3 Mosebok 5:4
Eller hvis noen sverger ved uforsiktig å uttale med leppene det som er ondt eller godt, uansett hva en mann lettvint sier med en ed, og han blir det ikke var, når han blir klar over det, vil han være skyldig i noen av disse.
Eller hvis noen sverger ved uforsiktig å uttale med leppene det som er ondt eller godt, uansett hva en mann lettvint sier med en ed, og han blir det ikke var, når han blir klar over det, vil han være skyldig i noen av disse.
Eller hvis noen sverger, uttaler med leppene at han vil gjøre noe ondt eller noe godt – hva det enn er en mann sverger å gjøre med en ed – og det er skjult for ham, så er han, når han blir klar over det, skyldig i en av disse.
Eller når noen sverger tankeløst med leppene til å gjøre ondt eller å gjøre godt, hva det så er et menneske kan uttale tankeløst med en ed, og det er skjult for ham – men når han blir klar over det, er han skyldig i ett av disse tilfellene.
Eller når noen sverger tankeløst med leppene, på å gjøre ondt eller å gjøre godt – hva det enn er som et menneske kan uttale tankeløst med en ed – og det er skjult for ham: Når han innser det, er han skyldig i en av disse.
Eller hvis noen sverger ubevisst med leppene sine om å gjøre noe ondt eller godt, uansett hva han ubevisst sverger om, og han ikke er klar over det, men får vite det, så blir han skyldig, og skal bekjenne sin synd for en av disse tingene.
Eller hvis en person sverger, og sier med sine lepper å gjøre ondt eller godt, uansett hva en mann kan uttrykke i en ed, og det er skjult for ham; når han blir oppmerksom på det, skal han være skyldig i en av disse.
Eller hvis noen sverger, gjør en ed om å gjøre noe ondt eller godt, hva det enn måtte være som en mann uttaler med ed, og det er skjult for ham; når han får vite om det, da skal han være skyldig.
Eller når noen sverger tankeløst med leppene sine om å gjøre godt eller ondt - hva som helst mennesker kan sverge om uten å tenke seg om - og det er skjult for dem, men de skjønner det senere, da har de syndet.
Eller når noen sverger og uttaler i sine lepper om å gjøre ondt eller å gjøre godt, hva enn det måtte være at en mann uttaler i en ed, men det er skjult for ham, og han blir klar over det, han har skyld i en av disse.
Eller hvis en person sverger, og uttaler med sine lepper å gjøre ondt eller godt, uansett hva det er han har sverget om, og det er skjult for ham; når han blir klar over det, skal han være skyldig angående dette.
Eller hvis en sjel sverger, uttaler med leppene at han skal gjøre ondt eller godt, hva enn en mann sverger om med en ed, og dette er skjult for ham; når han blir kjent med det, skal han være skyldig i en av disse.
Eller hvis en person sverger, og uttaler med sine lepper å gjøre ondt eller godt, uansett hva det er han har sverget om, og det er skjult for ham; når han blir klar over det, skal han være skyldig angående dette.
Or if someone makes a rash oath to do something evil or good, whatever they may rashly utter with an oath, and it is hidden from them, but they later realize it, they are guilty in one of these cases.
Eller hvis en sjel sverger uforsiktig med leppene, enten til det onde eller til det gode, uansett hva et menneske kan sverge uforsiktig om, og det er skjult for ham, blir han skyldig i en av disse tingene.
Eller naar en Person sværger og taler ubetænksomt med (sine) Læber om at gjøre ilde eller at gjøre vel, efter alt det, som et Menneske kan tale ubetænksomt med Ed, og det er skjult for ham, og han faaer det (siden) at vide, da er han bleven skyldig imod eet af disse.
Or if a soul swear, pronouncing with his lips to do evil, or to do good, whatsoever it be that a man shall pronounce with an oath, and it be hid from him; when he knoweth of it, then he shall be guilty in one of these.
Eller hvis noen sverger, og med leppene lover å gjøre noe ondt eller godt, hva det enn måtte være som en mann sverger å gjøre, og det er skjult for ham; når han blir klar over det, da er han skyldig i en av disse.
Or if a person swears, speaking falsely with his lips to do evil or to do good, whatever it is that a person may pronounce with an oath, and it is hidden from him; when he becomes aware of it, then he shall be guilty in any of these matters.
Or if a soul swear, pronouncing with his lips to do evil, or to do good, whatsoever it be that a man shall pronounce with an oath, and it be hid from him; when he knoweth of it, then he shall be guilty in one of these.
"Eller om noen sverger tankeløst med leppene for å gjøre ondt eller godt, hva enn det måtte være et menneske ubetenksomt lover med en ed, og det er skjult for ham; når han blir klar over det, da er han skyldig i en av disse.
Eller når en person sverger og taler urettferdig med leppene, enten for å gjøre ondt eller godt, hva slags løfte mennesket enn gir urettferdig, og det har vært skjult for ham; når han så finner det ut, er han skyldig i en av disse.
Eller hvis noen sverger ubetenksomt med leppene sine til å gjøre ondt eller godt, hva det enn måtte være han sverger ubetenksomt på, og det er skjult for ham; når han får vite om det, da er han skyldig i en av disse.
Eller hvis noen uoverveid avlegger en ed, enten for å gjøre ondt eller godt, hva han enn sier uten å tenke, med en ed, uten å vite hva han gjør; når det blir klart for ham, vil han være ansvarlig for dette.
Ether when a soule sweareth: so that he pronounceth with his lippes to do euell or to do good (what soeuer it be that a man pronounceth with an othe) and the thinge be out of his mynde and afterwarde cometh to the knowlege of it, than he hath offended in one of these.
Or whan a soule sweareth, so yt he pronounceth wt his mouth to do euell or good (what so euer it be that a man pronounceth wt an ooth) & was not awarre of it, & afterwarde cometh to the knowlege therof, he hath offended in one of these.
Either if any sweare and pronounce with his lippes to do euill, or to doe good (whatsoeuer it bee that a man shall pronounce with an othe) and it be hid from him, and after knoweth that he hath offended in one of these poyntes,
Either if a soule sweare, and pronounceth with his lippes to do euill or to do good, whatsoeuer it be that a man shall pronounce with an othe, and the thyng be hyd from hym, and commeth to the knowledge of it, and hath offended in one of these:
Or if a soul swear, pronouncing with [his] lips to do evil, or to do good, whatsoever [it be] that a man shall pronounce with an oath, and it be hid from him; when he knoweth [of it], then he shall be guilty in one of these.
"'Or if anyone swears rashly with his lips to do evil, or to do good, whatever it is that a man might utter rashly with an oath, and it is hidden from him; when he knows of it, then he shall be guilty of one of these.
`Or when a person sweareth, speaking wrongfully with the lips to do evil, or to do good, even anything which man speaketh wrongfully with an oath, and it hath been hid from him; -- when he hath known then he hath been guilty of one of these;
Or if any one swear rashly with his lips to do evil, or to do good, whatsoever it be that a man shall utter rashly with an oath, and it be hid from him; when he knoweth of it, then he shall be guilty in one of these `things'.
Or if any one swear rashly with his lips to do evil, or to do good, whatsoever it be that a man shall utter rashly with an oath, and it be hid from him; when he knoweth of it, then he shall be guilty in one of these [things] .
Or if anyone, without thought, takes an oath to do evil or to do good, whatever he says without thought, with an oath, having no knowledge of what he is doing; when it becomes clear to him, he will be responsible for any of these things.
"'Or if anyone swears rashly with his lips to do evil, or to do good, whatever it is that a man might utter rashly with an oath, and it is hidden from him; when he knows of it, then he shall be guilty of one of these.
or when a person swears an oath, speaking thoughtlessly with his lips, whether to do evil or to do good, with regard to anything which the individual might speak thoughtlessly in an oath, even if he did not realize it, but he himself has later come to know it and is guilty with regard to one of these oaths–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hvis noen synder ved å høre en uttalelse under forbannelse og er vitne til noe, enten han har sett det eller vet om det, og han ikke vitner om det, vil han bære sin skyld.
2Eller hvis noen rører ved noe urent, for eksempel et dødt urent dyr, enten det er et dødt husdyr eller et dødt krypdyr, og det ikke er kjent for ham, da er han uren og har pådratt seg skyld.
3Eller hvis han rører ved menneskelig urenhet, uansett hvilken urenhet det er som gjør ham uren, og det er skjult for ham, men han blir klar over det, vil han være skyldig.
5Og det skal skje at når han blir skyldig i noe av dette, skal han tilstå det han har syndet mot.
16Han skal gjøre opp for det hellige som han har syndet mot, legge til en femtedel og gi det til presten. Presten skal gjøre soning for ham med skyldofferværen, og det skal bli tilgitt ham.
17Hvis noen synder og gjør noe som er forbudt i Herrens bud, og ikke visste det, er han skyldig og skal bære sin skyld.
18Han skal bringe en feilfri vær fra flokken etter din verdsetting til presten som skyldoffer, og presten skal gjøre soning for ham for hans uaktsomhet som han har gjort uten å vite, og det skal bli tilgitt ham.
19Dette er et skyldoffer; han har med sikkerhet blitt skyldig for Herren.
2Gi befaling til Aron og hans sønner og si: Dette er loven om brennofferet. Brennofferet skal ligge på alterets ildsted hele natten til morgenen, og ilden på alteret skal holdes brennende.
3Presten skal ta på seg sin linkjortel og sine linbukser og dekke sitt legeme. Deretter skal han ta bort asken fra det brennofferet som ilden har fortært på alteret, og sette asken ved siden av alteret.
4Han skal ta av seg klærne og ta på andre klær, og deretter bære asken utenfor leiren til et rent sted.
5Ilden på alteret skal holdes brennende og må ikke slokkes. Hver morgen skal presten legge på ved og ordne brennofferet på den. Han skal også brenne fettstykkene fra fredsofferet på den.
2Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er saken som Herren har befalt.
6Si til Israels barn: Når en mann eller kvinne synder mot noen av menneskets synder og er utro mot Herren, så blir den personen skyldig.
7Da skal de bekjenne sin synd, og han skal gi erstatning for skylden, legge til en femtedel av det, og gi det til den han har forurettet.
31Dersom en mann synder mot sin neste og pålegges en ed for å bekrefte sin skyld, og han kommer for å sverge foran ditt alter i dette huset,
22Hvis noen synder mot sin neste og blir tvunget til å avlegge en ed, og han kommer med eden foran ditt alter i dette huset,
12Men først og fremst, brødre, sverg ikke, verken ved himmelen eller jorden eller noen annen ed. La deres ja bety ja og nei nei, så dere ikke faller under dom.
2Si til Israels barn: Når noen synder ubevisst mot noen av Herrens bud som ikke skal gjøres, og gjør noe av dem,
27Hvis noen av folkets menn eller kvinner synder ubevisst og gjør noe av det som Herren har forbudt å gjøre, og slik blir skyldig,
28når han får vite om den synd han har gjort, skal han føre fram som sitt offer en geit, en hunn uten feil, for den synd han har gjort.
33Dere har også hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falskt, men holde det du har lovet Herren.
4Det er bedre at du ikke gir et løfte enn at du gir et løfte og ikke oppfyller det.
5La ikke munnen føre til at kroppen synder, og si ikke til budbæreren at det var en feil. Hvorfor skulle Gud bli harm på din stemme og ødelegge det du har gjort?
6For i mange drømmer, tomhet og mange ord, frykt Gud!
13Hvis hele Israels menighet synder uten at saken blir kjent for forsamlingen, og de gjør noe av det som Herren har forbudt å gjøre, og slik blir skyldige,
22Når en leder synder ubevisst og gjør noe av det Herren hans Gud har forbudt å gjøre, og slik blir skyldig,
17Den som vet å gjøre det gode og ikke gjør det, han synder.
4Foraktet er i hans øyne den som er forkastet, men dem som frykter Herren, ærer han. Selv om han har sverget, forblir han fast uten å endre seg, selv om det er til hans eget tap.
5Men dersom en mann er rettferdig og gjør rett og rettferdighet,
15Og du skal tale til Israels barn og si: Om noen forbanner sin Gud, skal han bære sin synd.
3Da sa han til meg: «Dette er forbannelsen som går ut over hele landet. For hver tyv skal bli straffet, og enhver som sverger falskt, skal bli straffet dermed.
19Hvis noen skader sin neste, skal det gjøres mot ham som han selv har gjort:
18Og ‘Den som sverger ved alteret, betyr ingenting, men den som sverger ved gaven på det, er forpliktet.’
11Men hvis det virkelig er blitt stjålet fra ham, skal han betale erstatning til eierne.
2Dere sverger, lyver, myrder, stjeler og bryter ekteskapet. Voldshandlingene skjer i ett, og blodsutgytelse følger blodsutgytelse.
25Det er en snare for en mann å påskynde å vie noe som hellig og først etterpå tenke etter.
37La deres ja være ja og deres nei være nei. Det som er mer enn dette, er fra det onde.
13Hvem er den mann som elsker livet og vil se gode dager?
18Han foraktet eden og brøt pakten, og se, når han hadde gitt sitt håndslag, gjorde han alt dette; han skal ikke unnslippe.
14For Gud vil dømme hver gjerning, til alt skjult, enten det er godt eller ondt.
6Men hvis hennes far forbyr det samme dag han hører det, skal ingen av hennes løfter eller forpliktelser som hun har bundet seg til, stå fast. Herren vil tilgi henne fordi hennes far har forbudt det.
26Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø i grunn av dem. For sin urettferdighet som han har gjort, vil han dø.
24Den som deler med en tyv, hater seg selv; han hører forbannelsen, men sier ingenting.
11Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den skyldfri som misbruker hans navn.
23Men dersom du avholder deg fra å gi løfte, vil det ikke være synd i deg.
20Når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø. Fordi du ikke har advart ham, vil han dø i sin synd, og hans rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke bli husket; men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
20Og dersom du røper vår sak, vil vi også være uten skyld fra din ed som du har latt oss sverge.'
8og hennes mann hører det, men han sier ikke noe til henne samme dag han hører det, da skal hennes løfter og de forpliktelsene hun har bundet seg til, stå fast.
10For den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra ondt og leppene fra å tale svik.