Klagesangene 2:21
Ung og gammel ligger på gaten, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har slaktet dem på din vredes dag, og du har ikke spart.
Ung og gammel ligger på gaten, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har slaktet dem på din vredes dag, og du har ikke spart.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn er falt for sverd. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
Ung og gammel ligger på jorden, de små gatene. Mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet; du har drept dem i din vredes dag, du har slaktet uten nåde. Sela.
Ung og gammel ligger på bakken ute; mine jomfruer og unge menn er falt ved sverdet. Du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet og ikke spart.
De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har drept dem på din vredens dag; du har drept, og ikke vist barmhjertighet.
Ung og gammel lå på jorden i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du drepte på din vredes dag, du slaktet, du sparte ikke.
Unge og gamle ligger på jorden i gatene. Mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept på din vredes dag, nedslaktet ikke spart.
De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har slaktet dem på din vredes dag; du har drept, og ikke hatt medlidenhet.
Unge og gamle ligger spredd på gatene; mine jomfruer og unge menn har falt for sverdet. Du tok deres liv på din vredes dag, du drepte uten å vise barmhjertighet.
De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har slaktet dem på din vredes dag; du har drept, og ikke hatt medlidenhet.
Young and old lie together in the dust of the streets; my young women and young men have fallen by the sword. You have slain them in the day of your anger; you have slaughtered them without pity.
Både ungdom og gammel ligger på jorden i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet uten nåde. Sela.
Der laae paa Jorden i Gaderne Ung og Gammel; mine Jomfruer og mine unge Karle ere faldne ved Sværdet; du ihjelslog paa din Vredes Dag, du slagtede, du sparede ikke.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men are fallen by the sword; thou hast sin them in the day of thine anger; thou hast killed, and not pitied.
Både unge og gamle ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverd. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet uten nåde.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men have fallen by the sword; You have slain them in the day of Your anger; You have killed, and not pitied.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men are fallen by the sword; thou hast slain them in the day of thine anger; thou hast killed, and not pitied.
Unge og gamle ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet og ikke vist noen nåde.
Unge som gamle ligger på jorden i utplassene, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet, du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet — du har ikke spart.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet: Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet, og ikke vist nåde.
De unge mennene og de gamle ligger utstrakt på jorden i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er blitt drept med sverdet: du har sendt død over dem på din vredes dag, forårsaket død uten medynk.
Yonge & olde lye behinde the stretes vpon the grounde, my maydens & yonge men are slayne with the swearde: whom thou in the daye of thy wrothfull indignacion hast put to death: Yee euen thou hast put them to death, & not spared them.
The yong and the olde lie on the ground in the streetes: my virgins and my yong men are fallen by the sworde: thou hast slaine them in the day of thy wrath: thou hast killed and not spared.
Young and olde lye thorowe the streetes vpon the grounde, my maydens and young men are slayne with the sworde, whom thou in the day of thy wrathfull indignation hast put to death, yea euen thou hast put them to death, and not spared them.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men are fallen by the sword; thou hast slain [them] in the day of thine anger; thou hast killed, [and] not pitied.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: You have killed them in the day of your anger; you have slaughtered, [and] not pitied.
Lain on the earth `in' out-places have young and old, My virgins and my young men have fallen by the sword, Thou hast slain in a day of Thine anger, Thou hast slaughtered -- Thou hast not pitied.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: Thou hast slain them in the day of thine anger; thou hast slaughtered, `and' not pitied.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: Thou hast slain them in the day of thine anger; Thou hast slaughtered, [and] not pitied.
The young men and the old are stretched on the earth in the streets; my virgins and my young men have been put to the sword: you have sent death on them in the day of your wrath, causing death without pity.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: You have killed them in the day of your anger; you have slaughtered, [and] not pitied.
ש(Sin/Shin) The young boys and old men lie dead on the ground in the streets. My young women and my young men have fallen by the sword. You killed them when you were angry; you slaughtered them without mercy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Du kalte mine redsler sammen som på en festdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De jeg pleide og oppfostret, ble fienden utryddet.
20Herre, se og betrakt hvem du har behandlet slik. Skal kvinner spise sine fruktbare barn, de små de bar på sine armer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes soldater skal bli stilnet den dagen, sier HERREN.
21Derfor, gi deres barn til hungersnød, og la dem falle for sverdet; la deres koner bli barnløse og enker, og la deres menn bli drept av plagene, la deres unge menn falle for sverdet i krig.
10Datter Sions eldste sitter stille på bakken. De har strødd støv på hodene, kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene til bakken.
11Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på bakken over mitt folks dattersruin, når spedbarn og småbarn besvimer i byens gater.
12De roper til mødrene: Hvor er korn og vin? Mens de besvimer som sårede i byens gater, når de utånder i deres mødres fang.
21Si: Så sier Herren: Menneskers kropper skal falle som gjødsel på markens overflate, som bunter bak høstmannen, uten at noen samler dem.
25Utenfor skal sverdet ramme og inne frykten, for unge menn og jomfruer, barn som dier og gråhårede menn.
26Derfor skal hennes unge menn falle på hennes gater, og alle hennes krigere skal omkomme på den dagen, sier Herren over hærskarene.
22Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg straffer dem; de unge mennene skal dø ved sverdet, deres sønner og døtre skal dø av sult.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
2Du som var full av støyende uro, en by av larm og jubel, dine døde er ikke drept med sverd, heller ikke falt i kamp.
6Dere har økt antallet av deres drepte i denne byen og fylt dens gater med døde.
9Dere driver kvinner av mitt folk ut fra deres hjem som de elsker, fra deres barn tar dere min herlighet for alltid.
3La ingen trekke buen sin, og la ingen reise seg i sitt pansrede brynje. Ha ingen medlidenhet med hennes unge menn. Utslett hele hæren hennes.
4De falne skal ligge i kaldeernes land, og de sårede i gatene hennes.
16Folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungeren og sverdet. Ingen skal begrave dem, ikke deres koner, ikke deres sønner og døtre. Jeg vil utøse deres ondskap over dem.
17Og du skal si til dem dette ordet: Må mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folk, er knust med et stort sår.
19To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
20Dine sønner ligger hjelpeløse, de ligger på alle gatehjørner som en hjort i et garn, fulle av Herrens vrede, din Guds harme.
5Til de andre sa han i mine ører: 'Gå gjennom byen etter ham og slå. Ha ingen medlidenhet, la ikke øynene deres spare noen.'
6Drep gammelt og ungt, jomfruer, barn og kvinner, men rør ikke ved noen som har tegnet på seg. Begynn ved min helligdom.' Så begynte de med de eldste som sto foran huset.
7Han sa til dem: 'Gjør huset urent, fyll forgårdene med drepte! Gå ut!' Så gikk de ut og slo folk i byen.
17Han sendte mot dem Kaldeernes konge, som slo deres unge menn med sverdet i deres hellige tempel, og han viste ingen medlidenhet, verken med unge eller jomfruer, gamle eller avfeldige. Alt ble overgitt i hans hånd.
15Herren har forkastet alle mine mektige menn i min midte. Han har kalt til seg en høytid mot meg for å knuse mine unge menn; Herren har tråkket som en vinpresse jomfruen datter av Juda.
2Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger. I sin vrede har han revet ned datter Judas festninger, brakt dem til bakken og vanæret kongeriket og dets fyrster.
6Så min vrede og harme ble utøst og brant i Judas byer og Jerusalems gater. De ble til ruiner og øde, som det er i dag.
7Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere en så stor ondskap mot deres egne sjeler, slik at dere utsletter menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
25Dine menn faller for sverd, og dine sterke i krig.
9Våre fedre falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner ble bortført som fanger på grunn av dette.
21Gjør klar for hans sønner en slakteplass for fedrenes synder, de skal ikke reise seg og ta landet i eie, eller fylle jordens overflate med byer.
8Klager som en jomfru, kledd i sekkelerret, for sin ungdoms ektemann.
17De unge menn i On og Pi-beset skal falle for sverdet, og deres kvinner skal bli ført bort i fangenskap.
21Du slaktet mine barn og overlot dem til å bli ofret til dem.
22I all din avskyelige praksis og utukt husket du ikke de dagene da du var ung, da du var naken og bar og lå og veltet deg i ditt blod.
24Hvis du låner penger til mitt folk, til den fattige blant deg, skal du ikke opptre som lånehai eller pålegge ham renter.
8Derfor, kled dere i sekkestrie, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
21Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, deres stolte styrke, deres øynenes fryd og deres sjels lengsel; deres sønner og døtre, som dere forlot, skal falle for sverdet.
5De er kommet for å kjempe mot kaldeerne og for å fylle dem med døde kropper av dem jeg har slått ned i min vrede og harme. Jeg har skjult mitt ansikt for denne byen på grunn av all deres ondskap.
20Midt blant sverdsedødene skal de falle. Sverdet er til henne og hele hennes mangfold vil bli trukket med.
12Bryr dere dere om alt dere som går forbi? Se og merk dere om det er noen smerte som min, den som Herren har påført meg på hans vrede dag.
19Men du er kastet ut av ditt gravsted som en avvist gren, kledd med de drepte, gjennomboret av sverd, de som synker ned til gravens steiner, som et trampet lik.
14Du skal ikke stå ved veikrysset for å utslette hans flyktninger, og du skal ikke utlevere hans overlevende på nødens dag.
8Deres enker har blitt flere enn sanden ved havet. Jeg har sendt mot dem en ødelegger ved høylys dag. På en gang har jeg latt terror ramme dem.
11Men Herrens vrede er fylt i meg, jeg er trett av å holde den inne. Jeg vil utøse den over barna på gaten og på rådet av unge menn, for både mann og kone, de gamle og fylt av dager, blir tatt til fange.
33På den dagen skal Herrens drepte ligge fra den ene enden av jorden til den andre. De blir ikke klaget over, samlet eller begravd. De skal være gjødsel på jordens overflate.
14Og jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, både fedre og sønner, sier Herren. Jeg vil ikke spare, ha medlidenhet eller miskunn fra å ødelegge dem.
17Herren har gjort hva han hadde til hensikt, han har oppfylt sitt ord som han ga befaling om i gamle dager. Han har revet ned uten medlidenhet, og han har latt fienden glede seg over deg, gitt dine motstandere makt.
26Mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske, lag sørgehyl som over et eneste barn, bitter klage, for plutselig skal ødeleggeren komme over oss.