Dommernes bok 7:2
Herren sa til Gideon: 'Troppen som er med deg, er for stor til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, ellers vil Israel kunne skryte overfor meg og si at det var deres egen hånd som reddet dem.'
Herren sa til Gideon: 'Troppen som er med deg, er for stor til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, ellers vil Israel kunne skryte overfor meg og si at det var deres egen hånd som reddet dem.'
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midjanittene i deres hånd. Ellers vil Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil gi Midjan i deres hånd; ellers kunne Israel gjøre seg stor mot meg og si: min egen hånd har frelst meg.
Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Da sa Herren til Gideon: 'Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi Midjan i deres hender, ellers vil Israel si: Min egen hånd har frelst meg.'
Og Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender. Israel kunne da rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Og Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi Midianittene i deres hender, ellers kan Israel opphøye seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: De folk du har med deg, er for mange til at jeg kan gi midianittene i deres hender. Israel må ikke skryte av seg selv mot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Herren sa til Gideon: "Det er for mange folk med deg til at jeg vil gi midjanittene i deres hånd. Ellers kan Israel bli hovmodig mot meg og si: 'Det var vår egen styrke som frelste oss.'"
Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.
Og Herren talte til Gideon: 'Folkene som er med deg, er altfor mange for at jeg skal overlevere midjanittene i deres hender, for at Israel ikke skal skryte og si: «Min egen hånd har frelst meg.»'
Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.
The LORD said to Gideon, "You have too many people with you for me to hand Midian over to them, lest Israel boast against me, claiming, 'My own strength has delivered me.'
Herren sa til Gideon: «Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi Midianittene i deres hånd, for da vil Israel kunne skryte av at de selv har reddet seg.»
Og Herren sagde til Gideon: Folket er flere, som er med dig, end at jeg skulde give Midianiterne i deres Haand, at Israel ikke skal rose sig imod mig og sige: Min Haand haver frelst mig.
And the LORD said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hands, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
Og Herren sa til Gideon: Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi midianittene i deres hender, ellers vil Israel skryte mot meg og si: Min egen hånd har reddet meg.
And the LORD said to Gideon, The people with you are too many for me to hand the Midianites over to you, lest Israel boast against me, saying, My own hand has saved me.
And the LORD said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hands, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg imot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midianerne i deres hender, for at Israel ikke skal skryte overfor meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Og Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal skryte mot meg og si: ‘Min egen hånd har frelst meg.’»
Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg. Dersom jeg gir midianittene i deres hender, vil de bli hovmodige og si: 'Vi har reddet oss selv.'»
But the LORDE sayde vnto Gedeon: The people that be with ye are to many for me to delyuer Madian into their hande, lest Israel boost them selues agaynst me, and saye: My hande hath delyuered me.
And the Lord said vnto Gideon, The people that are with thee, are too many for me to giue the Midianites into their hands, lest Israel make their vaunt against me, and say, Mine hand hath saued mee.
And the Lord sayd vnto Gedeon: The people that are with thee, are to many for me to geue ye Madianites into their handes, lest Israel make their vaunt against me, and saye: Myne owne hand hath saued me.
And the LORD said unto Gideon, The people that [are] with thee [are] too many for me to give the Midianites into their hands, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
Yahweh said to Gideon, The people who are with you are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, My own hand has saved me.
And Jehovah saith unto Gideon, `Too many `are' the people who `are' with thee for My giving Midian into their hand, lest Israel beautify itself against Me, saying, My hand hath given salvation to me;
And Jehovah said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
And Jehovah said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
And the Lord said to Gideon, So great is the number of your people, that if I give the Midianites into their hands they will be uplifted in pride over me and will say, I myself have been my saviour.
Yahweh said to Gideon, "The people who are with you are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, 'My own hand has saved me.'
The LORD said to Gideon,“You have too many men for me to hand Midian over to you. Israel might brag,‘Our own strength has delivered us.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Derfor, rop nå ut foran folkets ører: 'Den som er redd og engstelig, kan vende hjem igjen.' Omtrent tjue to tusen menn vendte tilbake, mens ti tusen ble igjen.
4Herren sa til Gideon: 'Det er fortsatt for mange menn. Ta dem ned til vannet, og jeg vil prøve dem for deg der. De jeg sier skal gå med deg, skal gå med deg, og hver den jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gå.'
5Så førte han troppen ned til vannet. Herren sa til Gideon: 'Alle som lepjer vannet med tungen som en hund, skal du sette til side. Likeledes de som bøyer seg ned på knærne for å drikke.'
6Antallet av dem som lepjet vannet, ved å bringe hånden til munnen, var tre hundre menn. Resten av troppen bøyde seg ned på knærne for å drikke.
7Herren sa til Gideon: 'Med de tre hundre menn som lepjet, vil jeg redde dere og gi midianittene i din hånd. La resten av troppen gå hver til sitt sted.'
8Så tok de forsyningene og trompetene fra folkets hender. Alle de andre israelittene ble sendt til sine telt, men de tre hundre mennene beholdt han hos seg. Midianittenes leir lå nedenfor i dalen.
9Den natten sa Herren til ham: 'Reis deg og gå ned til leiren, for jeg har overgitt den i din hånd.'
36Gideon sa til Gud: «Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37se, da legger jeg en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg på fleecen alene og tørt på hele jorden rundt, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt.»
14Hans venn svarte: 'Dette kan ikke bety annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.'
15Da Gideon hørte drømmen og tydningen av den, tilba han. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: 'Stå opp, for Herren har gitt midianittenes leir i deres hender.'
16Han delte de tre hundre mennene i tre grupper. Han ga dem alle trompeter og tomme krukker med fakler inne i krukkene.
17Han sa til dem: 'Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg.'
18Når jeg og alle de med meg blåser i trompetene, da skal også dere blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!'
19Gideon og de hundre mennene som var med ham, kom til utkanten av leiren ved begynnelsen av midtvakten, akkurat da de hadde stilt ut vaktpostene. De blåste i trompetene og brakk krukkene de hadde i hendene.
20De tre gruppene blåste i trompetene og slo i stykker krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og trompetene i høyre hånd for å blåse i dem og ropte: 'Sverd for Herren og for Gideon!'
11Herrens engel kom og satte seg under eiken i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser-ætten. Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: «Herren er med deg, du veldige kriger!»
13Da sa Gideon til ham: «Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underfulle gjerninger som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.»
14Herren ventet seg mot ham og sa: «Gå i denne din kraft, og frels Israel fra midjanittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
15Han svarte: «Å, min herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
16Herren sa til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.»
1Jerubba'al, som også er Gideon, sto tidlig opp med hele den troppen som var med ham. De slo leir ved Harodskilden, mens midianittenes leir hadde plass nord for Gibeat-Moreh i dalen.
22Da sa Israels menn til Gideon: «Regjer over oss, du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midians hånd.»
23Men Gideon sa til dem: «Jeg vil ikke regjere over dere, og min sønn skal heller ikke regjere over dere. Herren skal regjere over dere.»
3Gud har gitt Midians førere, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?» Da han sa dette, ble deres sinne mot ham dempet.
4Gideon kom til Jordan og krysset over, sammen med de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men fremdeles i forfølgelse.
22Da de tre hundre trompetene lød, satte Herren hver manns sverd mot hans kamerat over hele leiren. Leiren flyktet til Bet Hashitta, mot Serera, til grensen av Abel Mehola ved Tabbath.
23Menn fra Israel ble kalt ut fra Naftali, fra Asjer og fra hele Manasse, og de forfulgte midianittene.
24Gideon sendte bud ut over hele Efraims fjellområde og sa: 'Kom ned mot midianittene og avskjær dem ved vannkildene helt til Bet Bara og Jordan!' Efraims menn ble kalt ut, og de avskar vannene helt til Bet Bara og Jordan.
25De tok to av midianitthøvdingene, Oreb og Zeeb. De drepte Oreb ved Oreb-klippen og Zeeb ved Zeeb-vinpressen. De forfulgte midianittene og brakte hodene av Oreb og Zeeb til Gideon fra den andre siden av Jordan.
27Da tok Gideon ti menn av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet for sin fars hus og for mennene i byen, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
11Så vil du høre hva de sier, og etterpå vil du få styrke til å gå ned til leiren.' Han gikk ned sammen med tjeneren Pura til utkanten av de væpnede mennene som var i leiren.
12Midianittene, amalekittene og alle østfolkene lå spredt i dalen, så mange som gresshopper, og deres kameler var uten tall, så mange som sandene ved havets bredde.
22Da forsto Gideon at det var Herrens engel. Gideon sa: «Ve meg, Herre Herren, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
33Da samlet alle midjanittene, amalekittene og folkene fra Østen seg, krysset over og slo leir i Jisre'eldalen.
34Herrens Ånd kom over Gideon. Han blåste i hornet, og Abiesers slekt samlet seg bak ham.
7Gideon svarte: «Derfor, når Herren gir Seba og Salmunna i min hånd, vil jeg slå dere med ørkenens torner og brier.»
47Og alle som er samlet her, skal forstå at det ikke er med sverd eller spyd Herren frelser. For slaget tilhører Herren, og han vil overgi dere i våre hender.
17Om du sier i hjertet: "Disse folkeslagene er mange, hvordan kan jeg drive dem bort?"
17for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv for å redde dere fra midjanittene,
11Gideon dro opp veien mot de som bor i teltene, øst for Nobah og Jogbehah, og slo leiren som lå der trygg i tillit.
2Jefta svarte dem: «Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg ropte til dere om hjelp, men dere reddet meg ikke fra dem.»
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, risikerte jeg mitt eget liv og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
7Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
1Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overgav dem til midjanittene i sju år.
2Midjanittene ble sterke mot Israel. På grunn av dem laget Israels barn seg gjemmesteder i fjellene, huler og tilfluktssteder.
2Hevn Israels barns sak på midianittene. Etter dette vil du bli samlet til ditt folk.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: «Kongen, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med noen av Efraims sønner.»
28Så ble Midian ydmyket for Israels barn og løftet ikke lenger sitt hode. Landet hadde fred i førti år i Gideons dager.