Malaki 1:13
Dere sier også: 'Se, hvilken byrde!' og dere snur ryggen til det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere bringer det stjålne, det halte og syke; slik bringer dere ofre. Skulle jeg godta dette fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: 'Se, hvilken byrde!' og dere snur ryggen til det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere bringer det stjålne, det halte og syke; slik bringer dere ofre. Skulle jeg godta dette fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: 'For et slit!' og dere fnyser av det, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er revet i hjel, det halte og det syke; slik bærer dere fram et offer. Skulle jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier: «For en møye!» Dere fnyser av det, sier Herren, Allhærs Gud. Dere kommer med det som er stjålet, med det halte og det syke, og dere bringer fram offergaven. Skulle jeg ta imot det fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier: «For et slit!» og dere snøfter foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er stjålet, med det som er halt og det som er sykt, og så bringer dere offergaven. Skulle jeg ta imot slikt fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier: Se, for en byrde! Og dere snøfter foraktelig, sier hærskarenes Herre. Dere bringer stjålne, lamme og syke dyr som offer. Skal jeg godta slike gaver fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: Se, for en byrde det er! og dere har sneert av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere har brakt det som var revet i stykker og det halte og syke; således har dere brakt et offer. Skal jeg akseptere dette av deres hånd? sier Herren.
Dere sa også: Se, hvor slitne vi er! og dere har sett ned på det, sier Herren over hærskarene; og dere har brakt inn det som var revet, og det som var halte, og det som var syke; så dere har brakt et offer: Skal jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
Og dere sier: For en møye! Og dere fnyser av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere bærer fram det som er røvet, halt og sykt, som offer. Skal jeg ha glede av slikt fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: 'Hvor trykkende det er!' Og dere blåser det bort, sier Herren over hærskarene. Dere bringer til offertjenesten det som er røvet, det halte og det syke. Skal jeg akseptere det fra deres hånd? sier Herren.
Dere har også sagt: 'Se, hvilken byrde!' Og dere har blåst av det, sier Herren over hærskarene; og dere brakte det som var revet i stykker, det halte og det syke. Slik brakte dere et offer: Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
Dere sa også: 'Se, hvilken byrde dette er!' Og dere har foraktet det, sier Herren Hærskarers Herre; dere har brakt det som er ødelagt, de lamme og de syke, og således har dere ofret et offer. Skal jeg ta imot dette fra deres hender, sier Herren?
Dere har også sagt: 'Se, hvilken byrde!' Og dere har blåst av det, sier Herren over hærskarene; og dere brakte det som var revet i stykker, det halte og det syke. Slik brakte dere et offer: Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
You say, 'What a burden!' and you sniff at it with contempt, says the LORD of Hosts. When you bring stolen, lame, or sick animals and offer them as sacrifices, should I accept them from your hands? says the LORD.
Dere sier også: 'Å, for en byrde!' og dere fnyser av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Og dere bringer fram det stjålne, det halte og det syke; så bringer dere fram offergaver. Skal jeg like dette fra deres hender? Sier Herren.
Og I sagde: See, hvilken Møie! dog I kunde blæse det frem, sagde den Herre Zebaoth; og I fremførte det Røvede og det Halte og det Syge, og fremførte Madoffer (deraf); skulde jeg have Behagelighed til Saadant af eders Haand? sagde Herren.
Ye said also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith the LORD of hosts; and ye brought that which was torn, and the lame, and the sick; thus ye brought an offering: should I accept this of your hand? saith the LORD.
Dere sier også: Se, for en byrde! Og dere fnyste av det, sier hærskarenes Herre, og dere brakte det som var ødelagt, halt og sykt; slik brakte dere et offer. Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
You said also, Behold, what a weariness it is! and you have sneered at it, says the LORD of hosts; and you brought what was torn, and the lame, and the sick; thus you brought an offering: should I accept this from your hand? says the LORD.
Ye said also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith the LORD of hosts; and ye brought that which was torn, and the lame, and the sick; thus ye brought an offering: should I accept this of your hand? saith the LORD.
Dere sier også, 'Se, for et slit det er!' og dere har snufset på det," sier Herren, hærskarenes Gud; "og dere har brakt det som ble tatt med vold, det halte og det syke; slik bringer dere offeret. Skal jeg akseptere dette fra dere?" sier Herren.
Og dere sier: 'Se, for en byrde,' og blåser luft. Dere har brakt det som er stjålet, halt og sykt. Skal jeg godta det fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: Se, hvilken byrde! Og dere blåser foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere har brakt frem det som er tatt med vold, det halte og syke, og slik bærer dere frem offeret: Skal jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
Og dere sier, Se, for en trøtthet det er! og dere sukker ved det, sier Herren over hærskarene. Og dere har gitt det som er skadet av dyr, og det som har fått foten sin skadet og er sykt; dette er det offeret dere gir: Vil dette være til behag for meg fra deres hender? sier Herren.
Ye say also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith Jehovah of hosts; and ye have brought that which was taken by violence, and the lame, and the sick; thus ye bring the offering: should I accept this at your hand? saith Jehovah.
Now saye ye: It is but laboure and trauayle, and thus haue ye thought scorne at it, (sayeth the LORDE off hoostes) offerynge robbery, yee the lame and the sicke. Ye haue brought me in a meatofferynge, shulde I accepte it of youre honde, sayeth the LORDE?
Ye said also, Beholde, it is a wearines, and ye haue snuffed at it, sayth the Lord of hostes, and ye offred that which was torne, and the lame and the sicke: thus yee offred an offring: shoulde I accept this of your hand, sayth the Lord?
And ye saide, beholde it is a weerynesse, and you haue snuffed at it saith the Lorde of hoastes, and ye haue offered the stolne, and the lame, and the sicke, ye haue offered an offering: shoulde I accept this of your handes, saith the lorde?
Ye said also, Behold, what a weariness [is it]! and ye have snuffed at it, saith the LORD of hosts; and ye brought [that which was] torn, and the lame, and the sick; thus ye brought an offering: should I accept this of your hand? saith the LORD.
You say also, 'Behold, what a weariness it is!' and you have sniffed at it," says Yahweh of Hosts; "and you have brought that which was taken by violence, the lame, and the sick; thus you bring the offering. Should I accept this at your hand?" says Yahweh.
And ye have said, `Lo, what a weariness,' And ye have puffed at it, said Jehovah of Hosts, And ye have brought in plunder, And the lame and the sick, And ye have brought in the present! Do I accept it from your hand? said Jehovah.
Ye say also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith Jehovah of hosts; and ye have brought that which was taken by violence, and the lame, and the sick; thus ye bring the offering: should I accept this at your hand? saith Jehovah.
Ye say also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith Jehovah of hosts; and ye have brought that which was taken by violence, and the lame, and the sick; thus ye bring the offering: should I accept this at your hand? saith Jehovah.
And you say, See, what a weariness it is! and you let out your breath at it, says the Lord of armies; and you have given what has been cut about by beasts, and what is damaged in its feet and ill; this is the offering you give: will this be pleasing to me from your hands? says the Lord.
You say also, 'Behold, what a weariness it is!' and you have sniffed at it," says Yahweh of Armies; "and you have brought that which was taken by violence, the lame, and the sick; thus you bring the offering. Should I accept this at your hand?" says Yahweh.
You also say,‘How tiresome it is.’ You turn up your nose at it,” says the LORD of Heaven’s Armies,“and instead bring what is stolen, lame, or sick. You bring these things for an offering! Should I accept this from you?” asks the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
7Ved å bringe besmittet mat på mitt alter. Men dere sier: 'Hvordan har vi besmittet deg?' Ved å si at Herrens bord er foraktet.
8Når dere bringer et blint dyr som offer, er det ikke galt? Når dere bringer et halt og sykt dyr, er det ikke galt? Gi det til din guvernør! Vil han bli tilfreds med deg eller vise deg velvilje? sier Herren, hærskarenes Gud.
9Og nå, vennligst, be om Guds gunst, så han viser oss nåde. Men har dere ikke gjort dette av deres egne hender? Hvordan kan han da vise velvilje mot dere? sier Herren, hærskarenes Gud.
10Bare en av dere ville lukke tempeldørene, så dere ikke trenger art tenne ild på mitt alter forgjeves! Jeg har ingen glede i dere, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil ikke akseptere gaver fra deres hånd.
11For fra solens oppgang til dens nedgang er mitt navn stort blant nasjonene, og på hvert sted brennes det røkelse og bringes en ren gave til mitt navn. For mitt navn er stort blant nasjonene, sier Herren, hærskarenes Gud.
12Men dere vanhelliger det når dere sier: 'Herrens bord er besmittet, og dets frukt, dets mat, er foraktet.'
14Forbannet er den som lurer og har et hannkjønn i sin flokk, men likevel gir et skadet dyr som offer til Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren, hærskarenes Gud, og mitt navn er fryktinngytende blant nasjonene.
11Hva skal jeg med deres mange offer, sier Herren. Jeg er mett av brenneoffer av værer og fettet av fetekalver. Jeg har ingen glede i offer av okser, lam og bukker.
12Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har krevd av dere at mine forgårder skal bli tråkket ned?
13Bring ikke lenger nytteløse gaver, røkelsen er en vederstyggelighet for meg. Nymåne og sabbat, sammenkalling av sammenkomster - jeg tåler ikke urett i høytid.
14Deres nymåner og fastsatte høytider hater min sjel; de er en byrde for meg, jeg er trett av å bære dem.
17Dere har gjort Herren trett med ordene deres. Men dere sier: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si at de som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, og at han har behag i dem, eller ved å spørre: Hvor er rettferdighetens Gud?
12Måtte Herren utrydde fra Jakobs telt enhver som gjør dette, likesom den som kommer med offer til Herren, hærskarenes Gud.
13Dette er det annet dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke mer ser på offergaven og ikke lar seg formilde.
13Dere har brukt sterke ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: «Hva har vi sagt mot deg?»
14Dere sier: «Å tjene Gud er forgjeves. Hva har vi igjen for å oppfylle hans krav og for å gå sorgfulle for Herrens, hærskarenes Guds åsyn?»
23Du har ikke brakt meg sauer som ditt brennoffer, og med dine slaktoffer har du ikke æret meg. Jeg har ikke tyng deg med offergaver, og jeg har ikke slitt deg ut med røkelse.
9Dere venter mye, men se, det blir så lite. Når dere bringer det hjem, blåser jeg det bort. Hvorfor? Sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere haster hver til sitt eget hus.
22For om dere tilbyr meg brennoffer og matoffer, vil jeg ikke godta dem, og freden av deres beste dyr vil jeg ikke se på.
7Helt fra deres forfedres dager har dere veket av fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere spør: «Hvordan skal vi vende tilbake?»
8Kan et menneske rane fra Gud? Likevel raner dere meg. Men dere sier: «Hvordan har vi ranet deg?» I tienden og i offergaven.
7Når dere førte inn fremmede, uomskårne i hjerte og kjøtt, til min helligdom for å vanhellige mitt hus, mens dere ofret brød, fett og blod til meg, brøt dere min pakt med alle deres avskyeligheter.
21Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg deres brennoffer til deres slaktoffer og spis kjøttet selv!
18Er det ikke slik deres fedre gjorde, så vår Gud brakte alt dette onde over oss og over denne byen? Og nå bringer dere enda mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
17Jeg slo dere med blight og mugg og hagl på alle gjerninger som deres hender gjorde. Likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
29Hvorfor forakter dere mine ofre og mine gaver som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, slik at dere mæsker dere med det beste av mitt folks Israel offergaver?
1Og nå, dette budet er til dere, prestene.
2Hvis dere ikke hører og ikke legger det på hjertet å gi min ære, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg sende en forbannelse over dere og forbanne deres velsignelser; jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke legger det på hjertet.
36Men Herrens byrde skal dere ikke lenger nevne, for hver enkelts ord skal være hans egen byrde. Dere har forvrengt ordene fra den levende Gud, Herren over hærskarene, vår Gud.
37Så skal du si til profeten: 'Hva har Herren svart deg?' eller 'Hva har Herren talt?'
38Hvis dere sier: 'Herrens byrde', sier derfor Herren: Fordi dere sier dette ordet, 'Herrens byrde', mens jeg sendte dere denne befaling: Dere skal ikke si 'Herrens byrde',
20Hva skal jeg med røkelse fra Saba og den gode kalamus fra et fjernt land? Dine brennoffer er ikke av behag, og dine slaktoffer finner jeg ikke lyst i.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gi nøye akt på deres veier.
8Men dere har veket av veien; mange har dere fått til å snuble ved loven; dere har ødelagt Levis pakt, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Og jeg har også gjort dere foraktet og ringeaktet blant alt folket, fordi dere ikke har holdt mine veier, men har gjort forskjell på folk når det gjelder loven.
13Bind sekkelerret om dere og sørg, dere prester! Hyl, dere som tjener alteret. Kom, tilbring natten i sekkelerret, dere som tjener min Gud! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
4Da skal offergavene fra Juda og Jerusalem behage Herren som i gamle dager og som i tidligere år.
12Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop, og når de bærer fram brennoffer og matoffer, vil jeg ikke ha dem i nåde. Men med sverd, hunger og pest vil jeg gjøre ende på dem.
10Så kommer dere og stiller dere fram for meg i dette huset som er kalt med mitt navn, og sier: Vi er frelst! - for så å gjøre alle disse avskyelige handlingene.
5Nå sier Herren, hærskarenes Gud: Gi nøye akt på deres veier.
21Så sier Herren: Se til dere selv! Bær ingen byrder på sabbatsdagen og før dem ikke inn gjennom Jerusalems porter.
7Men dere hørte ikke på meg, sier Herren, slik at dere provoserte meg med gjerningene fra hendene deres til deres egen skade.
3Den som slakter en okse, er som den som dreper et menneske, den som ofrer et lam, som den som brekker nakken på en hund, den som gir frem et grynoffer, som den som bærer frem grisens blod, den som brenner røkelse, som den som velsigner en avgud. De har valgt sine egne veier, og deres sjeler har behag i deres vederstyggeligheter.
10Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
29Hvorfor vil dere klage til meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
9Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og laget dere prester som folkeslagene i landene? Enhver som kommer med en ung okse og syv værer, kan bli prest for det som ikke er guder.
33Når dette folket, en profet eller en prest spør deg: 'Hva er Herrens byrde?', da skal du si til dem: 'Dere er byrden, og jeg vil kaste dere fra min favn,' sier Herren.
24Og det skal skje, hvis dere flittig hører meg, sier Herren, for å ikke bringe noen byrder gjennom denne byens porter på sabbatsdagen og for å hellige sabbatsdagen for å ikke gjøre noe arbeid der,
7Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise dets frukt og dens gode ting. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.