Matteus 14:30

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Men da han så den sterkeste vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Tim 4:16-17 : 16 Ved mitt første forsvar kom ingen til min hjelp, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem. 17 Men Herren stod meg bi og styrket meg, for at budskapet skulle bli fullført ved meg, og alle folk skulle høre det. Og jeg ble reddet fra løvens gap.
  • Luk 22:54-61 : 54 De grep ham og førte ham bort og tok ham med inn i yppersteprestens hus. Men Peter fulgte etter på avstand. 55 De tente et bål midt i gårdsrommet og satte seg rundt det, og Peter satte seg blant dem. 56 En tjenestejente så ham da han satt der ved lyset, stirret på ham og sa: «Denne mannen var også sammen med ham.» 57 Men han nektet og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke.» 58 Litt etter var det en annen som så ham og sa: «Du er også en av dem.» Men Peter svarte: «Mann, det er jeg ikke.» 59 Omtrent en time senere var det enda en som insisterte: «Sannelig, denne mannen var også med ham, for han er galileer.» 60 Men Peter sa: «Mann, jeg vet ikke hva du snakker om.» Og straks mens han ennå talte, gol hanen. 61 Da snudde Herren seg og så på Peter, og Peter husket hva Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.»
  • Joh 18:25-27 : 25 Simon Peter sto og varmet seg. Da sa de til ham: "Er ikke også du en av hans disipler?" Han nektet og sa: "Det er jeg ikke." 26 En av yppersteprestens tjenere, en slektning av han som Peter hadde kuttet øret av, sa: "Så jeg deg ikke i hagen med ham?" 27 Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
  • Sal 116:3-4 : 3 Dødens bånd omringet meg, og dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: «Å, Herre, redd min sjel!»
  • Klag 3:54-57 : 54 Vann steg over hodet mitt, jeg sa: Jeg er fortapt. 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra den dypeste grop. 56 Du hørte min stemme, skjul ikke ditt øre fra min lettelse, fra mitt rop. 57 Den dagen jeg ropte til deg, kom du nær og sa: Frykt ikke.
  • Jona 2:2-7 : 2 Jonas ba til HERREN, sin Gud, fra fiskens mage. 3 Han sa: "Jeg ropte til HERREN i min nød, og han svarte meg; fra dypet av dødsriket ropte jeg om hjelp, og du hørte min stemme. 4 Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omkranset meg; alle dine brenninger og dine bølger rullet over meg. 5 Jeg sa: 'Jeg er drevet bort fra dine øyne, men likevel skal jeg igjen skue ditt hellige tempel.' 6 Vann omringet meg til sjelen, avgrunnen omsluttet meg, tang viklet seg rundt hodet mitt. 7 Til fjellenes grunn sank jeg ned; jorden stengte sine bommer bak meg for evig. Men du, HERRE min Gud, førte mitt liv opp fra graven.
  • Matt 8:24-25 : 24 Og se, en voldsom storm oppstod på sjøen, slik at båten ble dekket av bølgene; men han sov. 25 Disiplene kom og vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'
  • Matt 26:69-75 : 69 Imens satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestepike kom bort til ham og sa: «Også du var med Jesus fra Galilea.» 70 Men han nektet for alles øyne og sa: «Jeg skjønner ikke hva du snakker om.» 71 Da han gikk ut i portrommet, så en annen ham og sa til dem som var der: «Denne mannen var også med Jesus fra Nasaret.» 72 Igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke den mannen.» 73 Kort tid etter kom de som sto omkring, og sa til Peter: «Sannelig, du er en av dem. Det hører vi på måten du snakker på.» 74 Da begynte han å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke den mannen!» Straks gol hanen. 75 Da husket Peter det Jesus hadde sagt: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.
  • Mark 14:38 : 38 «Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.»
  • Mark 14:66-72 : 66 Mens Peter var nede i gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenestejenter. 67 Da hun fikk øye på Peter mens han varmet seg, så hun nøye på ham og sa: «Du var også med Jesus fra Nasaret.» 68 Men han nektet og sa: «Jeg verken vet eller forstår hva du snakker om.» Så gikk han ut i forgården, og hanen gol. 69 Tjenestejenta så ham igjen og sa til dem som sto der: «Han der er en av dem.» 70 Men igjen nektet han det. Etter en liten stund sa de som sto der, til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er også galileer.» 71 Da begynte han å forbanne seg og sverge: «Jeg kjenner ikke dette mennesket dere snakker om!» 72 Straks gol hanen for andre gang. Peter husket da det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.
  • 2 Kong 6:15 : 15 Tidlig om morgenen, da profetens tjener sto opp og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, min herre, hva skal vi gjøre?'
  • Sal 3:7 : 7 Jeg frykter ikke mange tusen folk som har stilt seg opp mot meg på alle kanter.
  • Sal 69:1-2 : 1 Til korlederen: til sangen «Liljer», av David. 2 Frels meg, Gud, for vannet har nådd meg til halsen.
  • Sal 107:27-30 : 27 De ravet og tumlet som en drukken mann, og all deres visdom var borte. 28 Så ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler. 29 Han stillet stormen, så bølgene la seg. 30 De gledet seg da det ble stille, og han førte dem til havnens ønskede sted.
  • 2 Kor 12:7-9 : 7 Og for å hindre at jeg skulle bli hovmodig på grunn av de store åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel til å slå meg, for at jeg ikke skal bli hovmodig. 8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte forlate meg. 9 Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg mest av alt skryte av mine svakheter, slik at Kristi kraft kan hvile over meg. 10 Derfor har jeg behag i svakheter, i fornærmelser, i nød, i forfølgelser, i trengsler, for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 14:31-33
    3 vers
    86%

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham, og sa til ham: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»

    32Da de gikk opp i båten, løyet vinden.

    33De som var i båten tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn.»

  • Matt 14:24-29
    6 vers
    85%

    24Men båten var allerede langt ute på sjøen, og den slet i bølgene, for vinden var imot.

    25Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: «Det er et spøkelse!» Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg; frykt ikke.»

    28Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»

    29Og han sa: «Kom!» Og Peter gikk ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    81%

    23Da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene ham.

    24Og se, en voldsom storm oppstod på sjøen, slik at båten ble dekket av bølgene; men han sov.

    25Disiplene kom og vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'

    26Jesus svarte: 'Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?' Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

    27Mennene undret seg og sa: 'Hvem er dette, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    79%

    47Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek opp.

    50For de så ham alle og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: «Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke!»

    51Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var helt forbauset og overveldet.

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    78%

    22En dag gikk han og disiplene hans inn i en båt, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så seilte de av sted.

    23Mens de seilte, sovnet han. Og en voldsom storm kom over sjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.

    24De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undring og sa til hverandre: Hvem er han? For både vinden og vannet adlyder ham.

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    78%

    35Samme dag sa han til dem da kvelden kom: La oss dra over til den andre siden.

    36Og de lot folkemengden bli igjen og tok ham med seg i båten, slik han var. Og det var andre båter med ham.

    37Og en voldsom storm kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den allerede begynte å bli fylt.

    38Men han var akter og sov med hodet på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han reiste seg, bød vinden å tie, og sa til sjøen: Vær stille, vær rolig! Og vinden la seg, og det ble blikkstille.

    40Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?

    41Og de ble fylt med stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne, siden både vinden og sjøen adlyder ham?

  • Joh 6:16-21
    6 vers
    78%

    16Da kvelden kom, gikk disiplene ned til sjøen.

    17Og de steg i båten og dro over sjøen til Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen ble urolig, for det blåste en sterk vind.

    19Da de hadde rodd omtrent fem og tjue eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og komme nær båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: 'Vær ikke redde, det er meg.'

    21De ville gjerne ta ham med i båten, og straks var båten ved land, til det stedet de dro.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    77%

    11De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg så havet blir rolig igjen?» For havet ble bare mer og mer opprørt.

    12Han svarte dem: «Ta meg og kast meg i havet, så blir det rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld denne store stormen har kommet over dere.»

    13Men mennene rodde med all kraft for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer og mer opprørt mot dem.

  • Luk 5:3-9
    7 vers
    75%

    3Jesus gikk inn i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folket fra båten.

    4Da han sluttet å tale, sa han til Simon: "Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst!"

    5Simon svarte: "Mester, vi har strevd hele natten uten å få noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene."

    6Da de gjorde dette, fanget de en stor mengde fisk, så garnene holdt på å revne.

    7De vinket til sine partnere i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom, og sammen fylte de begge båtene så de holdt på å synke.

    8Da Simon Peter så dette, falt han ned ved Jesu knær og sa: "Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann!"

    9For han og alle som var med ham, ble grepet av undring over fiskefangsten de hadde fått.

  • Joh 21:6-7
    2 vers
    72%

    6Da sa han til dem: 'Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere finne noe.' Så kastet de det, og nå klarte de ikke lenger å dra det opp, så mye fisk var det.

    7Den disippelen som Jesus elsket, sa da til Peter: 'Det er Herren.' Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han ytterplagget opp om seg (for han var lettkledd) og kastet seg i sjøen.

  • Mark 9:6
    71%

    6For han visste ikke hva han skulle si, fordi de var så grepet av frykt.

  • Matt 17:7
    70%

    7Men Jesus kom bort og rørte ved dem og sa: 'Reis dere opp og frykt ikke.'