Klagesangene 2:6
Han har ødelagt sin lystgårds hytte, ruinert sine forsamlingssteder. Herren har fått i glemsel i Sion festdager og sabbater, og i sin harme har han foraktet konge og prest.
Han har ødelagt sin lystgårds hytte, ruinert sine forsamlingssteder. Herren har fått i glemsel i Sion festdager og sabbater, og i sin harme har han foraktet konge og prest.
Han har med vold tatt bort sin hytte, som om det var en hagehytte; han har ødelagt sine forsamlingssteder. HERREN har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin brennende harme har han foraktet både konge og prest.
Han har lagt sin hytte øde som en hage, han ødela sitt møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
Han rev ned sitt telt som en hage, ødela sine samlingssteder. Herren lot folket glemme møtene og sabbaten i Sion, og i sin rasende vrede foraktet han konge og prest. Sela.
Han har voldelig tatt bort sitt tabernakel som om det var fra en hage, ødelagt sine møtesteder. Herren har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin voldsomme vrede foraktet kongen og presten.
Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som om det var fra en hage; han har ødelagt sine samlingssteder; Herren har latt de hellige festene og sabbatene bli glemt i Sion, og har foraktet både konge og prest i sin harme.
Og han har voldsomt revet ned sitt gjerde som en hage, ødelagt sin forsamling; Herren har latt folk glemme forsamling og sabbat i Sion, og foraktet konge og prest i sin rasende harme.
Han har ødelagt sin hytte som en hage, han har ødelagt sine møtesteder. Herren har latt både høytider og sabbater i Sion glemmes. I sin brennende vrede har han avvist konge og prest.
Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
Og han har med vold tatt bort hennes tabernakel, som om den var en del av en hage; han har ødelagt deres forsamlingssteder. Herren har latt de høytidelige festene og sabbatsdagene i Sion bli glemt, og i sin raseri foraktet han både kongen og presten.
Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
He has violently done away with his dwelling, as if it were a garden, destroying his appointed meeting place. The LORD has caused Zion to forget its appointed times and Sabbaths. In his fierce anger, he has despised king and priest alike.
Han rev ned som en hage sitt lerretsbolig; han har ødelagt sine møtesteder. Herren har fått til å glemme festene og sabbatene i Sion, og i sin ilskens vrede har han foraktet konger og prester. Sela.
Og han haver med Vold nedrevet sit Gjærde som en Haves, fordærvet sin Forsamling; Herren haver ladet glemme Forsamling og Sabbat i Zion, og foragtet Konge og Præst i sin Vredes Grumhed.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden: he hath destroyed his pces of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
Han har voldsomt tatt bort sin bolig som om det var en hage; han har ødelagt sitt menighetssted; Herren har gjort slutt på festdagene og sabbatene i Sion, og har foraktet, i sin vredes harme, både konge og prest.
And He has violently taken away His tabernacle, as if it were of a garden: He has destroyed His places of the assembly: the Lord has caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and has despised in the indignation of His anger the king and the priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden: he hath destroyed his places of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
Han har voldsomt fjernet sitt telt, som det var av en hage; han har ødelagt sin forsamlingsplass. Herren har fått høytid og sabbat til å bli glemt i Sion, og i sin vrede har han foraktet konge og prest.
Og han har rystet sin bolig som en hage, han har ødelagt sitt bestemte sted, Jehovah har glemt den bestemte tid og sabbat i Sion, og forakter i sin vrede konge og prest.
Og han har voldsomt tatt bort sin bolig, som om det var en hage; han har ødelagt sitt møtested: Herren har fått høytidssamling og sabbat til å bli glemt i Sion, og med indignasjon i sin vrede har han avvist kongen og presten.
Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som fra en hage; han har lagt sitt møtested øde: Herren har tatt bort minnet om fest og sabbat i Sion, og i sin vredes lidenskap står han mot konge og prest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he hath destroyed his place of assembly: Jehovah hath caused solemn assembly and sabbath to be forgotten in Zion, And hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden: he hath destroyed his places of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
Hir tabernacle (which was like a garden of pleasure) hath he destroyed: hir hie solepne feastes hath he put downe. The LORDE hath brought it so to passe, that the hie solempne feastes and Sabbathes in Sion, are clene forgotte. In his heuy displeasure hath he made the kynge & prestes to be despised.
For hee hath destroyed his Tabernacle, as a garden, hee hath destroyed his Congregation: the Lorde hath caused the feastes and Sabbathes to bee forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his wrath the King and the Priest.
His tabernacle as a garden hath he destroyed, his solempne meetinges hath he put downe: the Lord hath brought it so to passe that the hye solempne feastes and Sabbathes in Sion are cleane forgotten: in his heauy displeasure hath he dispised the kyng and priestes.
And he hath violently taken away his tabernacle, as [if it were of] a garden: he hath destroyed his places of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
He has violently taken away his tent, as if it were of a garden; he has destroyed his place of assembly: Yahweh has caused solemn assembly and Sabbath to be forgotten in Zion, Has despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And He shaketh as a garden His tabernacle, He hath destroyed His appointed place, Jehovah hath forgotten in Zion the appointed time and sabbath, And despiseth, in the indignation of His anger, king and priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he hath destroyed his place of assembly: Jehovah hath caused solemn assembly and sabbath to be forgotten in Zion, And hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he hath destroyed his place of assembly: Jehovah hath caused solemn assembly and sabbath to be forgotten in Zion, And hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he has violently taken away his tent, as from a garden; he has made waste his meeting-place: the Lord has taken away the memory of feast and Sabbath in Zion, and in the passion of his wrath he is against king and priest.
He has violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he has destroyed his place of assembly: Yahweh has caused solemn assembly and Sabbath to be forgotten in Zion, Has despised in the indignation of his anger the king and the priest.
ו(Vav) He destroyed his temple as if it were a vineyard; he destroyed his appointed meeting place. The LORD has made those in Zion forget both the festivals and the Sabbaths. In his fierce anger he has spurned both king and priest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Herren har forkastet sitt alter, disrespektert sin helligdom. Han har overgitt hennes palassers murer i fiendens hånd. De har brakt bråk i Herrens hus som på festdag.
8Herren har bestemt å ødelegge datter Sions mur. Han har strukket sitt måleinstrument og har ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han har fått voll og mur til å sørge, de svinner sammen.
9Hennes porter har sunket i jorden, han har ødelagt og knust bommene. Hennes konge og fyrster er blant folkene; det er ingen lov. Heller ikke hennes profeter finner en visjon fra Herren.
1Hvordan har Herren i sin vrede dekket datter Sion med mørke! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden og glemt sin fotskammel på sin vredes dag.
2Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger. I sin vrede har han revet ned datter Judas festninger, brakt dem til bakken og vanæret kongeriket og dets fyrster.
3Han har i brennende vrede hugget ned alle Israels makt. Han har trukket sin høyre hånd tilbake fra fienden og brent som en flammende ild i Jakob, rundt omkring.
4Han har spente sin bue som en fiende, med sin høyre hånd som en motstander. Han har drept alt som var til behagelig å se i datter Sions telt. Han har øst ut sin vrede som ild.
5Herren har blitt som en fiende, han har slukt Israel. Han har slukt alle dens palasser, ødelagt sine festninger og lagt økning av klage og jamring i datter Juda.
16HERRENS ansikt har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem; prester respekteres ikke, og eldste får ingen nåde.
8Mine hellige ting har du foraktet, og mine sabbater har du vanhelliget.
10Fienden har strakt ut hånden etter alle hennes skatter. Hun så at nasjoner kom inn i hennes helligdom – dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’
11Vil du forbli taus til alt dette, Herre? Vil du holde deg stille og la oss bli tynget ned i stor grad?
26Prestene hennes har forbrutt min lov, og vanhelliget mine hellige ting. De har ikke skilt mellom hellig og vanhellig, og har ikke gjort forskjell mellom urent og rent. Mine sabbater har de skjult sine øyne for, og jeg er vanhelliget blant dem.
37Deres fredelige enger har blitt lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
38Som en ung løve har han forlatt sitt dekke; og deres land har blitt ødelagt av den brutale sverdet og hans brennende vrede.
60Han forlot sin bolig i Shilo, teltet han hadde reist blant menneskene.
11HERREN har utøst sin vrede, han har øst ut sin brennende sinne; han tente en ild i Sion som fortærte dens grunnvoller.
12Måtte Herren utrydde fra Jakobs telt enhver som gjør dette, likesom den som kommer med offer til Herren, hærskarenes Gud.
13Dette er det annet dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke mer ser på offergaven og ikke lar seg formilde.
14Israel har glemt sin skaper og bygget seg palasser, og Juda har murt mange befestede byer. Derfor vil jeg sende ild i deres byer, og den skal fortære deres festninger.
4Den dagen skal de bære frem en spott over dere og jamre en klagesang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Min folks arv er blitt skiftet om, hvordan tok han fra meg våre marker, han deler dem ut!
9På den dagen skal deres sterke byer være som de forlatte stedene i de skogkledde høydene og på toppen av åsen, der de ble forlatt på grunn av Israels barn. Og av stedet skal det bli øde.
7De satte fyr på din helligdom, vanhelliget til jorden din bolig.
9Grødeoffer og drikkoffer er avskåret fra Herrens hus; prestene sørger, Herrens tjenere.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruiner, og tempelhøyden bli til en skog.
12Men dere vanhelliger det når dere sier: 'Herrens bord er besmittet, og dets frukt, dets mat, er foraktet.'
6Våre fedre var troløse og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham og vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og snudde ryggen til ham.
7De stengte dørene til forhallen, slukket lampene og brakte verken røkelse eller brennoffer til Israels Gud i helligdommen.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem. Han overlot dem til redsler, forferdelse og hån, slik dere selv ser.
11Derfor skal jeg ta tilbake mitt korn i dets tid og min nye vin i dens sesong. Jeg skal også ta bort min ull og lin, som var ment å dekke hennes nakenhet.
9Dere driver kvinner av mitt folk ut fra deres hjem som de elsker, fra deres barn tar dere min herlighet for alltid.
25Derfor brenner Herrens vrede mot sitt folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som avfall i gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle portene hennes er øde, prestene hennes sukker, jomfruene er bedrøvet, og hun selv er bitter.
12Herren vil sende menneskene langt bort, og det vil bli mye øde blant de gjenværende i landet.
13Bring ikke lenger nytteløse gaver, røkelsen er en vederstyggelighet for meg. Nymåne og sabbat, sammenkalling av sammenkomster - jeg tåler ikke urett i høytid.
13Bind sekkelerret om dere og sørg, dere prester! Hyl, dere som tjener alteret. Kom, tilbring natten i sekkelerret, dere som tjener min Gud! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
17Herren har gjort hva han hadde til hensikt, han har oppfylt sitt ord som han ga befaling om i gamle dager. Han har revet ned uten medlidenhet, og han har latt fienden glede seg over deg, gitt dine motstandere makt.
10Mange gjetere har ødelagt min vingård, de har trampet ned min del, de har gjort min ønskedrøm til en øde ørken.
11De har gjort den til en ødemark. Den sørger over meg, helt øde. Hele landet ligger øde, for ingen tar det til hjerte.
22Herren kunne ikke lenger tåle det onde i deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor ble deres land en øde og ødelagt plass, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
6Så min vrede og harme ble utøst og brant i Judas byer og Jerusalems gater. De ble til ruiner og øde, som det er i dag.
5Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, og på Herrens festdag?
38Dessuten har de gjort dette til meg: De har gjort mitt helligdom urent på den samme dagen og vanhelliget mine sabbater.
14Også alle prestene og folket gjorde mange overtredelser og fulgte alle de avskyelige praksisene til hedningene. De besmittet Herrens hus, som han hadde helliget i Jerusalem.
20Fra deres vakre pryd har de gjort deres avskyeligheter og motbydeligheter til; derfor har jeg gjort det urent for dem.
21Jeg vil gi det i hendene på fremmede som et bytte, og til de onde i landet som et plyndringsgods, og de skal vanhellige det.
7De har gjort min vinranke til en ødemark og min fikentre til fliser; de har helt strippet den og kastet den bort, grenene dens er blitt hvite.
27Men hvis dere ikke hører meg for å hellige sabbatsdagen, ved ikke å bære noen byrder og komme gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne en ild i dens porter, som skal fortære Jerusalems palasser og ikke bli slukket.
30For Juda-sønner har gjort det onde i mine øyne, sier Herren. De har satt sine motbydeligheter i huset som er kalt med mitt navn, for å gjøre det urent.