Nehemja 2:5
Og jeg sa til kongen: "Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen."
Og jeg sa til kongen: "Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen."
Og jeg sa til kongen: Om det behager kongen, og hvis din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
Jeg sa til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, og om din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp.
Og jeg sa til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, og om din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
og sa til kongen, 'Hvis det faller i kongens gode vilje, og din tjener har funnet velvilje i dine øyne, gi meg da lov til å dra til Juda, til byen der mine forfedres graver ligger, for å gjenoppbygge den.'
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og dersom din tjener har funnet velvilje for ditt ansikt, da send meg til Juda, til byen hvor mine fedres gravsteder er, for å bygge den.
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den.
Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for ditt ansikt, så ber jeg deg sende meg til Juda, til mine forfedres by, så jeg kan bygge den opp igjen.
Og jeg sa til kongen: Hvis kongen synes godt om det, og hvis din tjener har funnet nåde for deg, så send meg til Juda, til mine forfedres gravby, så jeg kan gjenoppbygge den.
Og jeg sa til kongen: «Hvis det behager kongen, og din tjener har funnet nåde i dine øyne, vil du sende meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.»
Jeg sa til kongen: «Om det behager deg, og om din tjener har funnet gunst i dine øyne, la meg få sende meg til Juda, til byen der mine fedres graver ligger, så jeg kan gjenoppbygge den.»
Og jeg sa til kongen: «Hvis det behager kongen, og din tjener har funnet nåde i dine øyne, vil du sende meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.»
and I said to the king, "If it pleases the king, and if your servant has found favor in your sight, send me to Judah, to the city where my ancestors are buried, so that I can rebuild it."
Og jeg sa til kongen: Hvis det er godt for kongen, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, så send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp igjen.
Da sagde jeg til Kongen: Dersom (det synes) godt for Kongen, og dersom din Tjener er behagelig for dit Ansigt, da (begjærer jeg,) at du vil sende mig til Juda, til mine Fædres Begravelsers Stad, at jeg maa bygge den.
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favour in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet velvilje i dine øyne, send meg til Juda, til byen hvor mine forfedres graver er, slik at jeg kan gjenoppbygge den.
And I said to the king, If it pleases the king, and if your servant has found favor in your sight, that you would send me to Judah, to the city of my fathers' tombs, that I may rebuild it.
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favour in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
Jeg sa til kongen: Hvis det er kongens vilje, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp.
og sa til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for deg, så la meg dra til Judea, til byen hvor mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.'
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for dine øyne, send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har din velvilje, så send meg til Juda, til byen hvor mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp.
and sayde vnto the kynge: yf it please the kynge, and yf thy seruaunt be fauoured in thy sighte, I beseke the sende me in to Iuda vnto ye cite of my fathers buryall, that I maye buylde it.
And sayde vnto the King, If it please the King, and if thy seruant haue found fauour in thy sight, I desire that thou wouldest send me to Iudah vnto the city of the sepulchres of my fathers, that I may buyld it.
And sayd vnto the king: If it please the king, and if thy seruaunt haue founde fauour in thy sight, sende me vnto Iuda vnto the citie of my fathers burialles, that I may buylde it.
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favour in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
I said to the king, If it please the king, and if your servant have found favor in your sight, that you would send me to Judah, to the city of my fathers' tombs, that I may build it.
and say to the king, `If to the king `it be' good, and if thy servant be pleasing before thee, that thou send me unto Judah, unto the city of the graves of my fathers, and I built it.'
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favor in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favor in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
And I said to the king, If it is the king's pleasure, and if your servant has your approval, send me to Judah, to the town where the bodies of my fathers are at rest, so that I may take in hand the building of it.
I said to the king, "If it pleases the king, and if your servant has found favor in your sight, that you would send me to Judah, to the city of my fathers' tombs, that I may build it."
and said to the king,“If the king is so inclined and if your servant has found favor in your sight, dispatch me to Judah, to the city with the graves of my ancestors, so that I can rebuild it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Kongen, mens dronningen satt ved hans side, spurte meg: "Hvor lenge vil reisen vare, og når vil du komme tilbake?" Det var behagelig for kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
7Jeg sa også til kongen: "Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de kan la meg passere til jeg kommer til Juda."
8Og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han kan gi meg tømmer til å lage bjelker til portene i borgen som hører til tempelet, til byens mur og til huset jeg skal bo i." Og kongen ga meg det, etter som Guds gode hånd var over meg.
9Da kom jeg til guvernørene bortenfor elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt med meg offiserer fra hæren og hestfolk.
2Kongen sa til meg: "Hvorfor er du trist i ansiktet når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertets sorg." Da ble jeg meget redd.
3Jeg sa til kongen: "Kongen leve evig! Hvorfor skulle ikke ansiktet mitt være trist når byen der mine forfedres graver ligger ødelagt, og dens porter er fortært av ild?"
4Kongen sa til meg: "Hva er det du ønsker?" Da ba jeg til himmelens Gud.
17Og nå, hvis det synes godt for kongen, la det bli undersøkt i kongens skattkamre der i Babylon om det er slik at kong Kyros ga en befaling om å bygge dette Guds hus i Jerusalem, og la kongens vilje bli gjort kjent for oss i denne saken.
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til den store Guds hus. Det blir bygget med store steiner, og tømmer legges i veggene, og dette arbeidet blir gjort flittig og går fremover under deres ledelse.
9Da spurte vi de eldste om hvem som hadde gitt tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne strukturen.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik i kongens hjerte, for å herliggjøre Herrens hus i Jerusalem.
28Han har vist meg sitt nåde foran kongen og hans rådgivere og alle kongens mektige ledere. Jeg ble oppmuntret ved Herrens, min Guds, hånd over meg og samlet Israels ledere til å dra opp med meg.
15Jeg gikk opp natt etter natt og inspiserte muren, så vendte jeg tilbake og kom inn igjen gjennom Dalporten, og slik vendte jeg tilbake.
16Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, embetsmennene eller de andre som gjorde arbeidet.
17Da sa jeg til dem: "Dere ser den nødsituasjonen vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og dens porter er brent opp med ild. Kom, la oss bygge murene rundt Jerusalem, så vi ikke lenger skal være en skam."
18Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: "La oss reise oss og bygge!" Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
11Slik svarte de oss: 'Vi er himmelens og jordens Guds tjenere, og vi bygger huset som ble bygd mange år før dette, og som en stor konge av Israel bygde og fullførte.
15Han sa til ham: 'Ta disse karene, gå og sett dem i templet i Jerusalem, og la Guds hus bli bygd på sin plass.'
5Hun sa: «Hvis det er kongens gode vilje, og jeg har funnet nåde foran hans ansikt, og saken synes rett for kongen, og hvis jeg har behag i hans øyne, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
20Da svarte jeg dem og sa: "Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang, derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem."
3På den tiden kom Tattenai, landshøvdingen for området vest for elven, og Setar-Bosnai og deres embetsbrødre til dem og sa: 'Hvem har gitt dere befaling til å bygge dette huset og fullføre denne strukturen?'
4Da spurte vi dem slik: 'Hva heter mennene som bygger denne konstruksjonen?'
2Da kom Hanani, en av mine brødre, og noen menn fra Judea. Jeg spurte dem om jødene, de som hadde sluppet unna fangenskapet, og om Jerusalem.
3De fortalte meg: 'De som har overlevd fangenskapet, befinner seg der i provinsen i stor nød og vanære. Jerusalems murer er brutt ned, og portene er brent opp.'
4Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i mange dager, og jeg fastet og ba for Gud i himmelen.
11Å, Herre, la ditt øre være oppmerksom mot din tjeners bønn og dine tjeneres bønner, de som ønsker å frykte ditt navn. La din tjener i dag ha framgang, og gi ham barmhjertighet for denne mannen! Jeg var kongens munnskjenk.
5Da reiste lederne for familiene i Juda og Benjamin seg, prestene og levittene, alle hvis ånd Gud hadde vekket, for å gå opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
7La arbeidet på Guds hus få gå videre. Guvernøren av jødene og de eldste av jødene skal bygge Guds hus på sin plass.
8Og fra meg er det utstedt en befaling om hva som skal gjøres med de eldste av jødene for å bygge dette Guds hus: Fra kongens skatter, som er i området bortenfor elven, skal de nødvendige utgiftene dekkes nøye, så det ikke hindres.
15slik at en undersøkelse kan gjøres i dine forfedres opptegnelsesbøker, og du vil finne i opptegnelsesboken og lære at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og opprør har vært gjort i den fra gammelt av. Det er derfor denne byen ble ødelagt.
16Vi gir beskjed til kongen at hvis denne byen blir gjenbygd og murene fullført, vil du ikke ha noen del i området hinsides elven.
5Gud la i mitt hjerte å samle lederne, de styrende og folket for å registrere dem etter slektslister. Da fant jeg boken med slektslistene over dem som først hadde kommet tilbake fra fangenskapet.
2«Så sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har befalt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda.
3Hvem er blant dere av hele hans folk? Måtte hans Gud være med ham, og la ham dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds, hus. Han er Gud som er i Jerusalem.
13Fra meg er det gitt en befaling at enhver som vil av folket Israel, og deres prester og levitter i mitt rike, kan dra opp til Jerusalem med deg.
14For du er sendt av kongen og hans sju rådsherrer for å undersøke Juda og Jerusalem i overensstemmelse med din Guds lov, som er i din hånd.
15Og å bringe sølv og gull som kongen og hans rådsherrer villig har gitt til Israels Gud, som har sin bolig i Jerusalem,
6Mens alt dette skjedde, var jeg ikke i Jerusalem, for i Artaxerxes, kongen av Babel, sitt trettitoende regjeringsår dro jeg til kongen. Etter en tid bad jeg om tillatelse fra kongen.
5Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sin vinranke og sitt fikentre, fra Dan til Be’er-Sheba, alle Salomos dager.
38og de da vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i det fangenskapslandet de er blitt ført bort til, og de ber, vendt mot sitt land som du gav deres fedre, mot byen du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
8Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det er kongens vilje å gi min bønn og utføre min forespørsel, la kongen og Haman komme til gjestebudet som jeg skal forberede for dem i morgen. Deretter vil jeg handle etter kongens ord.»
25Kongen sa til Sadok: «Ta Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde i Herrens øyne, vil han bringe meg tilbake og la meg få se den og dens sted.
13La nå kongen vite at hvis denne byen blir gjenreist og murene fullført, vil de ikke betale skatt, toll eller avgift, og kongens inntekt vil lide.
1Fiender av Juda og Benjamin hørte at de bortførte begynte å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
2De kom til Serubabel og overhodene for familiene og sa til dem: 'La oss bygge sammen med dere, for vi ærer deres Gud, slik dere gjør, og vi har ofret til ham fra Esarhaddons tid, kongen av Assur, som førte oss hit.'
23Så sier Kyros, kongen av Persia: Alle Jordens riker har Herren, himmelens Gud, gitt meg. Han har befalt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem av hans folk som enn er blant dere, må Herren hans Gud være med ham, og la ham dra opp.
17Jeg gav dem instrukser for Iddo, lederen på stedet Kasifja, og jeg satte ord i deres munn som de skulle tale til Iddo og hans brødre, tempeltjenerne i Kasifja, for å bringe oss tjenere til vår Guds hus.
9Han sa til dem: «Dette er hva Herren, Israels Gud, sier, som dere har sendt meg til for å legge fram deres bønn for ham.
9For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss, men han har gitt oss velvilje hos perserkongene, slik at de har gitt oss livskraft til å gjenreise vår Guds hus og sette i stand dets ruiner og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
25"For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt åsyn."