Lukas 1:44
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt morsliv av glede.
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt morsliv av glede.
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av glede.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet av fryd i magen min.
«For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, hoppet barnet i mitt liv av glede.»
For, se, så snart som stemmen av din hilsen hørtes i mine ører, sparket barnet av glede innenfor meg.
For se, så snart lyden av din hilsen kom til mine ører, sparket fosteret av glede i min livmor.
For, se, så snart stemmen fra din hilsen lød i mine ører, spratt fosteret i mitt liv av glede.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av fryd.
For, se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av glede.
For da stemmen av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet med glede i mitt liv.
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet for glede i mitt liv.
«For straks da din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i min mage av fryd.»
For se, med det samme lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av fryd.
For se, med det samme lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av fryd.
For behold, when the sound of your greeting reached my ears, the baby in my womb leaped for joy.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, spratt barnet i min mage av glede.
Thi see, der din Hilsens Røst kom mig til Øren, sprang Fosteret i mit Liv med Fryd.
For, lo, as soon as the voice of thy satation sounded in mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av fryd.
For indeed, as soon as the voice of your greeting sounded in my ears, the babe leaped in my womb for joy.
For, lo, as soon as the voice of thy salutation sounded in mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For se, i det øyeblikk din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av glede!
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, spratt barnet i magen min av glede.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av glede.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, spratt barnet i meg av glede.
For loo assone as the voyce of thy salutacion sownded in myne eares the babe sprange in my belly for ioye.
Beholde, whan I herde the voyce of thy salutacion, the babe sprange in my wombe wt ioye,
For loe, assoone as the voice of thy salutation sounded in mine eares, the babe sprang in my bellie for ioye,
For loe, assoone as the voyce of thy salutation sounded in mine eares, the babe sprang in my wombe for ioy.
For, lo, as soon as the voice of thy salutation sounded in mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For behold, when the voice of your greeting came into my ears, the baby leaped in my womb for joy!
for, lo, when the voice of thy salutation came to my ears, leap in gladness did the babe in my womb;
For behold, when the voice of thy salutation came into mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For behold, when the voice of thy salutation came into mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For, truly, when the sound of your voice came to my ears, the baby in my body made a sudden move for joy.
For behold, when the voice of your greeting came into my ears, the baby leaped in my womb for joy!
For the instant the sound of your greeting reached my ears, the baby in my womb leaped for joy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Men Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette gå til, da jeg ikke har vært sammen med en mann?»
35Engelen svarte henne: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.
36Se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og hun som blir kalt ufruktbar, er nå i sjette måned.
37For ingenting er umulig for Gud.»
38Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.
39Maria brøt opp i de dager og dro med hast til fjellbygdene, til en by i Juda.
40Hun gikk inn i Sakarjas hus og hilste Elisabet.
41Da Elisabet hørte Marias hilsen, sprang barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt av Den Hellige Ånd.
42Hun utbrøt med høy røst og sa: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv.
43Men hvordan kan dette hende meg, at min Herres mor kommer til meg?
45Salig er hun som trodde, for det som er blitt sagt henne fra Herren, skal bli oppfylt.»
46Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
48For han har sett til sin tjenerinnes lave stand. Se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
49for store ting har den mektige gjort mot meg, og hellig er hans navn.
13Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
14Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over hans fødsel.
15For han skal bli stor i Herrens øyne. Han skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd allerede fra mors liv.
56Maria ble hos Elisabet omkring tre måneder og vendte så hjem igjen.
57Da tiden var inne for at Elisabet skulle føde, fødte hun en sønn.
58Hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vist henne stor miskunn, og de gledet seg med henne.
24Etter disse dager ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte i fem måneder og sa:
25«Dette har Herren gjort for meg i de dager da han så til meg og tok bort min vanære blant menneskene.»
26I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27til en jomfru som var forlovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
28Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg.»
29Men hun ble forferdet over ordene hans og undret seg over hva slags hilsen dette kunne være.
30Da sa engelen til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
31Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
32Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone,
18Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg vite dette? Jeg er jo en aldrende mann, og min kone er gammel.»
19Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står framfor Gud, og jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gode budskapet.
27Han kom, drevet av Ånden, til tempelet. Da foreldrene brakte inn barnet Jesus for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
28tok han barnet i armene sine, lovpriste Gud og sa:
29«Herre, nå lar du din tjener fare i fred, etter ditt ord.
30For mine øyne har sett din frelse,
76Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå foran Herren for å gjøre klar hans veier,
66Alle som hørte om dette, la det på hjertet og sa: «Hva skal det bli av dette barnet?» For Herrens hånd var med ham.
67Hans far Sakarja ble fylt av Den Hellige Ånd og profeterte og sa:
68«Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det.
27Mens han sa dette, løftet en kvinne i folkemengden sin røst og sa til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og de bryst som du diet.
23slik det er skrevet i Herrens lov: «Enhver førstefødt sønn skal kalles helliget Herren»,
22Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten:
23"Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel" – som betyr: Gud med oss.
64Straks ble hans munn åpnet og hans tunge løst, og han begynte å tale og lovpriste Gud.
8En dag var Sakarja i tjeneste som prest for Gud etter skiftets ordning,
38Hun trådte frem akkurat på denne tiden og priste Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
5I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest ved navn Sakarja, fra Abias skift. Hans kone var en av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg bad om.
11I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.