Klagesangene 4:5

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

De som spiste delikatesser ligger nå øde ute, og de som ble båret på purpur ligger i skitten.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Amos 6:3-7 : 3 Dere som skyver bort den onde dag og bringer voldens sete nær. 4 De som ligger på elfenbenssenger og strekker seg på sine divaner, som spiser lam fra flokken og kalver fra fjøset, 5 som improviserer på harpens strenger som David, og oppfinner instrumenter for musikk. 6 De som drikker vin fra store skåler og salver seg med den beste olje, men sørger ikke for Josefs ødeleggelse. 7 Derfor skal de nå føres i eksil blant de første eksilerte, og de som slenger seg på divaner, blir slutt på deres festmåltid.
  • Luk 7:25 : 25 Eller hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i myke klær? Se, de som går i praktfulle klær og lever i luksus, er i kongens slott.
  • Luk 15:16 : 16 Han lengtet etter å fylle sin mage med de fruktene svinene åt, men ingen ga ham noe.
  • Luk 16:19 : 19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde hver dag i prakt og luksus.
  • 1 Tim 5:6 : 6 Men den som lever i selvnytelse, er levende død.
  • 2 Sam 1:24 : 24 Israels døtre, sørg over Saul, han som kledde dere i purpur med prakten, som dekorerte deres klær med gull.
  • Job 24:8 : 8 Fra regnet i fjellene blir de våte, og uten ly klynger de seg til klippen.
  • Ordsp 31:21 : 21 Hun frykter ikke snø for sin husstand, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
  • Jes 3:16-26 : 16 Herren sa: «Fordi Sions døtre er hovmodige og går med utstrakt hals og forføreriske øyne, går med små, fjærende skritt og gjør anklene sine ringlende, 17 Skal Herren gjøre deres hode skallet og avdekke deres hemmeligheter.» 18 På den dagen skal Herren fjerne all prakt av deres ankelsmykker, pannebånd og halvmåneornamenter, 19 Øredobber, armbånd og slør, 20 Hodepryden, ankelsmykkene, beltene, parfymeflaskene og amulettene, 21 Ringene og neseringene, 22 De fine kappene, ytterklærne, hånddukene og veskene, 23 Sminkespeilene, lintøyet, turbanene og slørene. 24 Og det skal bli slik: i stedet for vellukt, skal det være stank; i stedet for belte, et tårebelte; i stedet for velordnede krøller, skallethet; i stedet for festdrakt, sekk med grovt tøy; et uttrykk for skjønnhetens forfall. 25 Dine menn faller for sverd, og dine sterke i krig. 26 Hennes porter skal sørge og klage, og hun skal sitte tom på marken.
  • Jes 24:6-9 : 6 Derfor har forbannelsen fortært jorden, og de som bor der, er blitt skyldige. Derfor er jordens innbyggere brent, og få mennesker er igjen. 7 Vinen sørger, vintreet visner, alle de med glede i hjertet sukker. 8 Gleden over trommene er slutt, lyden av de glade er forstummet, gleden av harpen er opphørt. 9 De drikker ikke vin med sang, sterk drikk blir bitter for dem som drikker den. 10 Kaosbyen er brutt sammen, hvert hus er stengt for inngang. 11 Det er rop etter vin i gatene, hele gleden er mørknet, jordens glede er borte. 12 Bare ødeleggelse er igjen i byen, og porten har blitt knust.
  • Jes 32:9-9 : 9 Stå opp, dere kvinner som er trygge, hør min røst! Døtre som føler dere sikre, lytt til mitt ord! 10 Om et år og noen dager skal dere som føler dere sikre, skjelve. For innhøstingen er forbi, og frukten kommer ikke. 11 Skjelv, dere bekymringsløse! Bli skremt, dere trygge kvinner! Ta av dere klærne og ta på dere saffer rundt midjen. 12 Bank på brystene for de elskede markene, for den fruktbare vinstokken. 13 På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, også over de glade hus og på den jublende by. 14 Palasset er forlatt, den travle byen er overgitt, åsen og vakttårnet er blitt til ensomhet for evig, en tilflukt for ville esler, en beitemark for flokker.
  • Jer 6:2-3 : 2 Den vakre og bortskjemte, jeg har sammenlignet Sions datter med deg. 3 Til henne kommer hyrder med sine flokker. De slår opp sine telt rundt henne, hver beiter med sin del.
  • Jer 9:21-22 : 21 Si: Så sier Herren: Menneskers kropper skal falle som gjødsel på markens overflate, som bunter bak høstmannen, uten at noen samler dem. 22 Så sier Herren: Ikke la den vise rose seg av sin visdom, ikke la den sterke rose seg av sin styrke, og ikke la den rike rose seg av sin rikdom.
  • Åp 18:7-9 : 7 Så mye hun har tilbedt seg selv og levd i luksus, gi henne like mye pine og sorg, for hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, og jeg er ikke enke og skal aldri se sorg.' 8 Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg, og hungersnød, og hun skal brennes opp av ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne. 9 Jordens konger, som har drevet utukt og levd overdådig med henne, skal gråte og slå seg for brystet når de ser røyken fra hennes brann.
  • 5 Mos 28:54-56 : 54 Den mest følsomme og finere mannen blant dere vil være grusom mot sin bror, mot konen han holder om i sin favn, og mot resten av sine barn som han har tilbake. 55 Han vil nekte å dele med noen av dem kjøttet av sine barn som han spiser, siden han ikke har noe annet igjen, på grunn av desperasjonen under beleiringen og nøden som dine fiender påfører deg ved byene dine. 56 Den mest følsomme og delikate kvinnen blant dere, som aldri før ville våge å sette foten på jorden av eleganse og følsomhet, vil være grusom mot mannen hun holder om i sin favn, mot sin sønn og datter.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 76%

    3Selv sjakaler byr sine unger die, men datteren av mitt folk har blitt grusom som strutser i ørkenen.

    4Diebarnets tunge klistrer seg til ganen av tørst. Barn ber om brød, men ingen deler ut til dem.

  • 74%

    8Nå er deres hud mørkere enn svart, deres kropp er ikke gjenkjent i gatene. Deres hud klamrer seg til deres bein, den er blitt tørr som tre.

    9De som ble drept med sverd er lykkeligere enn de som dør av sult; de visner bort, gjennomboret, fordi de mangler markens grøde.

    10Barmhjertige kvinners hender kokte sine egne barn; de ble mat for dem under mitt folks ødeleggelse.

  • 5De mette må tjene for brød, men de sultne slipper å hungre. Den barnløse føder sju barn, men hun som har mange barn, visner hen.

  • 6Min folks straff er større enn Sodomas synd, som ble ødelagt på et øyeblikk uten at noen hender rørte ved dem.

  • 4De som ligger på elfenbenssenger og strekker seg på sine divaner, som spiser lam fra flokken og kalver fra fjøset,

  • 72%

    9De river et foreldreløst barn fra brystet, og tar det fattiges pant.

    10De går omkring nakne uten klær, og sultne bærer de kornbånd.

    11De presser olje mellom murene, trampe i vinpressene, men lider tørst.

  • 71%

    11Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på bakken over mitt folks dattersruin, når spedbarn og småbarn besvimer i byens gater.

    12De roper til mødrene: Hvor er korn og vin? Mens de besvimer som sårede i byens gater, når de utånder i deres mødres fang.

  • Job 5:4-5
    2 vers
    71%

    4Hans sønner er langt fra å bli reddet, de blir knust ved byporten, og det er ingen som redder dem.

    5Den hungrige vil spise hans høst, selv fra mellom tornene, og de tørste sluker deres rikdom.

  • 17Da vil lam beite der som på sin egen mark, og fremmede vil ete blant de fete ruinene.

  • 14De vandret som blinde gatelangs, beiset av blod, mens ingen kunne berøre deres klær.

  • 3De er utmagrede av mangel og sult, flykter til den tørre ødemarken hvor intet annet enn ødeleggelse finnes.

  • 4De skal dø av smertefulle sykdommer, de skal ikke bli sørget over eller begravet, de skal ligge som gjødsel på jorden. De skal omkomme ved sverdet og av sult, og deres døde kropper skal bli til føde for himmelens fugler og markens dyr.

  • 70%

    19To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?

    20Dine sønner ligger hjelpeløse, de ligger på alle gatehjørner som en hjort i et garn, fulle av Herrens vrede, din Guds harme.

  • 11Alt hennes folk sukker, de leter etter brød. De har gitt sine dyrebare skatter for mat, for å holde liv i seg. Se, Herre, og merk deg hvordan jeg er blitt foraktet!

  • 5Folk skal undertrykkes, hver av sin neste, og gutten skal være frekk mot den gamle, den vanærte mot den ærefulle.

  • 14Du skal spise, men ikke bli mett, og din tomhet skal være i ditt indre. Du skal fjerne, men ikke redde, og det du redder, skal jeg gi til sverdet.

  • 5Ingen hadde medfølelse med deg eller tok seg av deg for å gjøre noe av dette av omsorg for deg. Du ble kastet ut på markens åpne område, foraktet på den dagen du ble født.

  • 30Og du som er herjet, hva vil du gjøre, selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med gylne smykker, selv om du øyensminker øynene dine? Forgjeves forskjønner du deg, dine elskere forakter deg, de vil søke ditt liv.

  • 4De har alle vendt seg bort, de er alle sammen fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.

  • 11Fordi dere trår den fattige ned og krever korngave av ham: Byggede hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; plantede herlige vingårder, men dere skal ikke drikke deres vin.

  • 10Også hun ble bortført i fangenskap. Også hennes småbarn knustes på alle gatehjørnene; for hennes æresmenn kastet de lodd, og alle hennes stormenn ble bundet i lenker.

  • 17Slik skal de mangle brød og vann, og den ene skal bli forferdet over den andre, og de skal visne bort på grunn av deres synd.

  • 10Plukk sølv, plukk gull! Det finnes ingen ende på skatten, rikdom av alle kostbare gjenstander.

  • 7De som tråkker på de fattiges hoder i støvet og bøyer rettferdighetens vei. En mann og hans far går til samme unge kvinne for å vanære mitt hellige navn.

  • 4Hør dette, dere som tråkker ned de fattige og søker å gjøre ende på de hjelpeløse i landet.

  • 7Derfor skal de nå føres i eksil blant de første eksilerte, og de som slenger seg på divaner, blir slutt på deres festmåltid.

  • 69%

    4De undertrykker de fattige fra veien, og de nødstilte i landet må gjemme seg.

    5Se, som villesees i ørkenen, går de ut i sitt arbeid, søker mat tidlig for barna sine.

  • 4Jorden sørger og visner, verden sykner bort og visner, de mektige folk på jorden blir svake.

  • 17For de spiser ondskapens brød og drikker voldens vin.

  • 11Kvinner i Sion har blitt vanæret, jomfruer i Judas byer.

  • 12Bank på brystene for de elskede markene, for den fruktbare vinstokken.

  • 8For alle bord er fulle av oppkast og skitt, så det ikke er plass.

  • 28Han bor i ødelagte byer, i hus hvor ingen bor, tiltenkt til ruiner.

  • 10De skal spise og ikke bli mette. De drev hor og skal ikke få flere barn, for de har sluttet å holde seg til Herren.

  • 19De skal kaste sitt sølv ut i gatene, og deres gull skal bli til avsky. Deres sølv og gull vil ikke kunne redde dem på Herrens vredes dag. De kan ikke mette sine sjeler eller fylle sine mager, for det har blitt en snublestein for deres synd.

  • 4Forstår de ingenting, alle ondsinnede, som eter mitt folk som om de eter brød og ikke kaller på Herren?

  • 8De lever av mitt folks synd, og lengter etter deres misgjerning.

  • 23Det finnes mye mat i de fattiges nypløyde jorde, men det er dem som omkommer uten rett.

  • 26Mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske, lag sørgehyl som over et eneste barn, bitter klage, for plutselig skal ødeleggeren komme over oss.

  • 28fete og frodige. De overgår seg selv i ondskap. De forsvarer ikke saken til de farløse for å gi dem fremgang, og de tar ikke rettferdig sak for de fattige.

  • 7Deres land ligger i ruiner, deres byer er brent med ild, deres jorder fortærer fremmede rett foran deres øyne, en ødeleggelse som når fremmede har herjet.