Nehemja 5:4
Noen sa også: «Vi har tatt opp lån for å betale skatt til kongen med våre marker og vingårder som sikkerhet.»
Noen sa også: «Vi har tatt opp lån for å betale skatt til kongen med våre marker og vingårder som sikkerhet.»
Andre igjen sa: Vi har lånt penger til kongens skatt, med jordene og vingårdene våre som pant.
Noen sa: «Vi har lånt penger til kongens skatt på markene og vingårdene våre.»
Noen sa: «Vi har lånt penger for å betale kongens skatt på jordene og vingårdene våre.»
Andre igjen sa: 'Vi har lånt penger til kongens skatt med våre åkrer og vingårder som pant.'
Atter andre sa: "Vi har lånt penger til kongens skatt, og det er blitt en byrde på våre jorder og vingårder."
Det var også noen som sa: Vi har lånt penger for kongens skatt, og det har vi gjort med våre marker og vingårder.
Og det var de som sa: Vi låner penger til kongens skatt med sikkerhet i våre jorder og vingårder.
Andre igjen sa: Vi har lånt penger for å betale kongens skatt med våre marker og vingårder som sikkerhet.
Andre igjen sa: Vi har lånt penger for å betale kongens skatt, med våre marker og vingårder som sikkerhet.
Det var også noen som sa: 'Vi har lånt penger for kongens skatt, som blir overlagt våre land og vingårder.'
Andre igjen sa: Vi har lånt penger for å betale kongens skatt, med våre marker og vingårder som sikkerhet.
Still others were saying, 'We have borrowed money to pay the king’s tax on our fields and vineyards.'
Noen sa også: 'Vi har lånt penger til å betale kongens skatt med våre marker og vingårder som sikkerhet.'
Og der vare de, som sagde: Vi laane Penge til Kongens Skat paa vore Agre og vore Viingaarde.
There were also that said, We have borrowed moy for the king's tribute, and that upon our lands and viyards.
Det var også de som sa: Vi har lånt penger til kongens skatt og pantet våre marker og vingårder.
There were also those who said, We have borrowed money for the king's tax, against our lands and vineyards.
There were also that said, We have borrowed money for the king's tribute, and that upon our lands and vineyards.
Det var også de som sa: Vi låner penger til kongens skatt på våre marker og vingårder.
Og det var noen som sa, 'Vi har lånt penger til kongens skatt på våre åkre og vinmarker;
Andre sa: Vi har lånt penger for å betale kongens skatt på våre marker og vinmarker.
Og det var andre som sa: Vi har gitt opp våre åkrer og vingårder for å skaffe penger til kongens skatter.
There were also that said, We have borrowed money for the king's tribute [upon] our fields and our vineyards.
But some saide: Let vs borowe money of the kinge vpo vsury for oure londes and vynyardes.
There were also that said, We haue borowed money for the Kings tribute vpon our landes and our vineyardes.
But some there were that saide: We haue borowed money for the kinges tribute, and that vpon our landes & vineyardes.
There were also that said, We have borrowed money for the king's tribute, [and that upon] our lands and vineyards.
There were also that said, We have borrowed money for the king's tribute [on] our fields and our vineyards.
And there are who are saying, `We have borrowed money for the tribute of the king, `on' our fields, and our vineyards;
There were also that said, We have borrowed money for the king's tribute `upon' our fields and our vineyards.
There were also that said, We have borrowed money for the king's tribute [upon] our fields and our vineyards.
And there were others who said, We have given up our fields and our vine-gardens to get money for the king's taxes.
There were also some who said, "We have borrowed money for the king's tribute using our fields and our vineyards as collateral.
Then there were those who said,“We have borrowed money to pay our taxes to the king on our fields and our vineyards.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det oppsto stor klage blant folket og deres koner mot deres brødre, jødene.
2Det var noen som sa: «Vi er mange, våre sønner og døtre. La oss få korn, så vi kan spise og leve.»
3Andre sa: «Vi må pantsette våre marker, vingårder og hus for å få korn under hungersnøden.»
5Men nå er våre kropper som våre brødres, våre barn som deres barn. Likevel må vi undertrykke våre sønner og døtre som slaver, og noen av våre døtre er allerede undertrykt. Vi har ingen mulighet til å gjøre noe, for våre marker og vingårder tilhører andre.»
6Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget vred.
7Jeg tenkte nøye over saken, og konfronterte de øverste og lederne og sa til dem: «Dere krever renter av deres egne brødre!» Så kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.
8Jeg sa til dem: «Vi har løskjøpt våre jødiske brødre som var solgt til de andre folkeslagene så langt det var mulig for oss. Nå vil dere selge deres egne brødre, slik at de blir solgt til oss!» Da ble de stille og kunne ikke svare.
9Så sa jeg: «Dette er ikke bra, det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, folkeslagene?»
10Også jeg og mine brødre og tjenere låner dem penger og korn. La oss nå ettergi denne gjelden!
11Gi dem nå straks tilbake deres marker, vingårder, olivenlunder og hus, og ettergi denne hundreprosent rente av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har krevd av dem.»
12Da sa de: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe. Vi vil gjøre som du sier.» Og jeg kalte prestene og fikk dem til å sverge på å gjøre som dette løftet.
1Herre, husk hva som har skjedd med oss, se og legg merke til vår vanære.
2Vår arv har blitt gitt til fremmede, våre hus til utlendinger.
3Vi er blitt farløse som foreldreløse, våre mødre er som enker.
4Vannet vårt må vi kjøpe med penger, vår ved må vi betale dyrt for.
5Vi blir forfulgt og er slitne, ingen hvile blir oss gitt.
6Vi har strakt hånden ut til Egypt og Assyria for å få brød nok til mat.
36Se, vi er slaver i dag, i det landet du ga våre fedre for å spise dets frukt og godhet – se, vi er slaver i det!
37Dets rikelige avling går til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De hersker over våre kropper og vår buskap etter deres vilje, og vi er i stor nød.
31Vi vil ikke gi våre døtre til landets folk, og vi vil ikke ta deres døtre til våre sønner.
32Og dersom folkene i landet bringer varer eller noe korn for salg på sabbaten, vil vi ikke kjøpe fra dem på sabbaten eller på et hellig dag; og vi vil gi opp hvert syvende år og avstå fra all gjeld.
16Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke noe jordstykke, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
37og de førstefødte av våre sønner og vår buskap, som det er skrevet i loven, og de førstefødte av våre storfe og sauer, for å bringe til vår Guds hus til prestene som tjener i vår Guds hus.
8Slaver hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.
9Vi skaffer oss brød med fare for livet på grunn av ørkenens sverdmenn.
9eller å bygge hus til å bo i; vi har heller ikke vingårder eller marker eller såkorn.
13La nå kongen vite at hvis denne byen blir gjenreist og murene fullført, vil de ikke betale skatt, toll eller avgift, og kongens inntekt vil lide.
14Siden vi spiser kongens salt og det ikke er passende for oss å se kongens vanære, sender vi og gir beskjed til kongen,
18Da året var omme, kom de til ham det andre året og sa: "Vi kan ikke skjule dette for vår herre: Pengene er blitt brukt, og våre buskap er overgitt til min herre; vi har ingenting igjen for min herre annet enn våre kropper og vår jord.
19Hvorfor skulle vi dø foran deg, både vi og jorden vår? Kjøp oss og vår jord for brød, så vil vi og vår jord være tjenere for farao. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, slik at ikke jorden blir øde."
4For vi har blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli utryddet, drept og tilintetgjort. Hvis vi bare hadde blitt solgt som slaver og slavinner, ville jeg ha tiet. Men fienden kan ikke kompensere for kongens tap."
4Landets folk demotiverte folket i Juda og skremte dem fra å bygge.
4Juda sa: 'Bærernes styrke er svekket, og det er mye støv. Vi kan ikke bygge på muren.'
4Den dagen skal de bære frem en spott over dere og jamre en klagesang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Min folks arv er blitt skiftet om, hvordan tok han fra meg våre marker, han deler dem ut!
11Fordi dere trår den fattige ned og krever korngave av ham: Byggede hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; plantede herlige vingårder, men dere skal ikke drikke deres vin.
15Behandler han oss ikke som fremmede? For han solgte oss, og han har brukt opp pengene som ble betalt for oss.
10Og nå vil dere underlegge dere Judas og Jerusalems folk som treller og trellkvinner. Er dere ikke selv skyldige overfor Herren, deres Gud?
20Mektige konger har hersket over Jerusalem og hersket over hele området hinsides elven, og skatt, toll og avgifter ble betalt til dem.
7Fra våre fedres dager er vi i stor skyld frem til denne dag. Og på grunn av våre synder har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på landenes konger, til sverd, fangenskap, plundring og til skam slik som det er i dag.
25Hvis du tar din nestes kappe som pant, skal du returnere den til ham før solen går ned.
9Da spurte vi de eldste om hvem som hadde gitt tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne strukturen.
2Da skal det skje med folket som med presten, med tjeneren som med hans herre, med tjenestepiken som med hennes frue, med kjøperen som med selgeren, med långiveren som med låntakeren, med kreditoren som med skyldneren.
15Han vil ta tiende av såkornet og vingårdene deres og gi til hoffmennene og tjenerne sine.
4De svarte: "Du har ikke undertrykt oss, ikke knust oss, og du har ikke tatt noe fra noen manns hånd."
4Da spurte vi dem slik: 'Hva heter mennene som bygger denne konstruksjonen?'
9For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss, men han har gitt oss velvilje hos perserkongene, slik at de har gitt oss livskraft til å gjenreise vår Guds hus og sette i stand dets ruiner og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
35Vi kastet lodd om tilgang til å bringe vedofrene av våre fedrehus' faste tider, år for år, for å brenne på Herren vår Guds alter, som skrevet i loven.
11Se nå hvordan de belønner oss, idet de kommer for å drive oss bort fra den eiendom du har gitt oss til arv.