Mika 2:4
Den dagen skal de bære frem en spott over dere og jamre en klagesang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Min folks arv er blitt skiftet om, hvordan tok han fra meg våre marker, han deler dem ut!
Den dagen skal de bære frem en spott over dere og jamre en klagesang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Min folks arv er blitt skiftet om, hvordan tok han fra meg våre marker, han deler dem ut!
Den dagen skal en stemme opp en spottesang mot dere og synge en dyster klagesang: Vi er fullstendig plyndret! Han har forandret mitt folks jordlodd. Hvordan kunne han ta det fra meg? Ved å drive bort eierne har han delt opp åkrene våre.
Den dagen skal det bli sunget en spottvise om dere, og en bitter klagesang skal lyde: «Fullstendig ødelagt er vi! Mitt folks del skifter han om. Hvordan tar han den fra meg! Til en frafallen deler han ut våre marker.»
Den dagen skal man stemme i en spottvise om dere og jamre en bitter klage: «Vi er helt ødelagt! Mitt folks del har han forandret; akk, han tar den fra meg! Til en avfaller deler han ut våre åkrer.»
På den dagen vil dere synge en klagesang om dere og si: 'Vi er helt fortapt! Folket mitt har mistet sin arv. Hvordan kan vi få den tilbake? Våre felter blir delt blant svikere.'
På den dagen skal man ta opp et ordspråk mot dere og klage med sørgende klage, og si: Vi er fullstendig herjet: Han har forandret delingen av mitt folk; hvordan har han tatt den fra meg! Han har delt ut markene våre til en fremmed.
På den dagen vil noen ta opp en klage over dere og sørge over hva som har skjedd med dere, og si: Vi er helt ødelagte; han har endret det som tilhører folket mitt; hvordan kan han ta det fra meg? Han har delt våre marker.
På den dagen skal man lage et ordtak om dere, og klage med en sørgelig klage, som sier: Vi er helt ødelagt, han har frarøvet mitt folks del; hvordan kan han ta min del fra meg? Han deler ut våre marker til andre.
På den dagen skal folk lage en klagesang over dere og si: Vi er helt ødelagt! Mitt folks del er blitt forandret. Hvordan fjerner han den fra meg! Vår eiendom kan han gi til dem som vender seg bort.
På den dagen vil man synge en hånende sang om dere, og klage sørgelig: Vi er fullstendig ødelagt! Han har tatt fra meg mitt folks arv, og delt våre åkrer.
Den dagen vil man fremføre en lignelse mot dere, klage med sorgfulle rop og si: 'Vi er fullstendig ødelagt! Han har endret vårt folks del – hvordan har han tatt den fra oss? Han har snudd seg bort og delt våre åkrer!'
På den dagen vil man synge en hånende sang om dere, og klage sørgelig: Vi er fullstendig ødelagt! Han har tatt fra meg mitt folks arv, og delt våre åkrer.
On that day, they will take up a taunt against you and wail with bitter lament, saying: 'We are utterly ruined; my people's inheritance is divided. How it has been taken away from me! He removes our fields and gives them to traitors.'
På den dagen skal det bli laget en bespottelsessang mot dere og en klagesang skal synges: 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arv blir snudd om; hvordan bortfører han den fra meg, og han deler ut våre marker til våre fiender.'
Paa den samme Dag skal man optage et Ordsprog over eder, og beklage sig med en ynkelig Klage (og) sige: Vi ere ganske forstyrrede, han haver bortskiftet (mit) Folks Deel; hvorledes unddrager han Mit fra mig? han deler ud, idet han afvender vore Agre (fra os til Andre).
In that day shall one take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, and say, We be utterly spoiled: he hath changed the portion of my people: how hath he removed it from me! turning away he hath divided our fields.
På den dagen skal man sette opp en klagesang mot dere og sørge med bitter sorg, og si: Vi er fullstendig ruinert: Han har forandret min folks arv: Hvordan har han fjernet den fra meg! Han har delt våre marker til andre.
In that day shall one take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, and say, We are utterly spoiled: he has changed the portion of my people; how has he removed it from me! Turning away, he has divided our fields.
In that day shall one take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, and say, We be utterly spoiled: he hath changed the portion of my people: how hath he removed it from me! turning away he hath divided our fields.
Den dagen skal de lage et ordtak om dere og jamre i sørgmodig klage, si, 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arvelodd er delt opp. Sannelig, han tar det fra meg og gir våre marker til forrædere!'»
På den dagen skal man spotte dere med en sang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks eiendom har han delt, hvordan har han snudd seg mot meg! Våre marker blir utdelt til frafalne.
Den dagen skal de ta opp et ordtak mot dere og sørge i bitter sorg og si: Vi er fullstendig ødelagt; han skifter ut min eiendom. Hvordan tar han den fra meg! Han deler våre jorder til opprørerne.
På den dagen vil dette ord bli sagt om dere, og denne klagesangen vil bli laget: Mitt folks arv er utdelt, og ingen gir den tilbake; de som har gjort oss til fanger har tatt våre marker fra oss, og fullstendig ødeleggelse har kommet over oss.
In that daye shall this terme be vsed, and a mournynge shal be made ouer you on this maner: We be vtterly desolate, the porcion off my people is translated. Whan wil he parte vnto vs the londe, that he hath taken from vs?
In that daye shall they take vp a parable against you, and lament with a dolefull lamentation, and say, We be vtterly wasted: hee hath changed the portion of my people: how hath he taken it away to restore it vnto mee? he hath deuided our fieldes.
In that day shal this parable be vsed, and a mourning shalbe made ouer you on this maner: We be vtterly desolate, the portion of my people is translated: how wyll he parte vnto vs the lande that he hath taken from vs?
In that day shall [one] take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, [and] say, We be utterly spoiled: he hath changed the portion of my people: how hath he removed [it] from me! turning away he hath divided our fields.
In that day they will take up a parable against you, And lament with a doleful lamentation, saying, 'We are utterly ruined! My people's possession is divided up. Indeed he takes it from me and assigns our fields to traitors!'"
In that day doth `one' take up for you a simile, And he hath wailed a wailing of wo, He hath said, We have been utterly spoiled, The portion of my people He doth change, How doth He move toward me! To the backslider our fields He apportioneth.
In that day shall they take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, `and' say, We are utterly ruined: he changeth the portion of my people: how doth he remove `it' from me! to the rebellious he divideth our fields.
In that day shall they take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, [and] say, We are utterly ruined: he changeth the portion of my people: how doth he remove [it] from me! to the rebellious he divideth our fields.
In that day this saying will be said about you, and this song of grief will be made: The heritage of my people is measured out, and there is no one to give it back; those who have made us prisoners have taken our fields from us, and complete destruction has come to us.
In that day they will take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, saying, 'We are utterly ruined! My people's possession is divided up. Indeed he takes it from me and assigns our fields to traitors!'"
In that day people will sing this taunt song to you– they will mock you with this lament:‘We are completely destroyed; they sell off the property of my people. How they remove it from me! They assign our fields to the conqueror.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2De begjærer marker og røver dem, hus og tar dem; de undertrykker en mann og hans hus, en mann og hans arv.
3Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger en ulykke mot denne slekten, som dere ikke skal kunne fjerne fra halsen. Dere skal ikke vandre stolte, for det er en tid med ulykke.
8Men i går reiste mitt folk seg som en fiende. Dere kaster kappene av dem som vandrer trygt, de som vender tilbake fra krig.
9Dere driver kvinner av mitt folk ut fra deres hjem som de elsker, fra deres barn tar dere min herlighet for alltid.
19Dere kvinner, hør Herrens ord og la deres ører motta hans ord! Lær deres døtre klage, og hver kvinne lære sin nabo klagesang.
1Se, en dag kommer for Herren når ditt bytte blir fordelt i din midte.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen over mitt folks datter.
2Ødeleggeren har kommet opp mot ditt ansikt. Vakt posten, styrk din festning, se veien, spenn dine krefter, styrk deg meget.
8Derfor, kled dere i sekkestrie, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
3Jorden skal bli helt utplyndret og fullstendig herjet. For Herren har talt dette ord.
5Herren har blitt som en fiende, han har slukt Israel. Han har slukt alle dens palasser, ødelagt sine festninger og lagt økning av klage og jamring i datter Juda.
6Han har ødelagt sin lystgårds hytte, ruinert sine forsamlingssteder. Herren har fått i glemsel i Sion festdager og sabbater, og i sin harme har han foraktet konge og prest.
7Herren har forkastet sitt alter, disrespektert sin helligdom. Han har overgitt hennes palassers murer i fiendens hånd. De har brakt bråk i Herrens hus som på festdag.
8Herren har bestemt å ødelegge datter Sions mur. Han har strukket sitt måleinstrument og har ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han har fått voll og mur til å sørge, de svinner sammen.
36Hør ropene fra hyrdene og hylene fra flokkens ledere, for Herren ødelegger deres beitemark.
2For å vende fattige bort fra retten og frata de trengende blant mitt folk rettferdighet, for å gjøre enker til bytte og plyndre de farløse.
12Herren vil sende menneskene langt bort, og det vil bli mye øde blant de gjenværende i landet.
14Så sier Herren om alle de onde naboene som rører ved arven jeg ga mitt folk Israel i arv: Se, jeg vil dra dem opp fra landet deres, og jeg vil dra Judas hus ut fra blant dem.
25Dette er din skjebne, den delen jeg har målt ut for deg, sier Herren, fordi du har glemt meg og stolte på løgn.
2Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger. I sin vrede har han revet ned datter Judas festninger, brakt dem til bakken og vanæret kongeriket og dets fyrster.
26Mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske, lag sørgehyl som over et eneste barn, bitter klage, for plutselig skal ødeleggeren komme over oss.
14Jeg vil forkaste resten av min arv og overgi dem i fiendens hånd; de skal bli til bytte og rov for alle fiender,
20Ødeleggelse på ødeleggelse er meldt, for hele landet er ødelagt. Mine telt er plutselig ødelagt, mine teltduker på et øyeblikk.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruiner, og tempelhøyden bli til en skog.
5Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt bort uten grunn, og de som hersker over dem roper triumferende, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn vanhelliget.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte bort hans rikdom, da fremmede gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også som en av dem.
10Mange gjetere har ødelagt min vingård, de har trampet ned min del, de har gjort min ønskedrøm til en øde ørken.
11De har gjort den til en ødemark. Den sørger over meg, helt øde. Hele landet ligger øde, for ingen tar det til hjerte.
8Ve dem som legger hus til hus og slår mark til mark, til det ikke er noen plass igjen, og dere bor alene i landet.
9I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: «Sannelig vil mange hus bli lagt øde, store og vakre, uten noen beboer.»
4Så skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygget, det river jeg ned, og det jeg har plantet, det rykker jeg opp, og det gjelder hele verden.
2Vår arv har blitt gitt til fremmede, våre hus til utlendinger.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: I alle torg skal det være klagesang, og i alle gater skal de si: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og klagesang over dem som kan sørgesang.
16for å gjøre deres land til ødeleggelse til en evig hån; hver den som går forbi det, skal bli forferdet og riste på hodet.
17De skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og dine døtre, de skal fortære dine får og din buskap, de skal fortære dine vinstokker og dine figentrær. Med sverdet skal de ødelegge dine befestede byer som du stoler på.
5Derfor vil det ikke være noen for deg som måler ut eiendom med snor i Guds forsamling.
12Deres hus skal bli overgitt til andre, marker og kvinner sammen, for jeg strekker ut min hånd mot landets innbyggere, sier Herren.
13Deres rikdom skal bli til bytte, og deres hus skal bli ødelagt. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke deres vin.
7På den tiden skal en gave bli brakt til Herren over hærskarene fra et høyt og glatt folk, et fryktet folk, langt borte, hvis land elvene har delt opp, til Herrens navn på Sions berg.
14Ved kveldstid, og se, det er redsel; før morgen er de borte. Dette er delene til dem som plyndrer oss, og lotten for dem som raner oss.
17De omringer henne som voktere på en mark, fordi hun vendte seg mot meg i opprør, sier Herren.
3mitt fjell i marken, jeg vil gi bort din rikdom og alle dine skatter som bytte på grunn av dine synder over hele dine grenser.
4Og du vil miste den arven jeg ga deg, og jeg vil gjøre deg slave for dine fiender i et land du ikke kjenner, for dere har tent en ild i min vrede som brenner for alltid.
17Samle dine ting fra landet, du som bor under beleiring.
17Derfor sier Herren: 'Din hustru skal bli en skjøge i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, ditt land skal bli delt med målesnor, og du skal dø på uren jord. Og Israel skal bli ført i eksil bort fra sitt land.'"
1Se, Herren ødelegger jorden, gjør den øde og forvrenger dens overflate og sprer dens innbyggere.
19Når folket spør: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?' så skal du si til dem: 'Like som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'
22Men dette er et plyndret og ranet folk. Alle er fanget i fangehull, skjult i fengsler. De er blitt til bytte, og ingen redder; til plunder, og ingen sier: 'Gi det tilbake!'
4Hør dette, dere som tråkker ned de fattige og søker å gjøre ende på de hjelpeløse i landet.
10Og når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken over oss, hva er vår misgjerning, hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?'