Dommernes bok 8:3
Gud har gitt Midians førere, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?» Da han sa dette, ble deres sinne mot ham dempet.
Gud har gitt Midians førere, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?» Da han sa dette, ble deres sinne mot ham dempet.
Gud har gitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd; hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere? Da la deres vrede seg mot ham da han sa dette.
I deres hånd gav Gud Midjans høvdinger, Oreb og Se’eb. Hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere?» Da la sinnet deres seg mot ham da han sa dette.
Gud gav Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da la deres sinne seg mot ham da han sa dette.
Gud overga Midjans høvdinger Oreb og Zeeb i deres hender; hva har jeg oppnådd i forhold til dere?» Etter at han hadde sagt dette, ble de mer tilfredse med ham.
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da avtok deres vrede mot ham da han talte slik.
Gud har overgitt prinsene av Midian, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjort i forhold til dere? Deres sinne avtok mot ham da han sa dette.
Gud ga midianitthøvdingene Oreb og Seeb i deres hender. Hva har jeg gjort i forhold til dere? Da han sa dette, roet deres sinne seg.
Gud har gitt over Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?" Da roet deres vrede seg mot ham når han sa dette.
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Deres sinne stilnet da han sa dette.
Gud har overgitt midjanittenes ledere, Oreb og Zeeb, i deres hender; hva kunne jeg da ha gjort sammenlignet med dere? Da roet deres vrede seg over ham.
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Deres sinne stilnet da han sa dette.
God gave the leaders of Midian—Oreb and Zeeb—into your hands. What was I able to do compared to you?' At this, their anger toward him subsided when he said this.
Gud har gitt Midjans fyrster til deres hånd – Oreb og Ze'eb. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere?» Da hans ord falt, ble deres sinne mot ham mildere.
Gud har givet Midianiternes Fyrster, Oreb og Seeb, i eders Haand, og hvad formaaer jeg at gjøre, som I? Der han havde sagt det Ord, da lod deres (hastige) Aand af fra ham.
God hath delivered into your hands the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison of you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
Gud har overgitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da hørte de hans ord og la vreden mot ham bort.
God has delivered into your hands the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison to you? Then their anger was pacified toward him when he said that.
God hath delivered into your hands the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison of you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da hans tale dempet deres sinne mot ham.
Gud har gitt Oreb og Seeb, Midians ledere, i deres hånd; hva kunne jeg oppnå i forhold til dere?' Da roet sinnet deres seg, da han sa dette.
Gud har gitt dere Midians fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da ble deres vrede mot ham dempet, da han sa dette.
Gud har gitt Oreb og Zeeb, Midjans høvdinger, i deres hender; hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere? Da han sa dette, ble de roligere i sinnet mot ham.
God hath delyuered ye prynces of the Madianites Oreb and Zeb in to youre hande, how coulde I do that ye haue done? Whaa he had sayde this, their blast was swaged from him.
God hath deliuered into your handes the princes of Midian, Oreb & Zeeb: and what was I able to do in comparison of you? & when he had thus spoken, then their spirits abated toward him.
God hath delyuered into your handes the lordes of Madian, Oreb and Zeb: And what was I able to do lyke as you haue done? And then their spirites abated from of him, when he had sayde that.
God hath delivered into your hands the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison of you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
God has delivered into your hand the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison with you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
Into your hand hath God given the heads of Midian, Oreb and Zeeb; and what have I been able to do like you?' Then their temper desisted from off him in his speaking this thing.
God hath delivered into your hand the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison with you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
God hath delivered into your hand the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison with you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
God has given into your hands the chiefs of Midian, Oreb and Zeeb; what have I been able to do in comparison with you? And when he said this, their feeling about him became kinder.
God has delivered into your hand the princes of Midian, Oreb and Zeeb! What was I able to do in comparison with you?" Then their anger was abated toward him, when he had said that.
It was to you that God handed over the Midianite generals, Oreb and Zeeb! What did I accomplish to rival that?” When he said this, they calmed down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot Midian?» Og de kranglet heftig med ham.
2Han svarte dem: «Hva har jeg gjort i forhold til dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Abiesers vinhøst?
24Gideon sendte bud ut over hele Efraims fjellområde og sa: 'Kom ned mot midianittene og avskjær dem ved vannkildene helt til Bet Bara og Jordan!' Efraims menn ble kalt ut, og de avskar vannene helt til Bet Bara og Jordan.
25De tok to av midianitthøvdingene, Oreb og Zeeb. De drepte Oreb ved Oreb-klippen og Zeeb ved Zeeb-vinpressen. De forfulgte midianittene og brakte hodene av Oreb og Zeeb til Gideon fra den andre siden av Jordan.
1Jerubba'al, som også er Gideon, sto tidlig opp med hele den troppen som var med ham. De slo leir ved Harodskilden, mens midianittenes leir hadde plass nord for Gibeat-Moreh i dalen.
2Herren sa til Gideon: 'Troppen som er med deg, er for stor til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, ellers vil Israel kunne skryte overfor meg og si at det var deres egen hånd som reddet dem.'
4Gideon kom til Jordan og krysset over, sammen med de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men fremdeles i forfølgelse.
5Og han sa til mennene i Sukkot: «Gi, vær så snill, brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Seba og Salmunna, kongene av Midian.»
6Men lederne av Sukkot svarte: «Har du allerede Seba og Salmunna i din hånd, så vi skulle gi brød til dine soldater?»
7Gideon svarte: «Derfor, når Herren gir Seba og Salmunna i min hånd, vil jeg slå dere med ørkenens torner og brier.»
8Han gikk derfra opp til Penuel og sa det samme til dem. Men mennene i Penuel svarte ham slik mennene i Sukkot hadde svart.
11Herrens engel kom og satte seg under eiken i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser-ætten. Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: «Herren er med deg, du veldige kriger!»
13Da sa Gideon til ham: «Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underfulle gjerninger som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.»
14Herren ventet seg mot ham og sa: «Gå i denne din kraft, og frels Israel fra midjanittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
20Så sa han til sin eldste sønn Jeter: «Stå frem og drep dem.» Men den unge mannen dro ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en gutt.
21Da sa Seba og Salmunna: «Stå du frem og slag oss i hel, for som mannen er, så er hans styrke.» Gideon sto frem og drepte Seba og Salmunna, og han tok måneformede smykker som var på deres kamelers hals.
22Da sa Israels menn til Gideon: «Regjer over oss, du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midians hånd.»
23Men Gideon sa til dem: «Jeg vil ikke regjere over dere, og min sønn skal heller ikke regjere over dere. Herren skal regjere over dere.»
24Gideon fortsatte: «La meg bare be dere om én ting: Hver av dere gir meg øreringen fra sitt bytte.» For de bar øreringer av gull, siden de var ismaelitter.
14Hans venn svarte: 'Dette kan ikke bety annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.'
15Da Gideon hørte drømmen og tydningen av den, tilba han. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: 'Stå opp, for Herren har gitt midianittenes leir i deres hender.'
7Herren sa til Gideon: 'Med de tre hundre menn som lepjet, vil jeg redde dere og gi midianittene i din hånd. La resten av troppen gå hver til sitt sted.'
8Så tok de forsyningene og trompetene fra folkets hender. Alle de andre israelittene ble sendt til sine telt, men de tre hundre mennene beholdt han hos seg. Midianittenes leir lå nedenfor i dalen.
9Den natten sa Herren til ham: 'Reis deg og gå ned til leiren, for jeg har overgitt den i din hånd.'
10Nå var Seba og Salmunna i Karkor, sammen med deres hær på omkring femten tusen menn, som var de eneste overlevende fra hele hæren til Østens sønner. Hundre og tjue tusen menn som bar sverd, var falt.
11Gideon dro opp veien mot de som bor i teltene, øst for Nobah og Jogbehah, og slo leiren som lå der trygg i tillit.
12Seba og Salmunna flyktet, men han forfulgte dem, og han tok de to kongene av Midian, Seba og Salmunna, til fange, og hele hæren ble kastet i forvirring.
13Da vendte Gideon, Joasj sønn, tilbake fra slaget via Heres-passet.
36Gideon sa til Gud: «Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt,
28Så ble Midian ydmyket for Israels barn og løftet ikke lenger sitt hode. Landet hadde fred i førti år i Gideons dager.
16Nå, hvis dere har handlet i sannhet og oppriktighet da dere gjorde Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel både mot Jerubba'al og hans hus og har behandlet ham som han fortjente,
17for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv for å redde dere fra midjanittene,
39Gideon sa til Gud: «La ikke din vrede bli opptent mot meg. La meg tale én gang til. Jeg vil bare prøve én gang til med fleecen: La det nå være tørt på fleecen alene, og la det være dugg på hele jorden rundt.»
17Han sa til dem: 'Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg.'
18Når jeg og alle de med meg blåser i trompetene, da skal også dere blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!'
2Jefta svarte dem: «Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg ropte til dere om hjelp, men dere reddet meg ikke fra dem.»
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, risikerte jeg mitt eget liv og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
18Deretter sa han til Seba og Salmunna: «Hva slags menn var det dere drepte på Tabor?» De svarte: «Som du er, var de. Hver og én så ut som en konges sønner.»
33Da samlet alle midjanittene, amalekittene og folkene fra Østen seg, krysset over og slo leir i Jisre'eldalen.
34Herrens Ånd kom over Gideon. Han blåste i hornet, og Abiesers slekt samlet seg bak ham.
29De sa til hverandre: «Hvem har gjort dette?» Da de undersøkte og spurte ut, fikk de høre: «Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.»
9Assur har også sluttet seg til dem; de er blitt en arm for Lots barn. Sela.
16Herren sa til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.»
11De ble ødelagt ved En-Dor og ble til gjødsel for jorden.
15Så kom han til mennene i Sukkot og sa: «Se, her er Seba og Salmunna, som dere hånte meg med og sa: 'Har du allerede Seba og Salmunna i din hånd, så vi skulle gi brød til dine utmattede menn?'»
22Da forsto Gideon at det var Herrens engel. Gideon sa: «Ve meg, Herre Herren, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
27Da tok Gideon ti menn av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet for sin fars hus og for mennene i byen, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
4Herren sa til Gideon: 'Det er fortsatt for mange menn. Ta dem ned til vannet, og jeg vil prøve dem for deg der. De jeg sier skal gå med deg, skal gå med deg, og hver den jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gå.'
11Så vil du høre hva de sier, og etterpå vil du få styrke til å gå ned til leiren.' Han gikk ned sammen med tjeneren Pura til utkanten av de væpnede mennene som var i leiren.