Mika 1:9

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

For hennes sår er uhelbredelige. Det har nådd Judah, kommet til mitt folks port, til Jerusalem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 8:7-8 : 7 skal nå derfor Herren bringe over dem flommen av den mektige og mange elv, nemlig assyrerkongen med all hans prakt. Den skal gå over alle sine kanaler og strømme over alle sine bredder. 8 Den skal dra gjennom Juda og flomme over og stige opp til halsen. Dens utbredte vinger skal fylle bredden av ditt land, Immanuel.
  • 2 Krøn 32:1-9 : 1 Etter disse hendelsene og det som var sant, kom Sankerib, kongen av Assyria, og trengte inn i Juda. Han beleiret de befestede byene og tenkte å innta dem. 2 Da Esekias så at Sankerib hadde kommet og vendte sitt ansikt mot Jerusalem for å føre krig, 3 rådførte han seg med sine høvdinger og mektige menn om å stenge vannet fra kildene utenfor byen, og de hjalp ham. 4 Mange folk samlet seg, og de stengte alle kildene og strømmen som rant gjennom landet. De sa: «Hvorfor skulle kongene av Assyria komme og finne mye vann?» 5 Esekias styrket seg, bygde opp igjen hele den nedrevne muren og reiste tårnene. Han bygde også en annen mur utenfor og forsterket Millo i Davids by. Dessuten laget han mange våpen og skjold. 6 Han satte krigshøvdinger over folket, samlet dem ved den åpne plassen ved byporten og talte til deres hjerter, og sa: 7 «Vær sterke og modige! Frykt ikke og vær ikke redde for Assyrias konge eller for hele den store hæren som er med ham. For det er en større makt med oss enn med ham. 8 Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud som skal hjelpe oss og kjempe våre kamper.» Folket stolte på Esekias', Judas konges, ord. 9 Etter dette sendte Assyrias konge, Sankerib, sine tjenere til Jerusalem mens han selv var ved Lakis med hele sin hærmakt, og de sa til Judas konge Esekias og hele Juda som var i Jerusalem: 10 «Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på, siden dere fortsatt holder dere i Jerusalem under beleiringen? 11 Har ikke Esekias overtalt dere til å gi dere over til å dø av hunger og tørst ved å si: ‘Herren vår Gud skal fri oss ut av Assyrias konges hånd’? 12 Har ikke denne Esekias fjernet hans offerhauger og altere og befalt Juda og Jerusalem å tilbe foran ett alter og tenne offer der? 13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene i landene? Har landenes guder klart å redde sine land ut av min hånd? 14 Hvem blant alle disse nasjonenes guder, som mine fedre har utryddet, har kunnet redde sitt folk fra min hånd, så deres Gud kunne redde dere fra min hånd? 15 Nå, la ikke Esekias bedra og forføre dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud av noe folk eller noen nasjon har vært i stand til å befri sitt folk fra min hånd eller min fedres hånd. Hvor mye mindre vil da deres Gud redde dere fra min hånd!» 16 Hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Esekias. 17 Sankerib skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og for å tale imot ham. Han sa: «Som nasjonenes guder i de andre landene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal heller ikke Esekias' Gud kunne redde sitt folk fra min hånd.» 18 De ropte med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som stod på muren, for å skremme dem og gjøre dem motløse, slik at de kunne innta byen. 19 De talte om Jerusalems Gud som om han var som nasjonenes guder, som er et verk av menneskehender. 20 Men kong Esekias og profeten Jesaja, Amos’ sønn, bad og ropte til himmelen for dette. 21 Og Herren sendte en engel som utryddet alle krigere og ledere og høvdinger i Assyrias konges leir. Så Sankerib vendte med skam tilbake til sitt land, og da han kom inn i sitt guds hus, drepte noen av hans egne sønner ham der med sverdet. 22 Så reddet Herren Esekias og Jerusalems innbyggere fra Assyrias konge Sankerib og fra alle andre, og ledet dem på alle kanter. 23 Mange kom med gaver til Herren i Jerusalem og med dyrebare gaver til Judas konge Esekias. Siden ble han opphøyd i alles øyne blant alle nasjonene.
  • Mika 1:12 : 12 For den som bor i Marot, sverger etter lykke, men onde kommer ned fra Herren til Jerusalems port.
  • 2 Kong 18:9-9 : 9 I det fjerde året til kong Hiskia, som også var det sjuende året til Hosea, sønn av Ela, kongen i Israel, dro Salmanassar, assyrerkongen, opp mot Samaria og beleiret det. 10 Etter tre år ble det inntatt. I det sjette året til Hiskia, som også var det niende året til Hosea, Israels konge, ble Samaria tatt. 11 Assyrerkongen førte Israel i eksil til Assyria og bosatte dem i Halah, ved Habor, elven Gosan, og i medernes byer. 12 Dette skjedde fordi de ikke hørte på Herren sin Guds stemme, men brøt Hans pakt, alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt. De verken hørte eller gjorde etter det. 13 I det fjortende året til kong Hiskia dro kong Sankerib av Assyria opp mot alle de befestede byene i Juda og erobret dem.
  • Jes 1:5-6 : 5 Hvorfor vil dere fortsette å bli slått? Dere som øker opprøret? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er kraftløst. 6 Fra fotsåle til hode er det ingen sunnhet, bare sår, byller og åpne sår, ikke presset eller forbundet eller myknet med olje.
  • Jes 3:26 : 26 Hennes porter skal sørge og klage, og hun skal sitte tom på marken.
  • Jes 10:28-32 : 28 Han har kommet til Aiath, han har gått gjennom Migron, ved Mikmash har han lagt fra seg sitt utstyr. 29 De har gått over passet, de har tatt nattkvarter ved Geba, Rama skjelver, Sauls Gibea har flyktet. 30 Rop høyt, datter Gallim! Lytt, Laishah! Stakkers Anathoth! 31 Innbyggerne av Madmenah har flyktet, beboerne av Gebim har tatt tilflukt. 32 Enda en dag til står han ved Nob, han vifter med hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
  • Jes 37:22-36 : 22 Dette er det ordet Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg. 23 Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige! 24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: ‘Ved mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste topper. Jeg hogg ned de høye sedertrærne og de ypperste sypressene. Jeg nådde dens ytterste høyde, dens skogkledde mark. 25 Jeg gravde brønner og drakk vann, og med mine føtter tørket jeg opp alle Egypts elver.’ 26 Men har du ikke hørt at jeg lenge siden har gjort dette, og fra eldgamle tider har jeg planlagt det? Nå har jeg fått det til å skje, at du skulle gjøre befestede byer til grushauger. 27 Deres innbyggere var maktesløse, forskrekket og skamfulle. De var som gress på marken, som grønt gress, som gress på taket, svidd før det vokser opp. 28 Men jeg vet når du sitter, når du går inn, og når du går ut, og hvordan du raser mot meg. 29 Fordi du raser mot meg, og din arrogante tale har nådd mine ører, vil jeg sette min krok i nesen din og mitt bissel i leppene dine, og føre deg tilbake den veien du kom. 30 Dette skal være et tegn for deg: Dette året skal du spise det som vokser av seg selv, og det andre året det som vokser fra det. Men det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten av dem. 31 Den rest av Judas hus som blir igjen, skal slå rot nede og bære frukt oppe. 32 For en rest skal gå ut fra Jerusalem, og en flokk av dem som er unnsluppet, fra Sions fjell. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette. 33 Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen eller skyte en pil der, han skal heller ikke møte den med skjold eller bygge en voll mot den. 34 Han skal vende tilbake den veien han kom, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren. 35 Jeg vil beskytte denne byen og frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Da gikk Herrens engel ut og slo i hjel 185 000 i assyriernes leir. Da folk stod opp om morgenen, var alle der døde kropper.
  • Jer 15:18 : 18 Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å leges? Vil du virkelig være for meg som en villedende bekker, som upålitelige vann?
  • Jer 30:11-15 : 11 For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg vil gjøre ende på alle folkene hvor jeg har spredt deg, men deg skal jeg ikke gjøre ende på. Straffe deg vil jeg, men med rettferdighet. Jeg lar deg ikke slippe uskadd. 12 For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, ditt sår er alvorlig. 13 Ingen forsvarer din sak for å binde såret, ingen medisiner for deg. 14 Alle dine elskere har glemt deg, de søker ikke etter deg. For jeg har slått deg som en fiende slår, med grusom tukt på grunn av din store skyld fordi dine synder var mange. 15 Hvorfor roper du over ditt skadde sted? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jer 30:12-15
    4 vers
    81%

    12For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, ditt sår er alvorlig.

    13Ingen forsvarer din sak for å binde såret, ingen medisiner for deg.

    14Alle dine elskere har glemt deg, de søker ikke etter deg. For jeg har slått deg som en fiende slår, med grusom tukt på grunn av din store skyld fordi dine synder var mange.

    15Hvorfor roper du over ditt skadde sted? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.

  • Jer 14:2
    78%

    2Juda sørger, og portene deres er svake, de er i sorg på jorden, og ropet fra Jerusalem har steget opp.

  • Klag 1:7-10
    4 vers
    78%

    7Jerusalem minnes sitt liv i nød og landflyktighet, hvordan hun hadde store skatter i eldgamle dager. Da hennes folk falt for fienden, og ingen hjalp henne, så fiendene på henne og lo av hennes fall.

    8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt en skam. Alle som aktet på henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.

    9Hennes urenhet sattes på hennes hemmer, hun grenset ikke sin siste tid, og hun sank uforståelig dypt. Ingen trøster henne. Herre, se min nød, for fienden triumferer.

    10Fienden har strakt ut hånden etter alle hennes skatter. Hun så at nasjoner kom inn i hennes helligdom – dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.

  • Jer 14:17-19
    3 vers
    77%

    17Og du skal si til dem dette ordet: Må mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folk, er knust med et stort sår.

    18Hvis jeg går ut på markene, se, der er de drept av sverdet! Hvis jeg kommer til byen, se, der er de slagne av hungersnød! For både profet og prest drar omkring i landet, og de vet ikke hvor de skal.

    19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel vist avsky mot Sion? Hvorfor slår du oss så vi ikke kan bli helbredet? Vi ventet på fred, men det kom intet godt, på tid for helbredelse, men se, det er skrekk!

  • Mika 1:8
    77%

    8Derfor vil jeg klage og jamre; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil lage sorg som sjakalene og gråt som strutsene.

  • Jer 10:19
    77%

    19Ve meg for mitt sammenbrudd! Min skade er uhelbredelig. Jeg sa: Dette er virkelig min lidelse, og jeg må bære den.

  • Jes 1:6-7
    2 vers
    76%

    6Fra fotsåle til hode er det ingen sunnhet, bare sår, byller og åpne sår, ikke presset eller forbundet eller myknet med olje.

    7Deres land ligger i ruiner, deres byer er brent med ild, deres jorder fortærer fremmede rett foran deres øyne, en ødeleggelse som når fremmede har herjet.

  • Klag 1:2-5
    4 vers
    76%

    2Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover hennes kinn. Ingen trøster henne blant alle hennes elskede. Alle hennes venner har forrådt henne; de er blitt hennes fiender.

    3Juda er gått i fangenskap på grunn av trelldom og stor elendighet. Hun sitter blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselens time.

    4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle portene hennes er øde, prestene hennes sukker, jomfruene er bedrøvet, og hun selv er bitter.

    5Hennes motstandere har fått overtaket, hennes fiender har det godt; for Herren har gjort henne sorgfull på grunn av hennes mange synder. Hennes barn er gått i fangenskap for fienden.

  • Klag 1:17-18
    2 vers
    76%

    17Sion strekker ut sine hender uten noen til å trøste henne. Herren har pålagt Jakob at hans naboer skal være hans fiender; Jerusalem er blitt uren blant dem.

    18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.

  • Jes 3:8
    75%

    8For Jerusalem har falt, og Juda har stupt, fordi deres ord og gjerninger er imot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.

  • Hos 5:13
    75%

    13Når Efraim så sin sykdom og Juda sitt sår, dro Efraim til Assyria og sendte bud til kong Jareb, men han kan ikke helbrede dere eller fjerne såret.

  • Klag 2:9
    75%

    9Hennes porter har sunket i jorden, han har ødelagt og knust bommene. Hennes konge og fyrster er blant folkene; det er ingen lov. Heller ikke hennes profeter finner en visjon fra Herren.

  • Nah 3:19
    75%

    19Din skade kan ikke leges, ditt sår er alvorlig. Alle som hører om deg, klapper i hendene over deg. For over hvem er ikke din ondskap kontinuerlig gått?

  • Jer 51:9
    75%

    9Vi forsøkte å helbrede Babel, men hun kunne ikke bli helbredet. Forlat henne og la oss gå hver til sitt land, for hennes dom når helt opp til himmelen og løftes opp til skyene.

  • Klag 2:13
    75%

    13Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg ved, så jeg kan trøste deg, jomfru Sions datter? For ditt sammenbrudd er stort som havet. Hvem kan helbrede deg?

  • Jer 13:9
    74%

    9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.

  • Jer 6:7-8
    2 vers
    74%

    7Som en brønn holder sitt vann ferskt, slik holder hun sin ondskap fersk. Vold og ødeleggelse høres i henne, sykdom og slag er stadig foran meg.

    8La deg refse, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, ellers gjør jeg deg til en ødemark, et ubeboelig land.

  • Esek 9:9
    74%

    9Da sa han til meg: 'Israels og Judas skyld er meget stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av urettferdighet. For de sier: 'Herren har forlatt landet, og Herren ser det ikke.'

  • Klag 1:12
    74%

    12Bryr dere dere om alt dere som går forbi? Se og merk dere om det er noen smerte som min, den som Herren har påført meg på hans vrede dag.

  • Jer 4:17-18
    2 vers
    74%

    17De omringer henne som voktere på en mark, fordi hun vendte seg mot meg i opprør, sier Herren.

    18Dine veier og dine gjerninger har forårsaket dette for deg; dette er din ulykke, for den er bitter, og den har nådd ditt hjerte.

  • Jer 51:52
    74%

    52Se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal straffe hennes avguder, og hele landet hennes skal stønne under de sårede.

  • Jer 1:15
    74%

    15«For se, jeg kaller på alle folkestammer fra rikene i nord,» sier Herren. «De skal komme og sette seg hver ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle dens murer rundt omkring, og mot alle byene i Juda.»

  • Jer 4:8
    73%

    8Derfor, kled dere i sekkestrie, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.

  • Klag 4:6
    73%

    6Min folks straff er større enn Sodomas synd, som ble ødelagt på et øyeblikk uten at noen hender rørte ved dem.

  • Jer 8:21
    73%

    21For skaden av mitt folks datter er jeg knust, jeg sørger, angst har grepet meg.

  • Jer 8:11
    73%

    11De leger sår hos mitt folk overfladisk og sier: 'Fred, fred', men det er ingen fred.

  • Jer 6:26
    73%

    26Mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske, lag sørgehyl som over et eneste barn, bitter klage, for plutselig skal ødeleggeren komme over oss.

  • Jes 3:26
    73%

    26Hennes porter skal sørge og klage, og hun skal sitte tom på marken.

  • Jer 30:17
    73%

    17For jeg vil gi deg helbredelse og helbrede dine sår, sier Herren. For de kalte deg en utstøtt, det er Sion, som ingen bryr seg om.

  • Jer 15:5
    73%

    5Hvem vil vise medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, og hvem vil vende seg for å spørre om hvordan det går med deg?

  • Mika 1:12
    73%

    12For den som bor i Marot, sverger etter lykke, men onde kommer ned fra Herren til Jerusalems port.

  • Jer 6:14
    72%

    14De har forsøkt å helbrede mitt folks skade lettferdig og sagt: «Fred, fred», når det ikke er fred.

  • 2 Krøn 29:8
    72%

    8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem. Han overlot dem til redsler, forferdelse og hån, slik dere selv ser.

  • Jer 17:19
    72%

    19Så sa Herren til meg: Gå og stå ved folkeporten, hvor Judas konger kommer inn og ut, og ved alle Jerusalems porter.

  • Jer 44:6
    72%

    6Så min vrede og harme ble utøst og brant i Judas byer og Jerusalems gater. De ble til ruiner og øde, som det er i dag.