Nahum 2:10
Plukk sølv, plukk gull! Det finnes ingen ende på skatten, rikdom av alle kostbare gjenstander.
Plukk sølv, plukk gull! Det finnes ingen ende på skatten, rikdom av alle kostbare gjenstander.
Tomt, øde og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, det er stor smerte i alle hofter, og alle ansikter blir bleke.
Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på forrådet, overflod av alle kostelige gjenstander.
Rov sølv, rov gull! Det er ingen ende på skattene, en overflod av alle kostelige gjenstander.
Ransak sølv, ransak gull! For skattene er uendelige, fylt med alle slags kostbare gjenstander.
Hun er tom, forlat og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, det er mye smerte i alle lender, og ansiktene til dem alle blir svarte av sorg.
Hun er tom og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, og smerten er stor i alle lenden; ansiktene deres blir mørke.
Rov sølv, rov gull, for det finnes ingen ende på skatter, mengden av all herlig prakt.
Plundre sølv, plundre gull! Det finnes ingen ende på skatten, det er rikdom fra alle dyrebare skatter.
Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
Hun er tom, forlatt og øde; hjertet smelter, knærne slår sammen, smerte gjennomsyrer alle lår, og alle ansiktene mørkner.
Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
Plunder the silver! Plunder the gold! The supply is endless, the abundance of all treasures.
Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på skattene, tyngden av all slags dyrebare ting.
Røver Sølv, røver Guld! thi der er ingen Ende paa Forraad (og) Herlighed af alt kosteligt Tøi.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather blackness.
Hun er tom, øde, og forlatt: og hjertet smelter, knærne slår sammen, og mye smerte er i alle hofter, og alles ansikter blir svarte.
She is empty, and void, and waste: and the heart melts, and the knees strike together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather paleness.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather blackness.
Hun er tom, øde og bortkastet. Hjertet smelter, knærne skaker, kroppene og ansiktene har blitt bleke.
Hun er tom, ja, øde og ødelagt. Hjertet er smeltet, knærne slår mot hverandre. Stor smerte er i alle hofter, og alles ansikter er bleke.
Hun er tom, og øde og tilintetgjort; hjertet smelter, og knærne skjelver sammen, og angst er i alle lender, og ansiktene til dem alle er blitt bleke.
Ta sølv, ta gull; for det er ingen ende på lageret; ta for dere en mengde av ønskelige ting.
Thus must she be spoyled, emptied & clene striped out: that their hertes maye be melted awaye, their knees treble, all their loynes be weake, and their faces blacke as a pot.
She is emptie and voyde and waste, and the heart melteth, and the knees smite together, and sorowe is in all loynes, and the faces of the all gather blackenesse.
Sacking, resacking, rasing, a dissolued heart and collision of knees, sorow in all loynes also, and the faces of them all as blacke as a pot.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain [is] in all loins, and the faces of them all gather blackness.
She is empty, void, and waste. The heart melts, the knees knock together, their bodies and faces have grown pale.
She is empty, yea, emptiness and waste, And the heart hath melted, And the knees have smitten together, And great pain `is' in all loins, And the faces of all of them have gathered paleness.
She is empty, and void, and waste; and the heart melteth, and the knees smite together, and anguish is in all loins, and the faces of them all are waxed pale.
She is empty, and void, and waste; and the heart melteth, and the knees smite together, and anguish is in all loins, and the faces of them all are waxed pale.
Take silver, take gold; for there is no end to the store; take for yourselves a weight of things to be desired.
She is empty, void, and waste. The heart melts, the knees knock together, their bodies and faces have grown pale.
Destruction, devastation, and desolation! Hearts faint; knees tremble; every stomach churns, all their faces have turned pale!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Foran dem rister folkene i skrekk, hvert ansikt blir blekt.
17Alle hender skal henge, og alle knær skal flyte av vann.
18De skal kle seg i sekkestrie, og redsel skal dekke dem. Skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle hoder.
26Hennes porter skal sørge og klage, og hun skal sitte tom på marken.
3Derfor er mine hofter fylt med angst, fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg er såret av å høre, forferdet av å se.
11Tomhet og øde og herjing! Hjerter smelter, knær skjelver, smerte er i alle hofter, og alles ansikter har blitt bleke.
7Derfor vil alle hender bli slappe, og hvert menneskes hjerte smelte.
8De vil bli slått av frykt, smerte og kvaler vil gripe dem som en fødende kvinne; hver mann vil stirre forvirret på sin neste, deres ansikter vil være flammende.
24Vi har hørt om dets rykte, våre hender mister kraft, nød har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
10Datter Sions eldste sitter stille på bakken. De har strødd støv på hodene, kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene til bakken.
11Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på bakken over mitt folks dattersruin, når spedbarn og småbarn besvimer i byens gater.
6Spør nå og se om en mann føder barn. Hvorfor ser jeg at hver mann holder hendene sine på hoftene som en fødende kvinne, og alle ansikter har blitt bleke?
11De har gjort den til en ødemark. Den sørger over meg, helt øde. Hele landet ligger øde, for ingen tar det til hjerte.
11Det er rop etter vin i gatene, hele gleden er mørknet, jordens glede er borte.
12Bare ødeleggelse er igjen i byen, og porten har blitt knust.
3Jorden skal bli helt utplyndret og fullstendig herjet. For Herren har talt dette ord.
4Jorden sørger og visner, verden sykner bort og visner, de mektige folk på jorden blir svake.
1Se, Herren ødelegger jorden, gjør den øde og forvrenger dens overflate og sprer dens innbyggere.
9Hennes urenhet sattes på hennes hemmer, hun grenset ikke sin siste tid, og hun sank uforståelig dypt. Ingen trøster henne. Herre, se min nød, for fienden triumferer.
10Fienden har strakt ut hånden etter alle hennes skatter. Hun så at nasjoner kom inn i hennes helligdom – dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
19To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
7Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, profeter mot de hellige steder og tal profetisk mot Israels land!
7Deres land ligger i ruiner, deres byer er brent med ild, deres jorder fortærer fremmede rett foran deres øyne, en ødeleggelse som når fremmede har herjet.
11Skjelv, dere bekymringsløse! Bli skremt, dere trygge kvinner! Ta av dere klærne og ta på dere saffer rundt midjen.
12Bank på brystene for de elskede markene, for den fruktbare vinstokken.
2Juda sørger, og portene deres er svake, de er i sorg på jorden, og ropet fra Jerusalem har steget opp.
1Hvordan sitter byen ensom, byen som var full av folk. Hun er blitt som en enke, stor blant nasjonene, fyrstinne blant provinsene, hun er nå under tvang.
2Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover hennes kinn. Ingen trøster henne blant alle hennes elskede. Alle hennes venner har forrådt henne; de er blitt hennes fiender.
10Også hun ble bortført i fangenskap. Også hennes småbarn knustes på alle gatehjørnene; for hennes æresmenn kastet de lodd, og alle hennes stormenn ble bundet i lenker.
26Kom mot henne fra alle kanter, åpne lagrene hennes, samle henne som hauger og bannlys henne. La henne ikke ha noen overlevende!
9Den som fødte sju har blitt utslitt, hennes liv er gått ut. Solen hennes er gått ned mens det ennå var dag, hun er skammet og ydmyket. Resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
15Dette er den gledesfylte byen som sitter trygt og sier i sitt hjerte: Jeg er det, og uten like. Å, hvordan er den blitt til en ødemark, hvilested for dyr! Enhver som går forbi henne skal plystre og vifte med hånden.
30På den dagen skal de knurre over ham som havets brøl. Ser en opp til landet, er der mørke og nød, og lyset blir formørket av klokker.
12Himmel, bli forundret over dette, skjelv av redsel, bli helt ødelagt, sier Herren.
22Og de vil se til jorden, men se, nød, mørke og sorgens natt, fortrengt og drevet bort.
7De skal bli ødelagt midt blant ødelagte land, og byene deres skal være midt i ruinerte byer.
8Klager som en jomfru, kledd i sekkelerret, for sin ungdoms ektemann.
25Utenfor skal sverdet ramme og inne frykten, for unge menn og jomfruer, barn som dier og gråhårede menn.
7Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
24Og det skal bli slik: i stedet for vellukt, skal det være stank; i stedet for belte, et tårebelte; i stedet for velordnede krøller, skallethet; i stedet for festdrakt, sekk med grovt tøy; et uttrykk for skjønnhetens forfall.
14Frukten av din sjels lengsel er borte fra deg. Alle de rike og strålende tingene er borte fra deg, og de finnes ikke lenger.
19Hvordan er de blitt ødelagt i øyeblikket, fullstendig utslettet av redsler!
6Fra datterens Sion er all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, de går avmektige foran forfølgeren.
8Derfor vil jeg klage og jamre; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil lage sorg som sjakalene og gråt som strutsene.
23Jeg så jorden, og se, den var øde og tom, og himmelen, og dens lys var borte.
30De vil rope høyt over deg og gråte bittert, strø støv på sine hoder og rulle seg i asken.
13På grunn av HERRENS vrede skal landet ikke bli bebodd, og det skal bli fullstendig ødelagt. Alle som går forbi Babel, skal bli forferdet og plystre over alle hennes sår.
12Hun har slitt seg ut; men stor er rusten i henne. Med ild skal rusten bort.
6De så, og de ble forundret; de ble skremt og flyktet med hast.
14Derfor har Sheol åpnet sitt store svelg og sperrer sitt gap uten begrensning; og ned vil gå deres herlighet, deres mengde, deres ståk og de som jubler blant dem.