Nehemja 5:8
Jeg sa til dem: «Vi har løskjøpt våre jødiske brødre som var solgt til de andre folkeslagene så langt det var mulig for oss. Nå vil dere selge deres egne brødre, slik at de blir solgt til oss!» Da ble de stille og kunne ikke svare.
Jeg sa til dem: «Vi har løskjøpt våre jødiske brødre som var solgt til de andre folkeslagene så langt det var mulig for oss. Nå vil dere selge deres egne brødre, slik at de blir solgt til oss!» Da ble de stille og kunne ikke svare.
Jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Vil dere nå selge deres egne brødre, og skal de så bli solgt til oss? Da tidde de og hadde ikke noe å svare.
Jeg sa til dem: «Vi har, så langt vi maktet, kjøpt fri våre jødiske brødre som var blitt solgt til fremmede folk. Vil dere nå selv selge deres brødre, og de skal bli solgt til oss?» Da tidde de og fant ikke noe å svare.
Jeg sa til dem: «Vi har etter evne kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til folkeslagene. Og dere vil selge deres brødre, så de blir solgt til oss?» Da tidde de og fant ikke noe å svare.
Jeg sa til dem: 'Vi, så langt vi har kunnet, har kjøpt våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Men dere selger til og med deres egne brødre—de blir solgt til oss?' Da ble de stille, for de hadde ingenting å svare.
Og jeg sa til dem: "Etter beste evne har vi kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Og nå vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss?" Da tidde de og fant ikke noe å svare.
Og jeg sa til dem: Vi har, etter vår evne, frikjøpt våre brødre jødene, som var solgt til hedningene; vil dere selv selge deres brødre? Eller skal de selges til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.
Og jeg sa til dem: Vi har kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, så godt vi kunne, men nå vil dere selge deres brødre? Eller skal de selges tilbake til oss? Da tiet de og hadde ikke noe svar.
Jeg sa: 'Vi har, så godt vi kunne, løst våre jødiske brødre som ble solgt til fremmede folk. Nå vil dere selge deres brødre, så de må bli solgt tilbake til oss!' De var tause og hadde ingen svar.
Og jeg sa til dem: Vi har etter evne forløst våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, og vil dere nå selge deres brødre, eller skal de bli solgt til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.
Jeg sa videre til dem: 'Etter beste evne har vi løst våre jødiske brødre, som var solgt til hedningene. Skal dere virkelig selge deres brødre, eller skal de selges til oss?' Da var de tause og fant ikke noe å svare.
Og jeg sa til dem: Vi har etter evne forløst våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, og vil dere nå selge deres brødre, eller skal de bli solgt til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.
I said to them, 'We have redeemed our fellow Jews who were sold to the nations, as much as we were able. Now, you are selling your own people, only for them to be sold back to us!' They stayed silent, unable to say a word.
Og jeg sa til dem: 'Vi har kjøpt våre jødiske brødre som hadde blitt solgt til nasjonene etter vår evne, og vil dere selge deres brødre, for at de skal bli solgt tilbake til oss?' Da var de tause og kunne ikke finne noe å svare.
Og jeg sagde til dem: Vi, vi have gjenkjøbt vore Brødre, Jøderne, de, som vare solgte til Hedningerne, efter vor Formue, og I, I ville ogsaa sælge eders Brødre, eller skulle de sælges til os? da taug de og fandt intet Svar (derpaa).
And I said unto them, We after our ability have redeemed our brethren the Jews, which were sold unto the heathen; and will ye even sell your brethren? or shall they be sold unto us? Then held they their peace, and found nothing to answer.
Og jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt våre jødiske brødre fri, som var solgt til hedningene; og vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss? Da tidde de stille og fant ikke noe å svare.
And I said to them, According to our ability, we have redeemed our fellow Jews who were sold to the nations; and will you even sell your brethren, or should they be sold to us? Then they were silent and found nothing to answer.
And I said unto them, We after our ability have redeemed our brethren the Jews, which were sold unto the heathen; and will ye even sell your brethren? or shall they be sold unto us? Then held they their peace, and found nothing to answer.
Jeg sa til dem: Vi har, så godt vi kunne, løskjøpt våre brødre, jødene, som ble solgt til nasjonene; og vil dere nå selge deres brødre, slik at de må selges til oss? Da tidde de og fant ingenting å svare.
og sa til dem, 'Vi har kjøpt tilbake våre brødre, jødene, som har blitt solgt til nasjonene, etter vår evne, og nå selger dere også deres brødre, og de blir solgt til oss!' Og de ble stille og fant ikke ord.
Jeg sa til dem: Vi har, etter våre evner, løskjøpt våre brødre, jødene, som var solgt til nasjonene; og dere vil til og med selge deres brødre, slik at de må bli solgt til oss? Da ble de tause og fant ingen ord.
Og jeg sa til dem: Vi har gjort alt vi kunne for å frigjøre våre brødre, jødene, som var tjenere og fanger hos nasjonene: og vil dere nå gi fra dere deres brødre for en pris, og skal de bli vår eiendom? Da sa de ingenting, uten å svare et ord.
and sayde vnto them: We (after oure abilyte) haue boughte oure brethren the Iewes, which were solde vnto the Heythen. And wyl ye sell youre brethren, whom we haue boughte vnto vs? Then helde they their peace, & coulde fynde nothinge to answere.
And I said vnto them, We (according to our abilitie) haue redeemed our brethren the Iewes, which were solde vnto the heathen: and will you sell your brethren againe, or shall they be solde vnto vs? Then helde they their peace, and could not answere.
And saide vnto them: We after our habilitie haue redeemed our brethren the Iewes, which were solde vnto the heathen: And wyll you sell your brethre againe, and shall they be solde vnto vs? Then held they their peace, and coulde finde nothing to aunswere.
And I said unto them, We after our ability have redeemed our brethren the Jews, which were sold unto the heathen; and will ye even sell your brethren? or shall they be sold unto us? Then held they their peace, and found nothing [to answer].
I said to them, We after our ability have redeemed our brothers the Jews, that were sold to the nations; and would you even sell your brothers, and should they be sold to us? Then held they their peace, and found never a word.
and say to them, `We have acquired our brethren the Jews, those sold to the nations, according to the ability that `is' in us, and ye also sell your brethren, and they have been sold to us!' and they are silent, and have not found a word.
And I said unto them, We after our ability have redeemed our brethren the Jews, that were sold unto the nations; and would ye even sell your brethren, and should they be sold unto us? Then held they their peace, and found never a word.
And I said unto them, We after our ability have redeemed our brethren the Jews, that were sold unto the nations; and would ye even sell your brethren, and should they be sold unto us? Then held they their peace, and found never a word.
And I said to them, We have given whatever we were able to give, to make our brothers the Jews free, who were servants and prisoners of the nations: and would you now give up your brothers for a price, and are they to become our property? Then they said nothing, answering not a word.
I said to them, "We, after our ability, have redeemed our brothers the Jews that were sold to the nations; and would you even sell your brothers, and should they be sold to us?" Then they held their peace, and found never a word.
I said to them,“To the extent possible we have bought back our fellow Jews who had been sold to the Gentiles. But now you yourselves want to sell your own countrymen, so that we can then buy them back!” They were utterly silent, and could find nothing to say.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det oppsto stor klage blant folket og deres koner mot deres brødre, jødene.
2Det var noen som sa: «Vi er mange, våre sønner og døtre. La oss få korn, så vi kan spise og leve.»
3Andre sa: «Vi må pantsette våre marker, vingårder og hus for å få korn under hungersnøden.»
4Noen sa også: «Vi har tatt opp lån for å betale skatt til kongen med våre marker og vingårder som sikkerhet.»
5Men nå er våre kropper som våre brødres, våre barn som deres barn. Likevel må vi undertrykke våre sønner og døtre som slaver, og noen av våre døtre er allerede undertrykt. Vi har ingen mulighet til å gjøre noe, for våre marker og vingårder tilhører andre.»
6Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget vred.
7Jeg tenkte nøye over saken, og konfronterte de øverste og lederne og sa til dem: «Dere krever renter av deres egne brødre!» Så kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.
9Så sa jeg: «Dette er ikke bra, det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, folkeslagene?»
10Også jeg og mine brødre og tjenere låner dem penger og korn. La oss nå ettergi denne gjelden!
11Gi dem nå straks tilbake deres marker, vingårder, olivenlunder og hus, og ettergi denne hundreprosent rente av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har krevd av dem.»
12Da sa de: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe. Vi vil gjøre som du sier.» Og jeg kalte prestene og fikk dem til å sverge på å gjøre som dette løftet.
4For vi har blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli utryddet, drept og tilintetgjort. Hvis vi bare hadde blitt solgt som slaver og slavinner, ville jeg ha tiet. Men fienden kan ikke kompensere for kongens tap."
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til den store Guds hus. Det blir bygget med store steiner, og tømmer legges i veggene, og dette arbeidet blir gjort flittig og går fremover under deres ledelse.
9Da spurte vi de eldste om hvem som hadde gitt tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne strukturen.
10Vi spurte også om navnene deres for å kunne bringe dem til din kunnskap, og for å få skrevet ned navnene på mennene som er deres ledere.
11Slik svarte de oss: 'Vi er himmelens og jordens Guds tjenere, og vi bygger huset som ble bygd mange år før dette, og som en stor konge av Israel bygde og fullførte.
16Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke noe jordstykke, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
31Vi vil ikke gi våre døtre til landets folk, og vi vil ikke ta deres døtre til våre sønner.
3På den tiden kom Tattenai, landshøvdingen for området vest for elven, og Setar-Bosnai og deres embetsbrødre til dem og sa: 'Hvem har gitt dere befaling til å bygge dette huset og fullføre denne strukturen?'
4Da spurte vi dem slik: 'Hva heter mennene som bygger denne konstruksjonen?'
5Men deres Guds øye var over de eldste av jødene, så de kunne ikke stoppe dem før saken ble lagt fram for Darius, og de fikk tilsvar fra ham i denne saken.
20Da svarte jeg dem og sa: "Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang, derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem."
16Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, embetsmennene eller de andre som gjorde arbeidet.
17Da sa jeg til dem: "Dere ser den nødsituasjonen vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og dens porter er brent opp med ild. Kom, la oss bygge murene rundt Jerusalem, så vi ikke lenger skal være en skam."
18Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: "La oss reise oss og bygge!" Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
9For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss, men han har gitt oss velvilje hos perserkongene, slik at de har gitt oss livskraft til å gjenreise vår Guds hus og sette i stand dets ruiner og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
10Og nå vil dere underlegge dere Judas og Jerusalems folk som treller og trellkvinner. Er dere ikke selv skyldige overfor Herren, deres Gud?
11Hør meg derfor, og send de fanger dere har tatt fra deres brødre, tilbake; for nå er Herrens vrede over dere.
6For å kjøpe de fattige for penger og den trengende for et par sandaler, og selge avfallskorn som hvete.
2Alle sammensverget seg for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en hær og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker ham, til deres beste, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.'
25og jeg veide opp til dem sølv, gull og karene som var en gave til vår Guds hus, gitt av kongen, hans rådgivere og hans ledere, og av hele Israel som var til stede.
14Skal vi da vende tilbake og bryte dine bud og gifte oss med folkene som driver disse avskyelige handlingene? Ble du ikke vred på oss til utslettelse, slik at det ikke ble noen rest eller noen som unnslapp?
27Må vi høre om dere begår denne store udåden ved å være troløse mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?
7Se, jeg vil vekke dem fra det stedet hvor dere har solgt dem, og jeg vil vende deres gjerning tilbake på deres eget hode.
11De som bygget på muren og de som bar byrdene, utførte sitt arbeid med én hånd og holdt våpenet med den andre.
12Og hver bygningsmann hadde sitt sverd festet ved hoften mens de bygget, og trompetblåseren sto ved siden av meg.
2Da kom Hanani, en av mine brødre, og noen menn fra Judea. Jeg spurte dem om jødene, de som hadde sluppet unna fangenskapet, og om Jerusalem.
3De fortalte meg: 'De som har overlevd fangenskapet, befinner seg der i provinsen i stor nød og vanære. Jerusalems murer er brutt ned, og portene er brent opp.'
2Da svarte Sekanja, Jehiels sønn fra Elams sønner, og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel finnes det fortsatt håp for Israel med tanke på dette.»
4Også, hva vil dere for meg, Tyrus og Sidon, og alle filistrenes land? Betaler dere meg med samme mynt? Hvis dere gjør dette, vil jeg straks vende deres gjerning tilbake på deres eget hode.
12Du gir oss lik sauer til å bli spist, og blant folkene sprer du oss.
15Behandler han oss ikke som fremmede? For han solgte oss, og han har brukt opp pengene som ble betalt for oss.
15Så vi arbeidet på verket, og halvparten grep våpen fra morgengry til stjernene kom fram.
21Jeg irettesatte dem og sa til dem: "Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere." Fra den tid kom de ikke lenger på sabbaten.
8Og fra meg er det utstedt en befaling om hva som skal gjøres med de eldste av jødene for å bygge dette Guds hus: Fra kongens skatter, som er i området bortenfor elven, skal de nødvendige utgiftene dekkes nøye, så det ikke hindres.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier vår herre slike ting? Det være langt fra tjenerne dine å gjøre noe slikt.
17Jeg gav dem instrukser for Iddo, lederen på stedet Kasifja, og jeg satte ord i deres munn som de skulle tale til Iddo og hans brødre, tempeltjenerne i Kasifja, for å bringe oss tjenere til vår Guds hus.