Nehemja 5:9
Så sa jeg: «Dette er ikke bra, det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, folkeslagene?»
Så sa jeg: «Dette er ikke bra, det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, folkeslagene?»
Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke våre fiender, hedningene, får grunn til å håne oss?
Jeg sa: «Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, for å unngå hånen fra folkeslagene, våre fiender?»
Jeg sa: «Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke leve i frykt for vår Gud, så dere unngår spott fra folkeslagene, våre fiender?»
Så sa jeg: 'Det dere gjør er ikke bra. Bør dere ikke leve i respekt for Gud for å unngå hån fra våre fiender, hedningene?'
Og jeg sa videre: "Det dere gjør, er ikke godt. Skulle dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå vanæren fra våre hedenske fiender?"
Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke bra; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av skammen fra de hedenske fiendene våre?
Jeg sa videre: Det dere gjør er ikke bra. Skulle dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre hedenske fiender?
Jeg fortsatte: 'Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå skammen fra våre fienders folkeslag?'
Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hedningenes hån, våre fiender?
Jeg sa også: 'Det er ikke rett det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av den vanære hedningene, våre fiender?'
Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hedningenes hån, våre fiender?
Then I said, 'What you are doing is not right. Shouldn’t you walk in the fear of our God to avoid the reproach of the nations, our enemies?'
Så sa jeg: 'Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, de andre nasjonene?'
Fremdeles sagde jeg: Det er ikke en god Ting, som I gjøre; skulde I ikke vandre i vor Guds Frygt for Hedningernes, vore Fjenders, Forsmædelsers Skyld?
Also I said, It is not good that ye do: ought ye not to walk in the fear of our God because of the reproach of the heathen our emies?
Jeg sa også: Det er ikke bra det dere gjør; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hånet fra våre hedenske fiender?
Also I said, What you are doing is not good. Should you not walk in the fear of our God because of the reproach of the nations, our enemies?
Also I said, It is not good that ye do: ought ye not to walk in the fear of our God because of the reproach of the heathen our enemies?
Jeg fortsatte: Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av forakten fra våre fiender blant nasjonene?
Og jeg sa, 'Det dere gjør er ikke bra; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av vanæren fra våre fiendenasjoner?
Også sa jeg: Det dere gjør, er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, på grunn av hånden fra fienden, våre folkeslag?
Og jeg sa: Det dere gjør er ikke godt: burde dere ikke heller ha frykt for vår Gud, på grunn av den skammen som nasjonene kan påføre oss?
And I sayde: It is not good that ye do. Oughte ye not to walke in the feare of God, because of the rebuke of the Heythen oure enemies?
I said also, That which ye do, is not good. Ought ye not to walke in the feare of our God, for the reproche of the heathen our enemies?
And Nehemia saide, It is not good that ye do: Ought ye not to walke in the feare of our God, because of the rebuke of the heathen that are our enemies?
Also I said, It [is] not good that ye do: ought ye not to walk in the fear of our God because of the reproach of the heathen our enemies?
Also I said, The thing that you do is not good: ought you not to walk in the fear of our God, because of the reproach of the nations our enemies?
And I say, `Not good `is' the thing that ye are doing; in the fear of our God do ye not walk, because of the reproach of the nations our enemies?
Also I said, The thing that ye do is not good: ought ye not to walk in the fear of our God, because of the reproach of the nations our enemies?
Also I said, The thing that ye do is not good: ought ye not to walk in the fear of our God, because of the reproach of the nations our enemies?
And I said, What you are doing is not good: is it not the more necessary for you to go in the fear of our God, because of the shame which the nations may put on us?
Also I said, "The thing that you do is not good. Ought you not to walk in the fear of our God, because of the reproach of the nations our enemies?
Then I said,“The thing that you are doing is wrong! Should you not conduct yourselves in the fear of our God in order to avoid the reproach of the Gentiles who are our enemies?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Noen sa også: «Vi har tatt opp lån for å betale skatt til kongen med våre marker og vingårder som sikkerhet.»
5Men nå er våre kropper som våre brødres, våre barn som deres barn. Likevel må vi undertrykke våre sønner og døtre som slaver, og noen av våre døtre er allerede undertrykt. Vi har ingen mulighet til å gjøre noe, for våre marker og vingårder tilhører andre.»
6Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget vred.
7Jeg tenkte nøye over saken, og konfronterte de øverste og lederne og sa til dem: «Dere krever renter av deres egne brødre!» Så kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.
8Jeg sa til dem: «Vi har løskjøpt våre jødiske brødre som var solgt til de andre folkeslagene så langt det var mulig for oss. Nå vil dere selge deres egne brødre, slik at de blir solgt til oss!» Da ble de stille og kunne ikke svare.
10Også jeg og mine brødre og tjenere låner dem penger og korn. La oss nå ettergi denne gjelden!
11Gi dem nå straks tilbake deres marker, vingårder, olivenlunder og hus, og ettergi denne hundreprosent rente av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har krevd av dem.»
12Da sa de: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe. Vi vil gjøre som du sier.» Og jeg kalte prestene og fikk dem til å sverge på å gjøre som dette løftet.
17Da sa jeg til dem: "Dere ser den nødsituasjonen vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og dens porter er brent opp med ild. Kom, la oss bygge murene rundt Jerusalem, så vi ikke lenger skal være en skam."
22For jeg skammet meg over å be kongen om en hær og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker ham, til deres beste, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.'
15De tidligere landshøvdinger som var før meg, hadde tynget folket og tatt fra dem brød og vin i tillegg til førti sekel sølv. Også deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykten for Gud.
16Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke noe jordstykke, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
13Etter alt som har kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, har du, vår Gud, holdt tilbake mindre enn vår synd fortjener og har gitt oss en rest som denne.
14Skal vi da vende tilbake og bryte dine bud og gifte oss med folkene som driver disse avskyelige handlingene? Ble du ikke vred på oss til utslettelse, slik at det ikke ble noen rest eller noen som unnslapp?
9Da spurte vi de eldste om hvem som hadde gitt tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne strukturen.
27Må vi høre om dere begår denne store udåden ved å være troløse mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?
9For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss, men han har gitt oss velvilje hos perserkongene, slik at de har gitt oss livskraft til å gjenreise vår Guds hus og sette i stand dets ruiner og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
27hvis det ikke var for at fienden ville misforstå, at deres motstandere skulle si: 'Vår hånd har seiret! Herren har ikke gjort alt dette,'
19Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, hånet de oss og foraktet oss og sa: "Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?"
13Han var blitt leid for å skremme meg slik at jeg skulle handle rett og synde, og dette ville gi dem en grunn til å gi meg et dårlig rykte og håne meg.
14Min Gud, husk Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
6Og jeg sa: "Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket over å løfte mitt ansikt mot deg, min Gud, for våre synder har vokst seg høyere enn hodet vårt, og vår skyld har blitt veldig stor, helt opp til himmelen.
7Fra våre fedres dager er vi i stor skyld frem til denne dag. Og på grunn av våre synder har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på landenes konger, til sverd, fangenskap, plundring og til skam slik som det er i dag.
4Juda sa: 'Bærernes styrke er svekket, og det er mye støv. Vi kan ikke bygge på muren.'
5Fiendene våre sa: 'De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem og dreper dem, og på den måten stopper arbeidet.'
10Og nå vil dere underlegge dere Judas og Jerusalems folk som treller og trellkvinner. Er dere ikke selv skyldige overfor Herren, deres Gud?
11De som bygget på muren og de som bar byrdene, utførte sitt arbeid med én hånd og holdt våpenet med den andre.
12Og hver bygningsmann hadde sitt sverd festet ved hoften mens de bygget, og trompetblåseren sto ved siden av meg.
15så har jeg nå igjen vendt meg til å gjøre vel mot Jerusalem og mot Judas hus. Frykt ikke!
13De sa til dem: 'Dere skal ikke føre fangene hit, for da vil vi bli anklaget for Herrens vrede må nødvendigvis falle over oss om vi fortsetter med disse syndene. For vår skyld er stor, og Herrens vrede er over Israel.'
16Da alle fiendene våre hørte om dette, ble alle folkene rundt oss redde og følte seg betydelig ydmyket. De innså at dette arbeidet var blitt fullført med hjelp fra vår Gud.
17Jeg irettesatte de edle i Juda og sa til dem: "Hva er dette onde dere gjør, som vanhelliger sabbatsdagen?
18Er det ikke slik deres fedre gjorde, så vår Gud brakte alt dette onde over oss og over denne byen? Og nå bringer dere enda mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
13Du selger ditt folk uten gevinst og tjener ikke på deres pris.
1Da disse tingene var ferdige, kom lederne til meg og sa: "Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra landenes folkeslag med sine avskyelige handlinger, som kanaanittene, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene."
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og kjærlighet, la ikke all denne nøden som har kommet over oss – våre konger, ledere, prester, profeter, forfedre og hele folket – fra assyrerkongenes dager til i dag, synes liten for ditt ansikt.
22Vær forsiktige så ikke skaden vokser til kongens skade.
35De tjente deg ikke i sitt eget kongerike, eller i din store godhet som du hadde gitt dem, eller i det rike og fruktbare landet du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger.
6Våre fedre var troløse og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham og vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og snudde ryggen til ham.
1Herre, husk hva som har skjedd med oss, se og legg merke til vår vanære.
9For de prøvde alle å gjøre oss redde og sa: 'Deres hender vil bli så svake at arbeidet ikke vil bli ferdig.' Men styrk nå mine hender.
14På det stedet hvor dere hører lyden av trompeten, der skal dere samles hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
9Da fiendene våre hørte at vi var klar over det, og at Gud hadde gjort deres plan nytteløs, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
13Som det er skrevet i Mose lov, kom all denne ulykken over oss, men vi formildet ikke vår Herre Gud ved å vende om fra vår misgjerning og gi akt på din sannhet.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
19Din ondskap skal tukte deg, og ditt frafall skal refse deg. Vit og se at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud og ikke ha frykt for meg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
2Kongen sa til meg: "Hvorfor er du trist i ansiktet når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertets sorg." Da ble jeg meget redd.
9Og jeg har også gjort dere foraktet og ringeaktet blant alt folket, fordi dere ikke har holdt mine veier, men har gjort forskjell på folk når det gjelder loven.
23Alt som er påbudt av himmelens Gud, skal nøyaktig gjøres for himmelens Guds hus, for at det ikke skal komme vrede over kongens rike og hans sønner.