Klagesangene 1:17
Sion strekker ut sine hender uten noen til å trøste henne. Herren har pålagt Jakob at hans naboer skal være hans fiender; Jerusalem er blitt uren blant dem.
Sion strekker ut sine hender uten noen til å trøste henne. Herren har pålagt Jakob at hans naboer skal være hans fiender; Jerusalem er blitt uren blant dem.
Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.
Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.
Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herren har beordret at Jakobs naboer skal bli hans fiender; Jerusalem er blitt som uren blant dem.
Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herrens befaling til Jakob er at hans motstandere skal være rundt ham: Jerusalem er som en uønsket kvinne blant dem.
Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skulle bli hans motstandere. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
Sion strekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt at Jakob skal være omringet av sine fiender. Jerusalem er blitt en avsky blant dem.
Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
Sion strekker ut hendene sine, men ingen er der til å trøste henne; HERREN har befalt at Jakobs motstandere skal samles rundt ham. Jerusalem er som en menstruerende kvinne midt blant dem.
Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
Zion stretches out her hands, but there is no one to comfort her. The LORD has decreed for Jacob that his neighbors become his foes; Jerusalem has become an unclean thing among them.
Sion strekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt angrep over Jakob. Jerusalem har blitt som noe urent blant dem.
Zion udbreder sine Hænder, der er Ingen, som trøster den; Herren bød om Jakob, at de, (som vare) omkring ham, (skulde vorde) hans Modstandere; Jerusalem var som en ureen Qvinde imellem dem.
Zion spreadeth forth her hands, and there is none to comfort her: the LORD hath commanded concerning Jacob, that his adversaries should be round about him: Jerusalem is as a menstruous woman among them.
Sion strekker ut sine hender, og det er ingen som trøster henne: Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham: Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
Zion spreads forth her hands, and there is none to comfort her: the LORD has commanded concerning Jacob that his adversaries should be all around him: Jerusalem is like a menstruous woman among them.
Zion spreadeth forth her hands, and there is none to comfort her: the LORD hath commanded concerning Jacob, that his adversaries should be round about him: Jerusalem is as a menstruous woman among them.
Sion sprer ut hendene; det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt angående Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe ureint.
Sion har strakt ut sine hender, det er ingen som trøster henne. Herren har beordret mot Jakob at hans naboer skal bli hans fiender. Jerusalem har blitt uren blant dem.
Sion strekker ut sine hender; det er ingen som trøster henne; Herren har befalt om Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe urent.
Sions hender er utstrakt; hun har ingen trøster; Herren har gitt ordre til Jakobs angripere omkring ham: Jerusalem er blitt som en uren ting blant dem.
Sion casteth out hir hodes, and there is no man to comforte her. The LORDE hath layed the enemies rounde aboute Iacob, and Ierusalem is as it were a menstruous woma, in the myddest of them.
Zion stretcheth out her handes, and there is none to comfort her: the Lord hath appoynted the enemies of Iaakob rounde about him: Ierusalem is as a menstruous woman in the middes of them.
Sion casteth out her handes, and there is no man to comfort her, the Lorde hath layde the enemies rounde about Iacob, and Hierusalem is become abhomination in the middest of them.
Zion spreadeth forth her hands, [and there is] none to comfort her: the LORD hath commanded concerning Jacob, [that] his adversaries [should be] round about him: Jerusalem is as a menstruous woman among them.
Zion spreads forth her hands; there is none to comfort her; Yahweh has commanded concerning Jacob, that those who are round about him should be his adversaries: Jerusalem is among them as an unclean thing.
Spread forth hath Zion her hands, There is no comforter for her, Jehovah hath charged concerning Jacob, His neighbours `are' his adversaries, Jerusalem hath become impure among them.
Zion spreadeth forth her hands; there is none to comfort her; Jehovah hath commanded concerning Jacob, that they that are round about him should be his adversaries: Jerusalem is among them as an unclean thing.
Zion spreadeth forth her hands; there is none to comfort her; Jehovah hath commanded concerning Jacob, that they that are round about him should be his adversaries: Jerusalem is among them as an unclean thing.
Zion's hands are outstretched; she has no comforter; the Lord has given orders to the attackers of Jacob round about him: Jerusalem has become like an unclean thing among them.
Zion spreads forth her hands; there is none to comfort her; Yahweh has commanded concerning Jacob, that those who are around him should be his adversaries: Jerusalem is among them as an unclean thing.
פ(Pe)The Prophet Speaks: Zion spread out her hands, but there is no one to comfort her. The LORD has issued a decree against Jacob; his neighbors have become his enemies. Jerusalem has become like filthy garbage in their midst.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Herren har forkastet alle mine mektige menn i min midte. Han har kalt til seg en høytid mot meg for å knuse mine unge menn; Herren har tråkket som en vinpresse jomfruen datter av Juda.
16For dette gråter jeg, mine øyne renner over med vann. For en trøster, en som kan gjenopprette min sølv, er langt fra meg; mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
1Hvordan sitter byen ensom, byen som var full av folk. Hun er blitt som en enke, stor blant nasjonene, fyrstinne blant provinsene, hun er nå under tvang.
2Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover hennes kinn. Ingen trøster henne blant alle hennes elskede. Alle hennes venner har forrådt henne; de er blitt hennes fiender.
3Juda er gått i fangenskap på grunn av trelldom og stor elendighet. Hun sitter blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselens time.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle portene hennes er øde, prestene hennes sukker, jomfruene er bedrøvet, og hun selv er bitter.
5Hennes motstandere har fått overtaket, hennes fiender har det godt; for Herren har gjort henne sorgfull på grunn av hennes mange synder. Hennes barn er gått i fangenskap for fienden.
6Fra datterens Sion er all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, de går avmektige foran forfølgeren.
7Jerusalem minnes sitt liv i nød og landflyktighet, hvordan hun hadde store skatter i eldgamle dager. Da hennes folk falt for fienden, og ingen hjalp henne, så fiendene på henne og lo av hennes fall.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt en skam. Alle som aktet på henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet sattes på hennes hemmer, hun grenset ikke sin siste tid, og hun sank uforståelig dypt. Ingen trøster henne. Herre, se min nød, for fienden triumferer.
10Fienden har strakt ut hånden etter alle hennes skatter. Hun så at nasjoner kom inn i hennes helligdom – dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
9Hvorfor skriker du nå så høyt? Er det ingen konge hos deg, eller er din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
10Vri deg i smerte og skrik, datter av Sion, som en kvinne i fødsel. For nå må du forlate byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon. Der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg; de sier: 'Måtte hun bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.'
31For jeg hører en røst som fra en kvinne i nød, som fra en kvinne som føder sitt første barn, det er Sions datter som sukker, som brer ut hendene sine: 'Å, ve meg, for min sjel svinner i møte med morderne!'
10Datter Sions eldste sitter stille på bakken. De har strødd støv på hodene, kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene til bakken.
11Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på bakken over mitt folks dattersruin, når spedbarn og småbarn besvimer i byens gater.
18Ingen av alle sønnene hun fødte, leder henne, ingen holder henne i hånden, av alle sønnene hun oppfostret.
19To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
2Juda sørger, og portene deres er svake, de er i sorg på jorden, og ropet fra Jerusalem har steget opp.
19Hør ropet fra mitt folk fra et meget fjernt land: 'Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der?' Hvorfor har de provosert meg med sine utskårne bilder og fremmede avguder?
9For hennes sår er uhelbredelige. Det har nådd Judah, kommet til mitt folks port, til Jerusalem.
17Og du skal si til dem dette ordet: Må mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folk, er knust med et stort sår.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel vist avsky mot Sion? Hvorfor slår du oss så vi ikke kan bli helbredet? Vi ventet på fred, men det kom intet godt, på tid for helbredelse, men se, det er skrekk!
13Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg ved, så jeg kan trøste deg, jomfru Sions datter? For ditt sammenbrudd er stort som havet. Hvem kan helbrede deg?
8Herren har bestemt å ødelegge datter Sions mur. Han har strukket sitt måleinstrument og har ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han har fått voll og mur til å sørge, de svinner sammen.
8Klager som en jomfru, kledd i sekkelerret, for sin ungdoms ektemann.
5Hvem vil vise medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, og hvem vil vende seg for å spørre om hvordan det går med deg?
1Hvordan har Herren i sin vrede dekket datter Sion med mørke! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden og glemt sin fotskammel på sin vredes dag.
2Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger. I sin vrede har han revet ned datter Judas festninger, brakt dem til bakken og vanæret kongeriket og dets fyrster.
12Bryr dere dere om alt dere som går forbi? Se og merk dere om det er noen smerte som min, den som Herren har påført meg på hans vrede dag.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen over mitt folks datter.
7Deres land ligger i ruiner, deres byer er brent med ild, deres jorder fortærer fremmede rett foran deres øyne, en ødeleggelse som når fremmede har herjet.
8Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som et hus i en agurkmark, som en beleiret by.
18Deres hjerte ropte til Herren: Muren til datter Sion, la dine tårer renne som en bekk både dag og natt. Gi deg selv ingen hvile, la ikke øyets eple roe seg.
17De omringer henne som voktere på en mark, fordi hun vendte seg mot meg i opprør, sier Herren.
14Men Sion sa: Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg.
10Vårt hellige og strålende hus, der fedrene dine priste deg, er blitt oppbrent, og alle våre dyrebare ting er blitt til ruiner.
18For det høres klage fra Sion: Hvordan er vi ødelagt, vi er så skamfulle! Vi har forlatt landet, for de har kastet oss ut av våre boliger.
19Dere kvinner, hør Herrens ord og la deres ører motta hans ord! Lær deres døtre klage, og hver kvinne lære sin nabo klagesang.
17Rop igjen og si: Så sier Herren over hærskarene: 'Mine byer skal igjen flyte over av velstand, og Herren skal igjen trøste Sion og igjen utvelge Jerusalem.'
9Bryt ut i jubel, rop med glede sammen, dere Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
14Rens ditt hjerte fra ondskap, Jerusalem, for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal onde tanker bo i ditt indre?
26Hennes porter skal sørge og klage, og hun skal sitte tom på marken.
1Våkn opp, våkn opp, kle deg i din styrke, Sion, kle deg i dine vakre klær, Jerusalem, den hellige by. For aldri mer skal de uomskårne og urene komme inn i deg.
2Den vakre og bortskjemte, jeg har sammenlignet Sions datter med deg.
9Den som fødte sju har blitt utslitt, hennes liv er gått ut. Solen hennes er gått ned mens det ennå var dag, hun er skammet og ydmyket. Resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
15Og med stor vrede er jeg vred på de sorgløse nasjonene, for jeg var litt vred, men de økte ulykken.'