Klagesangene 1:18
Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte: Mine unge kvinner og mine unge menn gikk i fangenskap.
Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap.
Herren er rettferdig; jeg har vært ulydig mot hans ord. Hør, alle folk, og se på min lidelse; mine jomfruer og unge menn er blitt ført i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befaling: hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg; mine jomfruer og mine unge menn er blitt ført i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg var trassig mot hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte; mine jomfruer og mine unge menn er blitt bortført.
Herren er rettferdig, for jeg har trosset hans bud. Hør, alle folkeslag, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud; hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte; mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot Hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud; hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte; mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
The LORD is righteous, for I have rebelled against his word. Listen, all you peoples; look at my suffering. My young women and my young men have gone into captivity.
Herren er rettferdig, for jeg var i strid med hans ord. Hør, alle nasjoner, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
Herren, han er retfærdig, thi jeg var gjenstridig imod hans Mund; hører dog, alle Folk! og seer min Smerte; mine Jomfruer og mine unge Karle ere gaaede i Fængsel.
The LORD is righteous; for I have rebelled against his commandment: hear, I pray you, all people, and behold my sorrow: my virgins and my young men are gone into captivity.
Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befalinger: hør, jeg ber dere, alt folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
The LORD is righteous; for I have rebelled against his commandment: hear, I pray you, all people, and behold my sorrow: my virgins and my young men have gone into captivity.
The LORD is righteous; for I have rebelled against his commandment: hear, I pray you, all people, and behold my sorrow: my virgins and my young men are gone into captivity.
Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min lidelse, mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
Herren er rettferdig; for jeg har gått imot hans ordre: hør nå, alle dere folk, og se min smerte, mine jomfruer og mine unge menn har gått bort som fanger.
Jehovah is righteous; for I have rebelled against his commandment: Hear, I pray you, all ye peoples, and behold my sorrow: My virgins and my young men are gone into captivity.
The LORDE is rightuous, for I haue prouoked his countenaunce vnto anger. O take hede all ye people, and considre my heuynes: My maydens and my yonge men are led awaye in to captiuyte.
The Lorde is righteous: for I haue rebelled against his commandement: heare, I pray you, all people, and behold my sorowe: my virgins and my yong men are gone into captiuitie.
The Lorde is righteous, for I haue prouoked his countenaunce vnto anger, O take heede all ye people and consider my heauinesse, my maydens and my young men are led away into captiuitie.
The LORD is righteous; for I have rebelled against his commandment: hear, I pray you, all people, and behold my sorrow: my virgins and my young men are gone into captivity.
Yahweh is righteous; for I have rebelled against his commandment: Please hear all you peoples, and see my sorrow: My virgins and my young men are gone into captivity.
Righteous is Jehovah, For His mouth I have provoked. Hear, I pray you, all ye peoples, and see my pain, My virgins and my young men have gone into captivity.
Jehovah is righteous; for I have rebelled against his commandment: Hear, I pray you, all ye peoples, and behold my sorrow: My virgins and my young men are gone into captivity.
Jehovah is righteous; for I have rebelled against his commandment: Hear, I pray you, all ye peoples, and behold my sorrow: My virgins and my young men are gone into captivity.
The Lord is upright; for I have gone against his orders: give ear, now, all you peoples, and see my pain, my virgins and my young men have gone away as prisoners.
Yahweh is righteous; for I have rebelled against his commandment: Please hear all you peoples, and see my sorrow: My virgins and my young men are gone into captivity.
צ(Tsade)Jerusalem Speaks: The LORD is right to judge me! Yes, I rebelled against his commands. Please listen, all you nations, and look at my suffering! My young women and men have gone into exile.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Mine overtredelsers åk er sammenflettet av hans hånd. De kom opp på min nakke; han har svekket min styrke. Herren har gitt meg i hender; jeg kan ikke reise meg.
15Herren har forkastet alle mine mektige menn i min midte. Han har kalt til seg en høytid mot meg for å knuse mine unge menn; Herren har tråkket som en vinpresse jomfruen datter av Juda.
16For dette gråter jeg, mine øyne renner over med vann. For en trøster, en som kan gjenopprette min sølv, er langt fra meg; mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
17Sion strekker ut sine hender uten noen til å trøste henne. Herren har pålagt Jakob at hans naboer skal være hans fiender; Jerusalem er blitt uren blant dem.
1Hvordan sitter byen ensom, byen som var full av folk. Hun er blitt som en enke, stor blant nasjonene, fyrstinne blant provinsene, hun er nå under tvang.
2Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover hennes kinn. Ingen trøster henne blant alle hennes elskede. Alle hennes venner har forrådt henne; de er blitt hennes fiender.
3Juda er gått i fangenskap på grunn av trelldom og stor elendighet. Hun sitter blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselens time.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle portene hennes er øde, prestene hennes sukker, jomfruene er bedrøvet, og hun selv er bitter.
5Hennes motstandere har fått overtaket, hennes fiender har det godt; for Herren har gjort henne sorgfull på grunn av hennes mange synder. Hennes barn er gått i fangenskap for fienden.
6Fra datterens Sion er all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, de går avmektige foran forfølgeren.
11Alt hennes folk sukker, de leter etter brød. De har gitt sine dyrebare skatter for mat, for å holde liv i seg. Se, Herre, og merk deg hvordan jeg er blitt foraktet!
12Bryr dere dere om alt dere som går forbi? Se og merk dere om det er noen smerte som min, den som Herren har påført meg på hans vrede dag.
19Hør ropet fra mitt folk fra et meget fjernt land: 'Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der?' Hvorfor har de provosert meg med sine utskårne bilder og fremmede avguder?
8Klager som en jomfru, kledd i sekkelerret, for sin ungdoms ektemann.
19Jeg ropte til mine elskede; de har sveket meg. Mine prester og mine eldste visner i byen, mens de leter etter mat for å gjenopprette sitt liv.
20Se, Herre, for jeg er i nød; mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vrenger seg i meg. Jeg har vært svært opprørsk. Utendørs har sverdet fratatt barn; i huset, det råder død.
21Ung og gammel ligger på gaten, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har slaktet dem på din vredes dag, og du har ikke spart.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen over mitt folks datter.
17Og du skal si til dem dette ordet: Må mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folk, er knust med et stort sår.
18For det høres klage fra Sion: Hvordan er vi ødelagt, vi er så skamfulle! Vi har forlatt landet, for de har kastet oss ut av våre boliger.
19Dere kvinner, hør Herrens ord og la deres ører motta hans ord! Lær deres døtre klage, og hver kvinne lære sin nabo klagesang.
9Dere driver kvinner av mitt folk ut fra deres hjem som de elsker, fra deres barn tar dere min herlighet for alltid.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem. Han overlot dem til redsler, forferdelse og hån, slik dere selv ser.
9Våre fedre falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner ble bortført som fanger på grunn av dette.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt en skam. Alle som aktet på henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet sattes på hennes hemmer, hun grenset ikke sin siste tid, og hun sank uforståelig dypt. Ingen trøster henne. Herre, se min nød, for fienden triumferer.
17Men hvis dere ikke hører det, vil min sjel gråte i skjul på grunn av stoltheten. Øyet mitt vil gråte bittert, og det vil renne med tårer fordi Herrens flokk er tatt til fange.
13Derfor skal mitt folk gå i eksil på grunn av mangel på kunnskap; deres fornemme menn vil sulte, og mengden deres skal tørste.
2Juda sørger, og portene deres er svake, de er i sorg på jorden, og ropet fra Jerusalem har steget opp.
5Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt bort uten grunn, og de som hersker over dem roper triumferende, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn vanhelliget.
10Datter Sions eldste sitter stille på bakken. De har strødd støv på hodene, kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene til bakken.
11Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på bakken over mitt folks dattersruin, når spedbarn og småbarn besvimer i byens gater.
31Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel vist avsky mot Sion? Hvorfor slår du oss så vi ikke kan bli helbredet? Vi ventet på fred, men det kom intet godt, på tid for helbredelse, men se, det er skrekk!
13Derfor sier Herren: Spør blant folkene: Hvem har hørt slike ting? Jomfruen av Israel har gjort noe grusomt.
20Men, Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg overgitt min sak.
19Ve meg for mitt sammenbrudd! Min skade er uhelbredelig. Jeg sa: Dette er virkelig min lidelse, og jeg må bære den.
8Derfor vil jeg klage og jamre; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil lage sorg som sjakalene og gråt som strutsene.
9For hennes sår er uhelbredelige. Det har nådd Judah, kommet til mitt folks port, til Jerusalem.
7Du, Herre, har rettferdighet, mens vi står med skam i ansiktet som i dag, både judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, nær og fjern, i alle landene hvor du har drevet dem bort for deres troløshet mot deg.
15«Deres konge skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen,» sier Herren.
17De omringer henne som voktere på en mark, fordi hun vendte seg mot meg i opprør, sier Herren.
9Jeg vil bære Herrens vrede, for jeg har syndet mot ham, inntil han forsvarer min sak og utfører min rett. Han vil føre meg ut i lyset; jeg vil se hans rettferdighet.
16Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.
11Hør meg derfor, og send de fanger dere har tatt fra deres brødre, tilbake; for nå er Herrens vrede over dere.
8Derfor, kled dere i sekkestrie, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
26Mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske, lag sørgehyl som over et eneste barn, bitter klage, for plutselig skal ødeleggeren komme over oss.
28Ropet fra flyktninger og dem som unnslipper fra Babel kommer for å forkynne i Sion om HERRENS hevn, hevnen for hans tempel.
4Den dagen skal de bære frem en spott over dere og jamre en klagesang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Min folks arv er blitt skiftet om, hvordan tok han fra meg våre marker, han deler dem ut!