Nehemja 5:14
Dessuten, fra den dagen jeg ble utnevnt til landshøvding i landet Juda, fra det tjuende til det trettiførste året til kong Artaxerxes, tolv år, jeg og mine brødre har ikke spist landshøvdingens brød.
Dessuten, fra den dagen jeg ble utnevnt til landshøvding i landet Juda, fra det tjuende til det trettiførste året til kong Artaxerxes, tolv år, jeg og mine brødre har ikke spist landshøvdingens brød.
Dessuten, fra den tiden jeg ble satt til å være stattholder hos dem i Juda, fra kong Artaxerxes' tjuende år til hans trettiandre år, det vil si tolv år, har verken jeg eller mine brødre tatt imot stattholderens underhold.
Fra den dagen jeg ble satt til landshøvding i Juda, fra kong Artaxerxes’ tjuende år til hans trettitoende, i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre landshøvdingens mat.
Også fra den dagen da jeg ble satt til å være stattholder i Juda, fra kong Artaxerxes’ tjuende år og fram til hans trettitoende år, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens underhold.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til guvernør i Juda, fra kong Artaxerxes' tjueende år til hans trettiførste år, det vil si i tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist av guvernørens underhold.
Fra den tiden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra det tjuende året og til det trettiførste året til kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist guvernørens brød.
Videre, fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i landet Juda, fra det tyvende året til det toogtredje år av kong Artakserks, det vil si tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist guvernørens brød.
Fra den dagen kongen satte meg til å være deres leder i Judas land, fra det tjuende året til det trettisøkte året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, tok hverken jeg eller mine brødre lederens mat.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til stattholder i Juda, fra det tjuende til det trettitredje året av kong Artaxerxes, tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist stattholderens brød.
I tillegg fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste år av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre av stattholderens brød.
Dessuten, siden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra Artaxerxes konge sitt tjuende år fram til det trettitoende år – det vil si i tolv år – har jeg og mine brødre ikke tatt guvernørens brød.
I tillegg fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste år av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre av stattholderens brød.
Moreover, from the day I was appointed to be governor in the land of Judah, from the twentieth year to the thirty-second year of King Artaxerxes—twelve years—neither I nor my brothers ate the food allotted to the governor.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende år til det trettito år av kong Artaxerxes, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre guvernørens mat.
Ogsaa fra den Dag, da (Kongen) befoel mig at være deres Fyrste i Judæ Land, (nemlig) fra det tyvende Aar og indtil Kong Artaxerxes to og tredivte Aar, (det er) tolv Aar, aad jeg, (ja) jeg og mine Brødre, ikke Fyrstens Brød.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, that is, twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Fra den tiden jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i Judas land, fra det tjuende året til det to og trettiende året av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, har ikke jeg og mine brødre spist av guvernørens brød.
Moreover, from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year to the thirty-second year of Artaxerxes the king, twelve years, neither I nor my brethren have eaten the governor's provisions.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, that is, twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i landet Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens brød.
Også, fra den dagen da han satte meg til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende året til og med det trettiførste året til kong Artaxerxes - tolv år - har ikke jeg og mine brødre spist guvernørens brød.
Fra den tiden jeg ble utpekt til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste året til kong Artaxerxes, det vil si tolv år, har ikke jeg og mine brødre spist guvernørens brød.
Fra den tiden da jeg ble gjort til hersker over folket i Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine tjenere tatt den mat som var herskerens rett.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
And from the tyme forth that it was commytted vnto me to be a Debyte in the londe of Iuda, namely from the twentieth yeare vnto the two and thirtieth yeare off kynge Artaxerses (that is twolue yeare) I and my brethre lyued not of soch sustenaunbe as was geuen to a Debyte:
And from the time that the King gaue me charge to be gouernour in the lande of Iudah, from the twentieth yeere, euen vnto the two and thirtieth yeere of King Artahshashte, that is, twelue yeere, I, and my brethren haue not eaten the bread of the gouernour.
And from the time foorth that the king committed vnto me to be captayne of them that were in the lande of Iuda, euen from the twentie yere, vnto the thirtie & two yere of king Artaxerxes, that is twelue yeres, I with my brethre liued not of such sustinaunce as was geuen to a captayne.
¶ Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even to the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brothers have not eaten the bread of the governor.
Also, from the day that he appointed me to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the thirty and second year of Artaxerxes the king -- twelve years -- I, and my brethren, the bread of the governor have not eaten:
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, `that is', twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Now from the time when I was made ruler of the people in the land of Judah, from the twentieth year till the thirty-second year of Artaxerxes the king, for twelve years, I and my servants have never taken the food which was the right of the ruler.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even to the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brothers have not eaten the bread of the governor.
From the day that I was appointed governor in the land of Judah, that is, from the twentieth year until the thirty-second year of King Artaxerxes– twelve years in all– neither I nor my relatives ate the food allotted to the governor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15De tidligere landshøvdinger som var før meg, hadde tynget folket og tatt fra dem brød og vin i tillegg til førti sekel sølv. Også deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykten for Gud.
16Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke noe jordstykke, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
17Dessuten hadde jeg ved mitt bord jødene og lederne, ett hundre og femti menn, foruten dem som kom til oss fra de omkringliggende folkeslagene.
18Det som daglig ble tilberedt for meg var en okse og seks utvalgte får, samt bålgriller, og hvert tiende dag masse vin. Likevel krevde jeg ikke landshøvdingens brød, for folket var tungt belastet.
19Min Gud, husk meg til det gode for alt jeg har gjort for dette folket.
5Han hadde gjort et stort kammer for ham, hvor det tidligere ble plassert grødeofferet, røkelsen, karene og tienden av kornet, vinen og oljen, som tilkom levittene, sangerne, vokterne og prestenes offergaver.
6Mens alt dette skjedde, var jeg ikke i Jerusalem, for i Artaxerxes, kongen av Babel, sitt trettitoende regjeringsår dro jeg til kongen. Etter en tid bad jeg om tillatelse fra kongen.
1Det skjedde i måneden Nisan i det tjuende året til kong Artaxerxes, da det var vin foran ham. Jeg tok vinen og ga til kongen, og jeg hadde ikke vært trist foran ham.
2Kongen sa til meg: "Hvorfor er du trist i ansiktet når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertets sorg." Da ble jeg meget redd.
14Siden vi spiser kongens salt og det ikke er passende for oss å se kongens vanære, sender vi og gir beskjed til kongen,
6Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Elisjibs sønn. Der spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten blant de landflyktige.
8Og fra meg er det utstedt en befaling om hva som skal gjøres med de eldste av jødene for å bygge dette Guds hus: Fra kongens skatter, som er i området bortenfor elven, skal de nødvendige utgiftene dekkes nøye, så det ikke hindres.
11Å, Herre, la ditt øre være oppmerksom mot din tjeners bønn og dine tjeneres bønner, de som ønsker å frykte ditt navn. La din tjener i dag ha framgang, og gi ham barmhjertighet for denne mannen! Jeg var kongens munnskjenk.
3Jeg spiste ikke noen delikat mat, og verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, heller ikke brukte jeg olje før de tre ukene var fulle.
7Jeg tenkte nøye over saken, og konfronterte de øverste og lederne og sa til dem: «Dere krever renter av deres egne brødre!» Så kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.
8Jeg sa til dem: «Vi har løskjøpt våre jødiske brødre som var solgt til de andre folkeslagene så langt det var mulig for oss. Nå vil dere selge deres egne brødre, slik at de blir solgt til oss!» Da ble de stille og kunne ikke svare.
9Så sa jeg: «Dette er ikke bra, det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, folkeslagene?»
10Også jeg og mine brødre og tjenere låner dem penger og korn. La oss nå ettergi denne gjelden!
11Gi dem nå straks tilbake deres marker, vingårder, olivenlunder og hus, og ettergi denne hundreprosent rente av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har krevd av dem.»
12Da sa de: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe. Vi vil gjøre som du sier.» Og jeg kalte prestene og fikk dem til å sverge på å gjøre som dette løftet.
13Også rystet jeg min fold i klærne mine og sa: «Slik må Gud riste ut hver mann fra hans hus og eiendom som ikke oppfyller dette løftet. Måtte han bli ristet ut og stå tom.» Hele forsamlingen sa: «Amen,» og de lovpriste Herren. Og folket gjorde som avtalen hadde sagt.
21Og fra meg, Artaxerxes, kongen, blir det gitt et dekret til alle skattmestrene i Trans-Eufrat som Esra, presten, skriveren av himmelens Guds lov, ber dere om, skal det raskt gjøres.
22Opp til hundre talenter av sølv, opp til hundre korer hvete, opp til hundre bat vin, opp til hundre bat olje og salt uten begrensning.
14Jeg har ikke spist av det i sorg, jeg har ikke tatt noe av det bort i urenhet, jeg har ikke gitt noe av det til en død. Jeg har adlydt Herrens, min Guds, røst; jeg har gjort alt som du har befalt meg.
16Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, embetsmennene eller de andre som gjorde arbeidet.
63Tirsjataen befalte dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det sto en prest med urim og tummim.
26Disse levde i Jojakims dager, sønn av Jesjua, sønn av Josadak, og i Nehemjas tid, stattholderen, og i Esras, presten og skriftlærens, tid.
65Tirsjataen sa til dem at de ikke skulle spise av de høyt hellige ting før en prest sto fram med Urim og Tummim.
24Jeg skilte ut tolv av lederne for prestene, sammen med Sjerebja, Hasjabja og ti av deres brødre,
5Kongen fastsatte dem en daglig andel av kongens delikatesser og av vinen han drakk. Han bestemte at de skulle oppdras i tre år, slik at de etter den tid kunne stå foran kongen.
4Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i mange dager, og jeg fastet og ba for Gud i himmelen.
6Kongen, mens dronningen satt ved hans side, spurte meg: "Hvor lenge vil reisen vare, og når vil du komme tilbake?" Det var behagelig for kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
7Jeg sa også til kongen: "Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de kan la meg passere til jeg kommer til Juda."
8Og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han kan gi meg tømmer til å lage bjelker til portene i borgen som hører til tempelet, til byens mur og til huset jeg skal bo i." Og kongen ga meg det, etter som Guds gode hånd var over meg.
9Da kom jeg til guvernørene bortenfor elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt med meg offiserer fra hæren og hestfolk.
33Han skiftet ut fangeklærne hans, og Jojakin spiste alltid ved kongens bord resten av sitt liv.
34Hans daglige rasjon ble alltid gitt til ham av kongen i Babel, inntil hans dødsdag, alle dagene av hans liv.
13Så kan du sammenligne vårt utseende med utseendet til de unge mennene som spiser av kongens delikatesser, og gjøre med dine tjenere ut fra det du ser.
21Jeg kunngjorde en faste der ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en hær og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker ham, til deres beste, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.'
29Jojakin fikk bytte ut sine fangedrakter, og han spiste alltid ved kongens bord, så lenge han levde.
1Det er ordene til Nehemja, sønn av Hakalja. Det skjedde i måneden Kislev i det tjuende året, mens jeg var i borgen Susa.
14Kom meg i hu, min Gud, for dette, og utrydd ikke de gode gjerninger jeg har gjort for mitt Guds hus og dets tjenester.
30Så renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg ordnet tjenestene for prestene og levittene, hver til sitt arbeid.
28Han har vist meg sitt nåde foran kongen og hans rådgivere og alle kongens mektige ledere. Jeg ble oppmuntret ved Herrens, min Guds, hånd over meg og samlet Israels ledere til å dra opp med meg.
5Si til hele folket i landet og til prestene: 'Når dere har fastet og sørget i den femte og i den sjuende måneden gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?'
15På den tjuefjerde dagen i den sjette måneden i det andre året av kong Darius.
36De overleverte kongens befalinger til kongens satraper og guvernører hinsides elven, og de støttet folket og Guds hus.
33Vi har fastsatt for oss selv forpliktelsen til å gi en tredjedel av en sjekel årlig for tjenesten i vår Guds hus,
10Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt mat og drikke for dere. Hvorfor skal han se at dere ser verre ut enn de andre unge mennene på deres alder? Dere vil sette mitt hode i fare for kongen.»