Dommernes bok 7:12
Midianittene, amalekittene og alle østfolkene lå spredt i dalen, så mange som gresshopper, og deres kameler var uten tall, så mange som sandene ved havets bredde.
Midianittene, amalekittene og alle østfolkene lå spredt i dalen, så mange som gresshopper, og deres kameler var uten tall, så mange som sandene ved havets bredde.
Midjanittene og amalekittene og alle Østens folk lå i dalen, tallrike som gresshopper, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havet i mengde.
Midjan, Amalek og alle østlendingene lå i dalen, tallrike som gresshopper; kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets strand.
Midjan, amalekittene og alle Østens folk lå i dalen som en gresshoppesverm, så mange var de, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets strand.
Midjanittene, amalekittene, og alle fra Østen lå spredt ut i dalen som en gresshoppeflokk, og kamelene deres var utallige, så mange som sanden ved havets bredd.
Midianittene, amalekittene og alle østlendingene lå spredt i dalen, tallrike som gresshopper, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets bredd for mengde.
Og Midianittene, Amalekittene, og østlendingene lå i dalen som en mengde gresshopper; og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havet.
Midianittene, amalekittene og alle folkeslagene fra Østen lå i dalen som gresshopper i antall, og kamelene deres var utallige, som sanden ved havets bredd.
Midjanittene, amalekittene og alle folkene fra øst lå i dalen, tallrike som gresshopper, og kamelene deres var utallige, som sanden ved havets strand.
Og midianittene og amalekittene og alle østfolkene lå i dalen, tallrike som gresshopper; og deres kameler var utallige, som sanden ved havets bredd i mengde.
Midjanittene, amalekittene og alle østfolkene lå tett sammen i dalen, tallrike som gresshopper, og deres kameler var utallige, som sanden ved sjøkanten.
Og midianittene og amalekittene og alle østfolkene lå i dalen, tallrike som gresshopper; og deres kameler var utallige, som sanden ved havets bredd i mengde.
Midian, Amalek, and all the people of the east were lying in the valley as thick as locusts. Their camels were too numerous to count, like the sand on the seashore.
Midianittene, amalekittene og alle Østens barn lå i dalen, så tallrike som gresshopper. Kamelene deres var uten tall, som sanden på havets bredd i mengde.
Og Midianiterne og Amalekiterne og alle Folk af Øster havde lagt sig ned i Dalen som Græshopper i Mangfoldighed, og deres Kameler vare utallige, som Sandet, der er paa Havets Bred, i Mangfoldighed.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like grasshoppers for multitude; and their camels were without number, as the sand by the sea side for multitude.
Midianittene, amalekittene og alle folkene fra øst lå i dalen som gresshopper i tallrikhet, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets bredd i mengde.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay in the valley as numerous as locusts, and their camels were without number, as the sand by the seashore for multitude.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like grasshoppers for multitude; and their camels were without number, as the sand by the sea side for multitude.
Midianittene, amalekittene og alle østens barn lå strødd i dalen som gresshopper i mengde, og deres kameler var uten tall, som sanden ved sjøens strand i mengde.
Midianerne og amalekittene og alle østens menn lå i dalen, tallrike som gresshopper, og deres kameler var uten tall, som sanden ved havets bredd når det gjelder mengde.
Midianittene, amalekittene og alle barna i øst lå utstrakt i dalen som en gresshoppeflokk i mengde; og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets bredd i mengde.
Nå dekket midianittene, amalekittene og hele folket fra øst dalen som gresshopper, og kamelene deres var som sanden ved havets bredd, uten tall.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like locusts for multitude; and their camels were without number, as the sand which is upon the sea-shore {H3220} for multitude.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like grasshoppers for multitude; and their camels were without number, as the sand by the sea side for multitude.
And ye Madianites and Amalechites, and all the children of the south, had layed them selues beneth in the valley, as a multitude of greshoppers, and their Camels were not to be nombred for multitude, eue as the sonde on ye see shore.
And the Midianites, and the Amalekites and all they of the East, lay in the valley like grashoppers in multitude, and their camels were without nomber, as the sande which is by the sea side for multitude.
And the Madianites, the Amalekites, and all they of the east, lay along in the valley lyke a multitude of grashoppers, and their camelles were without numbre, euen as the sande by the sea syde in multitude.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like grasshoppers for multitude; and their camels [were] without number, as the sand by the sea side for multitude.
The Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like locusts for multitude; and their camels were without number, as the sand which is on the sea-shore for multitude.
and Midian and Amalek, and all the sons of the east are lying in the valley, as the locust for multitude, and of their camels there is no number, as sand which `is' on the sea-shore for multitude.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like locusts for multitude; and their camels were without number, as the sand which is upon the sea-shore for multitude.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like locusts for multitude; and their camels were without number, as the sand which is upon the sea-shore for multitude.
Now the Midianites and the Amalekites and all the people of the east were covering the valley like locusts; and their camels were like the sand by the seaside, without number.
The Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like locusts for multitude; and their camels were without number, as the sand which is on the seashore for multitude.
Now the Midianites, Amalekites, and the people from the east covered the valley like a swarm of locusts. Their camels could not be counted; they were as innumerable as the sand on the seashore.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Midjanittene ble sterke mot Israel. På grunn av dem laget Israels barn seg gjemmesteder i fjellene, huler og tilfluktssteder.
3Hver gang Israel sådde, kom midjanittene, amalekittene og folk fra Østen opp mot dem.
4De slo leir mot dem og ødela avlingen helt til Gaza. De etterlot ingen mat i Israel, heller ikke sau, okse eller esel.
5For de kom opp med sin buskap og sine telt som en gresshoppehær. De og kamelene deres var uten tall. De kom inn i landet for å legge det øde.
6Israel ble svært fattige på grunn av midjanittene, og Israels barn ropte til Herren.
33Da samlet alle midjanittene, amalekittene og folkene fra Østen seg, krysset over og slo leir i Jisre'eldalen.
4Alle disse kongene kom sammen med hærene sine, folk som var like mange som sanden ved havets bredd, med hester og vogner i stort antall.
10Nå var Seba og Salmunna i Karkor, sammen med deres hær på omkring femten tusen menn, som var de eneste overlevende fra hele hæren til Østens sønner. Hundre og tjue tusen menn som bar sverd, var falt.
11Gideon dro opp veien mot de som bor i teltene, øst for Nobah og Jogbehah, og slo leiren som lå der trygg i tillit.
12Seba og Salmunna flyktet, men han forfulgte dem, og han tok de to kongene av Midian, Seba og Salmunna, til fange, og hele hæren ble kastet i forvirring.
1Jerubba'al, som også er Gideon, sto tidlig opp med hele den troppen som var med ham. De slo leir ved Harodskilden, mens midianittenes leir hadde plass nord for Gibeat-Moreh i dalen.
2Herren sa til Gideon: 'Troppen som er med deg, er for stor til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, ellers vil Israel kunne skryte overfor meg og si at det var deres egen hånd som reddet dem.'
3Derfor, rop nå ut foran folkets ører: 'Den som er redd og engstelig, kan vende hjem igjen.' Omtrent tjue to tusen menn vendte tilbake, mens ti tusen ble igjen.
4Herren sa til Gideon: 'Det er fortsatt for mange menn. Ta dem ned til vannet, og jeg vil prøve dem for deg der. De jeg sier skal gå med deg, skal gå med deg, og hver den jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gå.'
13Da Gideon kom dit, var det en mann som fortalte sin venn om en drøm han hadde hatt: 'Jeg drømte om en byggkake som kom rullende ned i midianittenes leir. Den traff et telt så det veltet og lå flatt.'
14Hans venn svarte: 'Dette kan ikke bety annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.'
15Da Gideon hørte drømmen og tydningen av den, tilba han. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: 'Stå opp, for Herren har gitt midianittenes leir i deres hender.'
11Så vil du høre hva de sier, og etterpå vil du få styrke til å gå ned til leiren.' Han gikk ned sammen med tjeneren Pura til utkanten av de væpnede mennene som var i leiren.
7Herren sa til Gideon: 'Med de tre hundre menn som lepjet, vil jeg redde dere og gi midianittene i din hånd. La resten av troppen gå hver til sitt sted.'
8Så tok de forsyningene og trompetene fra folkets hender. Alle de andre israelittene ble sendt til sine telt, men de tre hundre mennene beholdt han hos seg. Midianittenes leir lå nedenfor i dalen.
9Den natten sa Herren til ham: 'Reis deg og gå ned til leiren, for jeg har overgitt den i din hånd.'
21Hver mann stod på sin plass rundt leiren, men alle i leiren begynte å løpe. De skrek og flyktet.
22Da de tre hundre trompetene lød, satte Herren hver manns sverd mot hans kamerat over hele leiren. Leiren flyktet til Bet Hashitta, mot Serera, til grensen av Abel Mehola ved Tabbath.
23Menn fra Israel ble kalt ut fra Naftali, fra Asjer og fra hele Manasse, og de forfulgte midianittene.
24Gideon sendte bud ut over hele Efraims fjellområde og sa: 'Kom ned mot midianittene og avskjær dem ved vannkildene helt til Bet Bara og Jordan!' Efraims menn ble kalt ut, og de avskar vannene helt til Bet Bara og Jordan.
25De tok to av midianitthøvdingene, Oreb og Zeeb. De drepte Oreb ved Oreb-klippen og Zeeb ved Zeeb-vinpressen. De forfulgte midianittene og brakte hodene av Oreb og Zeeb til Gideon fra den andre siden av Jordan.
21De tok deres buskap: 50 000 kameler, 250 000 sauer, 2 000 esler og 100 000 mennesker.
5Filisterne samlet seg til kamp mot Israel med tretti tusen vogner og seks tusen ryttere og en hær som var tallrik som sanden på havets bredde. De dro opp og slo leir i Mikmas, øst for Bet Aven.
21Da sa Seba og Salmunna: «Stå du frem og slag oss i hel, for som mannen er, så er hans styrke.» Gideon sto frem og drepte Seba og Salmunna, og han tok måneformede smykker som var på deres kamelers hals.
7Jeg så Kusjans telt i nød; teltene i Midjans land ble rystet.
27Israels barn ble mønstret, forsynt med mat og dro ut mot dem. Israels barn slo leir foran dem som to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.
6For Herren hadde latt lyden av vogner, hester og en stor hær høres i arameernes leir, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leiet hittittenes og egypternes konger mot oss for å angripe oss!
7Så de brøt opp og flyktet i skumringen og lot leiren stå slik den var, med hester og esler, og de flyktet for sine liv.
4Gideon kom til Jordan og krysset over, sammen med de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men fremdeles i forfølgelse.
23De feller hennes skog, sier Herren, som er ugjennemtrengelig; for de er flere enn gresshopper, og de har ingen tall.
1Dette viste Herren Gud meg: Se, Han skapte gresshopper da den sene veksten begynte å spire etter kongens slåttegang.
11Herrens engel kom og satte seg under eiken i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser-ætten. Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
28Så ble Midian ydmyket for Israels barn og løftet ikke lenger sitt hode. Landet hadde fred i førti år i Gideons dager.
34Han talte, og det kom gresshopper, og unglokuster uten tall.
3372 000 storfe,
14Gresshoppene kom opp over hele Egyptens land og slo seg ned i hele Egyptens grense i en voldsom mengde; aldri før har det vært slike gresshopper, og det vil heller aldri bli det igjen.
26Vekten av gulleørene han hadde bedt om, var tusen og sju hundre sekel gull, foruten de måneformede smykkene, de hengende kjedene og de purpurfargede klærne som kongene av Midian hadde båret, og foruten halsringene som var på deres kameler.