Klagesangene 4:5
De som spiste delikatesser ligger nå øde ute, og de som ble båret på purpur ligger i skitten.
De som spiste delikatesser ligger nå øde ute, og de som ble båret på purpur ligger i skitten.
De som levde fint, ligger øde på gatene; de som ble oppfostret i purpur, omfavner søppelhaugene.
De som spiste delikatesser, ligger øde i gatene; de som ble oppfostret i purpur, omfavner søppelhaugene.
De som spiste delikatesser, ligger øde på gatene; de som var oppfostret i purpur, omfavner søppelhauger.
De som tidligere nøt delikatesser, ligger nå på gaten; de som vokste opp i storhet, klamrer seg til søppelhaugene.
De som spiste delikat mat er fortapt i gatene; de som ble oppdratt i skarlagen omfavner søppelhaugene.
De som ble pleiet med delikate måltider er nå forlatt i gatene; de som ble oppdratt i skarlet omfavner avføring.
De som spiste delikat mat, ligger øde på gatene; de som vokste opp i purpur, omfavner nå asken.
De som pleide å spise delikatesser, ligger forlatt i gatene; de som vokste opp i purpur, klemmer om søppelhaugene.
De som pleide å spise fint, er nå ensomme i gatene; de som er oppdratt i purpur, omfavner nå søppeldynger.
De som en gang spiste med delikatesse, ligger nå forlatt i gatene; de som ble oppdratt i skarlagen, har blitt forvandlet til møkkhauger.
De som pleide å spise fint, er nå ensomme i gatene; de som er oppdratt i purpur, omfavner nå søppeldynger.
Those who once feasted on delicacies now lie desolate in the streets; those who were brought up in fine crimson embrace ash heaps.
De som en gang spiste delikatesser, ligger nå i gatene. De som vokste opp i purpur, omfavner nå askehauger.
De, som aade de nydelige (Retter), ere ødelagte paa Gaderne, de, som vare opfostrede i Skarlagen, de omfavne Skarnet.
They that did feed delicately are desote in the streets: they that were brought up in scarlet embrace dunghills.
De som fikk spise delikatesser, er fortapt i gatene. De som ble oppdratt i purpur, omfavner avfallshaugene.
Those who ate delicacies are desolate in the streets; those who were brought up in scarlet embrace dunghills.
They that did feed delicately are desolate in the streets: they that were brought up in scarlet embrace dunghills.
De som er vant med delikat mat er hjemløse i gatene; De som ble oppdratt i purpur omfavner søppelhaugene.
De som spiste delikatesser er i ødemarken alene, de som ble støttet av skarlagen har omfavnet møkkdynger.
De som spiste delikate retter er ensomme i gatene; De som ble oppdratt i skarlagen omfavner møddinger.
De som var vant til delikate retter visner bort i gatene: de som bar purpur som barn ligger strukket ut i støvet.
They that did feed delicately are desolate in the streets: They that were brought up in scarlet embrace dunghills.
They that did feed delicately are desolate in the streets: they that were brought up in scarlet embrace dunghills.
They that were wonte to fayre delicatly, perishe in the stretes: they that afore were brought vp in purple, make now moch of donge.
They that did feede delicately, perish in the streetes: they that were brought vp in skarlet, embrace the dongue.
They that were wont to fare delicatelye perishe in the streetes: they that afore were brought vp in purple, make nowe muche of doung.
They that did feed delicately are desolate in the streets: they that were brought up in scarlet embrace dunghills.
Those who did feed delicately are desolate in the streets: Those who were brought up in scarlet embrace dunghills.
Those eating of dainties have been desolate in out-places, Those supported on scarlet have embraced dunghills.
They that did feed delicately are desolate in the streets: They that were brought up in scarlet embrace dunghills.
They that did feed delicately are desolate in the streets: They that were brought up in scarlet embrace dunghills.
Those who were used to feasting on delicate food are wasted in the streets: those who as children were dressed in purple are stretched out on the dust.
Those who did feed delicately are desolate in the streets: Those who were brought up in scarlet embrace dunghills.
ה(He) Those who once feasted on delicacies are now starving to death in the streets. Those who grew up wearing expensive clothes are now dying amid garbage.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Selv sjakaler byr sine unger die, men datteren av mitt folk har blitt grusom som strutser i ørkenen.
4Diebarnets tunge klistrer seg til ganen av tørst. Barn ber om brød, men ingen deler ut til dem.
8Nå er deres hud mørkere enn svart, deres kropp er ikke gjenkjent i gatene. Deres hud klamrer seg til deres bein, den er blitt tørr som tre.
9De som ble drept med sverd er lykkeligere enn de som dør av sult; de visner bort, gjennomboret, fordi de mangler markens grøde.
10Barmhjertige kvinners hender kokte sine egne barn; de ble mat for dem under mitt folks ødeleggelse.
5De mette må tjene for brød, men de sultne slipper å hungre. Den barnløse føder sju barn, men hun som har mange barn, visner hen.
6Min folks straff er større enn Sodomas synd, som ble ødelagt på et øyeblikk uten at noen hender rørte ved dem.
4De som ligger på elfenbenssenger og strekker seg på sine divaner, som spiser lam fra flokken og kalver fra fjøset,
9De river et foreldreløst barn fra brystet, og tar det fattiges pant.
10De går omkring nakne uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
11De presser olje mellom murene, trampe i vinpressene, men lider tørst.
11Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på bakken over mitt folks dattersruin, når spedbarn og småbarn besvimer i byens gater.
12De roper til mødrene: Hvor er korn og vin? Mens de besvimer som sårede i byens gater, når de utånder i deres mødres fang.
4Hans sønner er langt fra å bli reddet, de blir knust ved byporten, og det er ingen som redder dem.
5Den hungrige vil spise hans høst, selv fra mellom tornene, og de tørste sluker deres rikdom.
17Da vil lam beite der som på sin egen mark, og fremmede vil ete blant de fete ruinene.
14De vandret som blinde gatelangs, beiset av blod, mens ingen kunne berøre deres klær.
3De er utmagrede av mangel og sult, flykter til den tørre ødemarken hvor intet annet enn ødeleggelse finnes.
4De skal dø av smertefulle sykdommer, de skal ikke bli sørget over eller begravet, de skal ligge som gjødsel på jorden. De skal omkomme ved sverdet og av sult, og deres døde kropper skal bli til føde for himmelens fugler og markens dyr.
19To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
20Dine sønner ligger hjelpeløse, de ligger på alle gatehjørner som en hjort i et garn, fulle av Herrens vrede, din Guds harme.
11Alt hennes folk sukker, de leter etter brød. De har gitt sine dyrebare skatter for mat, for å holde liv i seg. Se, Herre, og merk deg hvordan jeg er blitt foraktet!
5Folk skal undertrykkes, hver av sin neste, og gutten skal være frekk mot den gamle, den vanærte mot den ærefulle.
14Du skal spise, men ikke bli mett, og din tomhet skal være i ditt indre. Du skal fjerne, men ikke redde, og det du redder, skal jeg gi til sverdet.
5Ingen hadde medfølelse med deg eller tok seg av deg for å gjøre noe av dette av omsorg for deg. Du ble kastet ut på markens åpne område, foraktet på den dagen du ble født.
30Og du som er herjet, hva vil du gjøre, selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med gylne smykker, selv om du øyensminker øynene dine? Forgjeves forskjønner du deg, dine elskere forakter deg, de vil søke ditt liv.
4De har alle vendt seg bort, de er alle sammen fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
11Fordi dere trår den fattige ned og krever korngave av ham: Byggede hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; plantede herlige vingårder, men dere skal ikke drikke deres vin.
10Også hun ble bortført i fangenskap. Også hennes småbarn knustes på alle gatehjørnene; for hennes æresmenn kastet de lodd, og alle hennes stormenn ble bundet i lenker.
17Slik skal de mangle brød og vann, og den ene skal bli forferdet over den andre, og de skal visne bort på grunn av deres synd.
10Plukk sølv, plukk gull! Det finnes ingen ende på skatten, rikdom av alle kostbare gjenstander.
7De som tråkker på de fattiges hoder i støvet og bøyer rettferdighetens vei. En mann og hans far går til samme unge kvinne for å vanære mitt hellige navn.
4Hør dette, dere som tråkker ned de fattige og søker å gjøre ende på de hjelpeløse i landet.
7Derfor skal de nå føres i eksil blant de første eksilerte, og de som slenger seg på divaner, blir slutt på deres festmåltid.
4De undertrykker de fattige fra veien, og de nødstilte i landet må gjemme seg.
5Se, som villesees i ørkenen, går de ut i sitt arbeid, søker mat tidlig for barna sine.
4Jorden sørger og visner, verden sykner bort og visner, de mektige folk på jorden blir svake.
17For de spiser ondskapens brød og drikker voldens vin.
11Kvinner i Sion har blitt vanæret, jomfruer i Judas byer.
12Bank på brystene for de elskede markene, for den fruktbare vinstokken.
8For alle bord er fulle av oppkast og skitt, så det ikke er plass.
28Han bor i ødelagte byer, i hus hvor ingen bor, tiltenkt til ruiner.
10De skal spise og ikke bli mette. De drev hor og skal ikke få flere barn, for de har sluttet å holde seg til Herren.
19De skal kaste sitt sølv ut i gatene, og deres gull skal bli til avsky. Deres sølv og gull vil ikke kunne redde dem på Herrens vredes dag. De kan ikke mette sine sjeler eller fylle sine mager, for det har blitt en snublestein for deres synd.
4Forstår de ingenting, alle ondsinnede, som eter mitt folk som om de eter brød og ikke kaller på Herren?
8De lever av mitt folks synd, og lengter etter deres misgjerning.
23Det finnes mye mat i de fattiges nypløyde jorde, men det er dem som omkommer uten rett.
26Mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske, lag sørgehyl som over et eneste barn, bitter klage, for plutselig skal ødeleggeren komme over oss.
28fete og frodige. De overgår seg selv i ondskap. De forsvarer ikke saken til de farløse for å gi dem fremgang, og de tar ikke rettferdig sak for de fattige.
7Deres land ligger i ruiner, deres byer er brent med ild, deres jorder fortærer fremmede rett foran deres øyne, en ødeleggelse som når fremmede har herjet.