Nehemja 2:16
Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, embetsmennene eller de andre som gjorde arbeidet.
Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, embetsmennene eller de andre som gjorde arbeidet.
Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Stormennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller resten av dem som skulle gjøre arbeidet.
Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.
Imens visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremste, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
De lokale lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. Jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, adelen, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke sagt det til jødene, eller prestene, eller adelsmennene, eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de adelige, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått og hva jeg gjorde, for jeg hadde enda ikke fortalt dette til jødene, prestene, de edle, embetsmennene eller de andre som utførte arbeidet.
Rådmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, rådmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Lederne visste ikke hvor jeg var på vei, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremstående, lederne eller de andre som arbeidet.
Rådmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, rådmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
The officials did not know where I had gone or what I was doing, because I had not yet told the Jews, the priests, the nobles, the officials, or any others who would be doing the work.
Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, og jeg hadde ennå ikke fortalt jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
Og Forstanderne vidste ikke, hvor jeg var gaaen hen, eller hvad jeg gjorde; og for Jøderne og Præsterne og de Ypperste og Forstanderne og de Øvrige, som gjorde Gjerningen, havde jeg ikke hidindtil tilkjendegivet det.
And the rulers kw not whither I went, or what I did; ither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
Rådmennene visste ikke hvor jeg gikk eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, lederne, rådsherrene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
And the rulers did not know where I had gone, or what I had done; I had not yet told it to the Jews, the priests, the nobles, the rulers, or the rest who did the work.
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.
Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, for jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de frie mennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; for jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, heller ikke til prestene, eller til de fornemme, eller til lederne, eller til de andre som gjorde arbeidet.
Da visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene eller prestene, eller de styrende eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
And ye rulers knewe not whither I wete, or what I dyd: for hither to had I not tolde the Iewes & the prestes, the councelers & the rulers, & the other yt laboured in the worke,
And the rulers knewe not whither I was gone, nor what I did, neither did I as yet tell it vnto the Iewes, nor to the Priestes, nor to the noble men, nor to the rulers, nor to the rest that laboured in the worke.
And the rulers knewe not whyther I went or what I dyd: neither dyd I as yet tel it vnto the Iewes, to the priestes, to the noble men, to the rulers, and to the other that laboured in the worke.
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told [it] to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
The rulers didn't know where I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest who did the work.
And the prefects have not known whither I have gone, and what I am doing; and to the Jews, and to the priests, and to the freemen, and to the prefects, and to the rest of those doing the work, hitherto I have not declared `it';
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
And the chiefs had no knowledge of where I had been or what I was doing; and I had not then said anything to the Jews or to the priests or the great ones or the chiefs or the rest of those who were doing the work.
The rulers didn't know where I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest who did the work.
The officials did not know where I had gone or what I had been doing, for up to this point I had not told any of the Jews or the priests or the nobles or the officials or the rest of the workers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Jeg gikk opp natt etter natt og inspiserte muren, så vendte jeg tilbake og kom inn igjen gjennom Dalporten, og slik vendte jeg tilbake.
15De tidligere landshøvdinger som var før meg, hadde tynget folket og tatt fra dem brød og vin i tillegg til førti sekel sølv. Også deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykten for Gud.
16Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke noe jordstykke, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
17Da sa jeg til dem: "Dere ser den nødsituasjonen vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og dens porter er brent opp med ild. Kom, la oss bygge murene rundt Jerusalem, så vi ikke lenger skal være en skam."
18Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: "La oss reise oss og bygge!" Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
19Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, hånet de oss og foraktet oss og sa: "Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?"
20Da svarte jeg dem og sa: "Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang, derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem."
11Så kom jeg til Jerusalem, og jeg var der i tre dager.
12Derefter sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt til noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var ingen dyr med meg, unntatt det dyret jeg red på.
13Jeg dro ut om natten ved Dalporten, foran Dragekilden og Fjellporten, og undersøkte Jerusalems murer som var brutt ned, og portene der var fortært av ild.
1Da Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen brudd igjen, skjønt jeg ennå ikke hadde satt inn dørene i portene, ble de klar over det.
2Sanballat og Geshem sendte bud til meg: 'Kom, la oss møtes på en av landsbyene i Ono-dalen.' Men de planla å skade meg.
3Så sendte jeg budbærere til dem og svarte: 'Jeg er opptatt med en stor gjerning og kan ikke komme ned. Arbeidet ville stoppe opp hvis jeg forlot det for å møte dere.'
7Jeg sa også til kongen: "Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de kan la meg passere til jeg kommer til Juda."
8Og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han kan gi meg tømmer til å lage bjelker til portene i borgen som hører til tempelet, til byens mur og til huset jeg skal bo i." Og kongen ga meg det, etter som Guds gode hånd var over meg.
9Da kom jeg til guvernørene bortenfor elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt med meg offiserer fra hæren og hestfolk.
15Så vi arbeidet på verket, og halvparten grep våpen fra morgengry til stjernene kom fram.
16På den tiden sa jeg også til folket: 'Enhver mann med sin tjener skal holde seg i Jerusalem om natten, så de kan være vår vakt om natten og arbeide om dagen.'
11De som bygget på muren og de som bar byrdene, utførte sitt arbeid med én hånd og holdt våpenet med den andre.
2Da kom Hanani, en av mine brødre, og noen menn fra Judea. Jeg spurte dem om jødene, de som hadde sluppet unna fangenskapet, og om Jerusalem.
3De fortalte meg: 'De som har overlevd fangenskapet, befinner seg der i provinsen i stor nød og vanære. Jerusalems murer er brutt ned, og portene er brent opp.'
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til den store Guds hus. Det blir bygget med store steiner, og tømmer legges i veggene, og dette arbeidet blir gjort flittig og går fremover under deres ledelse.
9Da spurte vi de eldste om hvem som hadde gitt tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne strukturen.
7La arbeidet på Guds hus få gå videre. Guvernøren av jødene og de eldste av jødene skal bygge Guds hus på sin plass.
8Og fra meg er det utstedt en befaling om hva som skal gjøres med de eldste av jødene for å bygge dette Guds hus: Fra kongens skatter, som er i området bortenfor elven, skal de nødvendige utgiftene dekkes nøye, så det ikke hindres.
3På den tiden kom Tattenai, landshøvdingen for området vest for elven, og Setar-Bosnai og deres embetsbrødre til dem og sa: 'Hvem har gitt dere befaling til å bygge dette huset og fullføre denne strukturen?'
4Da spurte vi dem slik: 'Hva heter mennene som bygger denne konstruksjonen?'
6Mens alt dette skjedde, var jeg ikke i Jerusalem, for i Artaxerxes, kongen av Babel, sitt trettitoende regjeringsår dro jeg til kongen. Etter en tid bad jeg om tillatelse fra kongen.
7Da jeg kom tilbake til Jerusalem, forstod jeg hvilken ond handling Eliashib hadde gjort for Tobia ved å lage et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
10Jeg fikk også vite at levittenes deler ikke ble gitt, slik at levittene og sangerne som gjorde tjeneste, flyktet hver til sin åker.
1Da muren var gjenoppbygd, og jeg hadde satt inn dørene, ble portvokterne, sangerne og levittene utnevnt.
10En dag gikk jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innelåst. Han sa: 'La oss møte i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke dørene, for de kommer for å drepe deg. Ja, om natten kommer de for å drepe deg.'
11Men jeg sa: 'Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem som jeg ville gå inn i templet for å redde livet? Jeg vil ikke gå.'
12Da skjønte jeg at Gud ikke hadde sendt ham, men at han hadde talt profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.
2Kongen sa til meg: "Hvorfor er du trist i ansiktet når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertets sorg." Da ble jeg meget redd.
16Da alle fiendene våre hørte om dette, ble alle folkene rundt oss redde og følte seg betydelig ydmyket. De innså at dette arbeidet var blitt fullført med hjelp fra vår Gud.
6Da jødene som bodde i nærheten kom og sa til oss ti ganger: 'De vil komme over oss fra alle steder,'
7Jeg satte folk på de lavere stedene bak muren, på de åpne plassene, og satte folket i familier med sverd, spyd og buer.
12La kongen vite at de jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, og de har fullført murene og reparert grunnvollene.
13La nå kongen vite at hvis denne byen blir gjenreist og murene fullført, vil de ikke betale skatt, toll eller avgift, og kongens inntekt vil lide.
15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og vi slo leir der i tre dager. Jeg la merke til folket og prestene, men fant ingen av Levis sønner der.
16Så sendte jeg bud på Elieser, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, Elnatan, Natan, Sakarja og Mesjullam, lederne, og på Jojarib og Elnatan, som var menn med innsikt.
6I brevet sto det: 'Blant folkene er det blitt hørt, og Gashmu sier, at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Det er derfor du bygger muren. Og det sies at du vil bli deres konge ifølge disse ryktene.'
5Ved siden av dem reparerte tekonittene, men deres ledere bøyde ikke nakken for å arbeide for Herren.
21Jeg irettesatte dem og sa til dem: "Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere." Fra den tid kom de ikke lenger på sabbaten.
14Min Gud, husk Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
26Disse levde i Jojakims dager, sønn av Jesjua, sønn av Josadak, og i Nehemjas tid, stattholderen, og i Esras, presten og skriftlærens, tid.
40Så stilte de to takkekorene seg opp ved Guds hus; også jeg og halvparten av styresmennene stilte oss der.