Nehemja 13:8
Jeg ble svært opprørt, og jeg kastet ut alle Tobias ting fra kammeret.
Jeg ble svært opprørt, og jeg kastet ut alle Tobias ting fra kammeret.
Dette gjorde meg dypt bedrøvet, og jeg kastet alt husgerådet til Tobia ut av kammeret.
Dette mislikte jeg svært, og jeg kastet alt inventaret fra Tobias hus ut av rommet.
Dette mishaget meg svært, og jeg kastet alt inventaret til Tobias hus ut av kammeret.
Jeg ble meget opprørt og kastet ut alle Tobias eiendeler fra rommet.
Dette såret meg sterkt, og jeg kastet alle Tobias eiendeler ut av kammeret.
Og jeg ble dypt bekymret; derfor kastet jeg ut alt som tilhørte Tobiah fra rommet.
Dette gjorde meg meget opprørt, og jeg kastet alle Tobias ting ut av kammeret.
Jeg ble svært opprørt og kastet ut alle Tobias eiendeler fra rommet.
Dette gjorde meg svært vondt, så jeg kastet ut alle eiendelene til Tobia fra kammeret.
Dette gjorde meg dypt bedrøvet; derfor fjernede jeg alt Tobias husholdningsartikler fra kammeret.
Dette gjorde meg svært vondt, så jeg kastet ut alle eiendelene til Tobia fra kammeret.
I was greatly displeased, and I threw all of Tobiah’s household belongings out of the room.
Jeg ble meget opprørt, og jeg kastet alle Tobias husgeråd ut av kammeret.
Og det gjorde mig meget ondt, og jeg kastede alle Redskaber af Tobias Huus hen udenfor af Kammeret.
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
Og jeg ble svært bedrøvet og kastet alt Tobias husgeråd ut av kammeret.
This upset me very much; so I threw all of Tobiah’s household goods out of the room.
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
Dette gjorde meg veldig ergerlig, så jeg kastet alt husgerådet til Tobia ut av rommet.
Det var svært ubehagelig for meg, og jeg kastet alle Tobias’ eiendeler ut av kammeret.
Dette gjorde meg veldig opprørt. Jeg kastet alle Tobias husgeråd ut av rommet.
Og det var ondt i mine øyne; så jeg kastet alle Tobias ting ut av rommet.
and it greued me sore, and I cast forth all the vessels of Tobias house out of the chest,
And it grieued me sore: therefore I cast forth all the vessels of the house of Tobiah out of the chamber.
And it greeued me sore: therefore I cast foorth all the vessels of the house of Tobia out of the chamber:
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
It grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
and it is very displeasing to me, and I cast all the vessels of the house of Tobiah without, out of the chamber,
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
And it was evil in my eyes: so I had all Tobiah's things put out of the room.
It grieved me severely: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the room.
I was very upset, and I threw all of Tobiah’s household possessions out of the storeroom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da jeg kom tilbake til Jerusalem, forstod jeg hvilken ond handling Eliashib hadde gjort for Tobia ved å lage et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
9Så befalte jeg at kamrene skulle renses, og jeg førte tilbake karene til Guds hus sammen med grødeofferet og røkelsen.
10Jeg fikk også vite at levittenes deler ikke ble gitt, slik at levittene og sangerne som gjorde tjeneste, flyktet hver til sin åker.
11Jeg irettesatte lederne og sa, "Hvorfor er Guds hus forsømt?" Så samlet jeg dem og satte dem tilbake på deres poster.
4Før dette hadde Eliashib, presten som var ansvarlig for kammeret i vår Guds hus, alliert seg med Tobia.
5Han hadde gjort et stort kammer for ham, hvor det tidligere ble plassert grødeofferet, røkelsen, karene og tienden av kornet, vinen og oljen, som tilkom levittene, sangerne, vokterne og prestenes offergaver.
11Men jeg sa: 'Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem som jeg ville gå inn i templet for å redde livet? Jeg vil ikke gå.'
12Da skjønte jeg at Gud ikke hadde sendt ham, men at han hadde talt profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.
13Han var blitt leid for å skremme meg slik at jeg skulle handle rett og synde, og dette ville gi dem en grunn til å gi meg et dårlig rykte og håne meg.
14Min Gud, husk Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
10Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte om dette, ble det svært ubehagelig for dem at det var kommet en mann for å søke Israels barns vel.
11Så kom jeg til Jerusalem, og jeg var der i tre dager.
19De talte godt om ham til meg, mens de omvendte mine ord til ham. Tobia sendte brev for å skremme meg.
28En av sønnene til Joiada, sønn av Eliashib, den øverste presten, var svigersønn til Sanballat, horonitten. Derfor drev jeg ham bort fra meg.
29Husk dem, min Gud, for de har besmittet presteskapet og pakten til presteskapet og levittene.
30Så renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg ordnet tjenestene for prestene og levittene, hver til sitt arbeid.
6Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget vred.
7Jeg tenkte nøye over saken, og konfronterte de øverste og lederne og sa til dem: «Dere krever renter av deres egne brødre!» Så kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.
3De fortalte meg: 'De som har overlevd fangenskapet, befinner seg der i provinsen i stor nød og vanære. Jerusalems murer er brutt ned, og portene er brent opp.'
4Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i mange dager, og jeg fastet og ba for Gud i himmelen.
20Handelsmennene og selgerne av alle slags varer overnattet utenfor Jerusalem en eller to ganger.
21Jeg irettesatte dem og sa til dem: "Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere." Fra den tid kom de ikke lenger på sabbaten.
22Jeg befalte levittene at de skulle rense seg og komme for å holde vakt ved portene for å hellige sabbatsdagen. Husk også dette for meg, min Gud, og vis nåde mot meg etter din store kjærlighet.
17I de dagene sendte Juda-folkets folk mange brev til Tobia, og brevene hans kom til dem.
13Også rystet jeg min fold i klærne mine og sa: «Slik må Gud riste ut hver mann fra hans hus og eiendom som ikke oppfyller dette løftet. Måtte han bli ristet ut og stå tom.» Hele forsamlingen sa: «Amen,» og de lovpriste Herren. Og folket gjorde som avtalen hadde sagt.
13Og Herren sa til meg: 'Kast det til pottemakeren', denne fantastiske summen som jeg ble verdsatt til av dem. Så jeg tok de tretti sølvpengene og kastet dem inn i Herrens hus, til pottemakeren.
8Så kom Herrens ord til meg:
3Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne og kappen min, og jeg røsket ut hår fra hodet og skjegget mitt og satt i sjokk.
4Alle som skjalv for Israels Guds ord på grunn av denne utroskapen hos de hjemvendte, samlet seg rundt meg mens jeg satt i sjokk frem til ettermiddagsofferet.
7Jeg satte folk på de lavere stedene bak muren, på de åpne plassene, og satte folket i familier med sverd, spyd og buer.
7Jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg tok ut tingene mine på dagen som for eksil og gravde gjennom veggen om kvelden med min hånd. Jeg tok dem ut i mørket, bar dem på skulderen for øynene deres.
8Og Herrens ord kom til meg om morgenen og sa:
17Jeg irettesatte de edle i Juda og sa til dem: "Hva er dette onde dere gjør, som vanhelliger sabbatsdagen?
15Og med stor vrede er jeg vred på de sorgløse nasjonene, for jeg var litt vred, men de økte ulykken.'
24Jeg skilte ut tolv av lederne for prestene, sammen med Sjerebja, Hasjabja og ti av deres brødre,
25og jeg veide opp til dem sølv, gull og karene som var en gave til vår Guds hus, gitt av kongen, hans rådgivere og hans ledere, og av hele Israel som var til stede.
4Juda sa: 'Bærernes styrke er svekket, og det er mye støv. Vi kan ikke bygge på muren.'
4Jeg har sendt den ut, sier Herren over hærskarene, og den skal komme inn i tyvens hus og inn i huset til den som sverger falskt i mitt navn. Den skal bli værende i huset og ødelegge det, både med treverkets og steinenes hjelp.»
14Kom meg i hu, min Gud, for dette, og utrydd ikke de gode gjerninger jeg har gjort for mitt Guds hus og dets tjenester.
17Da sa jeg til dem: "Dere ser den nødsituasjonen vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og dens porter er brent opp med ild. Kom, la oss bygge murene rundt Jerusalem, så vi ikke lenger skal være en skam."
3På grunn av min glede for min Guds hus, har jeg personlig skatt av gull og sølv som jeg har gitt til min Guds hus utover alt jeg har forberedt for det hellige huset.
16Prestene gikk inn i det indre av Herrens hus for å hellige det, og de bar ut all urenheten som de fant i Herrens tempel, til forgården. Levittene tok imot det og bar det ut til Kedronbekken.
18Alle redskapene fra Guds hus, både de store og små, og skattkamrene i Herrens hus og kongens og hans høvdingers skatter, alt førte han til Babel.
19De brente Guds hus, rev ned Jerusalems mur, satte ild på alle dens palasser og ødela alle dens kostbare redskaper.
20så vil jeg rykke dere opp fra mitt land som jeg har gitt dere, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn og gjøre det til et ordtak og et hån for alle folk.
19Og de karene som er blitt gitt deg til tjeneste ved Guds hus, skal du fullføre for Gud i Jerusalem.
1Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenopprettet og at sprekkene begynte å tettes, ble de svært sinte.
8Når de satte sitt terskel ved min terskel og sine dørstolper ved mine dørstolper, med bare veggen mellom meg og dem, og de vanhelliget mitt hellige navn ved sine avskyeligheter som de gjorde, da fortærte jeg dem i min vrede.
3Det skjedde på grunn av Herrens vrede mot Jerusalem og Juda, til Han kastet dem bort fra sitt ansikt. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babel.
13Han tok alle skattene fra Herrens hus og kongens hus, og brøt i stykker alle de gjenstander av gull som Salomo, Israels konge, hadde laget til Herrens tempel, som Herren hadde sagt.