Nehemja 6:14
Min Gud, husk Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
Min Gud, husk Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
Min Gud, tenk på Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og på profetinnen Noadja og de andre profetene som ville skremme meg.
Kom det i hu, min Gud, hva Tobia og Sanballat har gjort, og også No’adja, profetinnen, og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
Kom i hu, min Gud, Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som forsøkte å gjøre meg redd.
Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres onde gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
Gud, husk Tobia og Sanballat for disse handlingene, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som forsøkte å skremme meg.
Min Gud, tenk på Tobiah og Sanballat etter deres gjerninger, og på profetessen Noadiah og de andre profetene, som ville ha skremt meg.
Min Gud, husk Tobia og Samballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg!
Tenk tilbake, min Gud, på Tobia og Sanballat i henhold til deres gjerninger, og også på profetinnen Noadja og resten av profetene som prøvde å skremme meg.
Min Gud, husk Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som ville ha skremt meg.
Min Gud, se til Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og til profetinnen Noadia og de andre profetene som ville skremme meg.
Min Gud, husk Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som ville ha skremt meg.
Remember, my God, Tobiah and Sanballat according to these deeds of theirs, also Noadiah the prophetess and the rest of the prophets who were trying to intimidate me.
Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
Min Gud! kom Tobia og Saneballat ihu efter disse hans Gjerninger, ja ogsaa den Prophetinde Noadja og de øvrige Propheter, som vilde gjøre mig frygtagtig!
My God, think thou upon Tobiah and Sanballat according to these their works, and on the prophetess Noadiah, and the rest of the prophets, that would have put me in fear.
Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadia og de andre profetene som ville gjøre meg redd.
My God, remember Tobiah and Sanballat according to these their works, and the prophetess Noadiah, and the rest of the prophets, who would have made me afraid.
My God, think thou upon Tobiah and Sanballat according to these their works, and on the prophetess Noadiah, and the rest of the prophets, that would have put me in fear.
Husk, min Gud, Tobia og Sanballat i henhold til deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene, som forsøkte å skremme meg.
Husk, min Gud, Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også Noadja, profetinnen, og de andre profetene som forsøkte å skremme meg.
Kom i hu, min Gud, Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadia og de øvrige profetene som ville få meg til å frykte.
Husk på, Gud, Tobia og Sanballat og hva de har gjort, og også Noadia, kvinnen som var profet, og de andre profetene som ville skremme meg.
My God thynke thou vpon Tobias and Saneballat, acordynge vnto these their workes, and of ye prophet Noadia, and of the other prophetes, yt wolde haue put me in feare.
My God, remember thou Tobiah, & Sanballat according vnto these their workes, and Noadiah the Prophetesse also, and the rest of the Prophets that would haue put me in feare.
My God, thinke thou vpon Tobia and Sanaballat according vnto these their workes, and on the prophetisse Noadia, and the other prophetes that would haue put me in feare.
My God, think thou upon Tobiah and Sanballat according to these their works, and on the prophetess Noadiah, and the rest of the prophets, that would have put me in fear.
Remember, my God, Tobiah and Sanballat according to these their works, and also the prophetess Noadiah, and the rest of the prophets, that would have put me in fear.
Be mindful, O my God, of Tobiah, and of Sanballat, according to these his works, and also, of Noadiah the prophetess, and of the rest of the prophets who have been making me afraid.
Remember, O my God, Tobiah and Sanballat according to these their works, and also the prophetess Noadiah, and the rest of the prophets, that would have put me in fear.
Remember, O my God, Tobiah and Sanballat according to these their works, and also the prophetess Noadiah, and the rest of the prophets, that would have put me in fear.
Keep in mind, O my God, Tobiah and Sanballat and what they did, and Noadiah, the woman prophet, and the rest of the prophets whose purpose was to put fear into me.
"Remember, my God, Tobiah and Sanballat according to these their works, and also the prophetess Noadiah, and the rest of the prophets, that would have put me in fear."
Remember, O my God, Tobiah and Sanballat in light of these actions of theirs– also Noadiah the prophetess and the other prophets who were trying to scare me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For de prøvde alle å gjøre oss redde og sa: 'Deres hender vil bli så svake at arbeidet ikke vil bli ferdig.' Men styrk nå mine hender.
10En dag gikk jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innelåst. Han sa: 'La oss møte i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke dørene, for de kommer for å drepe deg. Ja, om natten kommer de for å drepe deg.'
11Men jeg sa: 'Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem som jeg ville gå inn i templet for å redde livet? Jeg vil ikke gå.'
12Da skjønte jeg at Gud ikke hadde sendt ham, men at han hadde talt profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.
13Han var blitt leid for å skremme meg slik at jeg skulle handle rett og synde, og dette ville gi dem en grunn til å gi meg et dårlig rykte og håne meg.
19De talte godt om ham til meg, mens de omvendte mine ord til ham. Tobia sendte brev for å skremme meg.
1Da Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen brudd igjen, skjønt jeg ennå ikke hadde satt inn dørene i portene, ble de klar over det.
2Sanballat og Geshem sendte bud til meg: 'Kom, la oss møtes på en av landsbyene i Ono-dalen.' Men de planla å skade meg.
3Så sendte jeg budbærere til dem og svarte: 'Jeg er opptatt med en stor gjerning og kan ikke komme ned. Arbeidet ville stoppe opp hvis jeg forlot det for å møte dere.'
4De sendte det samme budskapet til meg fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.
5Da sendte Sanballat til meg for femte gang sin tjener med et åpent brev i hånden.
6I brevet sto det: 'Blant folkene er det blitt hørt, og Gashmu sier, at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Det er derfor du bygger muren. Og det sies at du vil bli deres konge ifølge disse ryktene.'
7Videre har du utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: 'En konge er i Juda.' Nå vil dette nå kongens ører. Kom derfor, la oss rådslå sammen.
16Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, embetsmennene eller de andre som gjorde arbeidet.
17Da sa jeg til dem: "Dere ser den nødsituasjonen vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og dens porter er brent opp med ild. Kom, la oss bygge murene rundt Jerusalem, så vi ikke lenger skal være en skam."
18Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: "La oss reise oss og bygge!" Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
19Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, hånet de oss og foraktet oss og sa: "Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?"
20Da svarte jeg dem og sa: "Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang, derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem."
10Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte om dette, ble det svært ubehagelig for dem at det var kommet en mann for å søke Israels barns vel.
1Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenopprettet og at sprekkene begynte å tettes, ble de svært sinte.
2Alle sammensverget seg for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
3Vi ba til vår Gud og satte ut vaktpost mot dem dag og natt på grunn av dem.
4Juda sa: 'Bærernes styrke er svekket, og det er mye støv. Vi kan ikke bygge på muren.'
5Fiendene våre sa: 'De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem og dreper dem, og på den måten stopper arbeidet.'
6Da jødene som bodde i nærheten kom og sa til oss ti ganger: 'De vil komme over oss fra alle steder,'
7Jeg satte folk på de lavere stedene bak muren, på de åpne plassene, og satte folket i familier med sverd, spyd og buer.
8Og jeg så over det og reiste meg og sa til adelen, lederne og resten av folket: 'Ikke frykt dem. Husk Herren, den store og fryktinngytende, og slåss for deres brødre, deres sønner, døtre, koner og hjem.'
9Da fiendene våre hørte at vi var klar over det, og at Gud hadde gjort deres plan nytteløs, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
15Muren ble ferdig den tjuefemte dagen i Elul, på femtito dager.
16Da alle fiendene våre hørte om dette, ble alle folkene rundt oss redde og følte seg betydelig ydmyket. De innså at dette arbeidet var blitt fullført med hjelp fra vår Gud.
17I de dagene sendte Juda-folkets folk mange brev til Tobia, og brevene hans kom til dem.
14Kom meg i hu, min Gud, for dette, og utrydd ikke de gode gjerninger jeg har gjort for mitt Guds hus og dets tjenester.
28En av sønnene til Joiada, sønn av Eliashib, den øverste presten, var svigersønn til Sanballat, horonitten. Derfor drev jeg ham bort fra meg.
29Husk dem, min Gud, for de har besmittet presteskapet og pakten til presteskapet og levittene.
14På det stedet hvor dere hører lyden av trompeten, der skal dere samles hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
15Så vi arbeidet på verket, og halvparten grep våpen fra morgengry til stjernene kom fram.
19Min Gud, husk meg til det gode for alt jeg har gjort for dette folket.
7Da jeg kom tilbake til Jerusalem, forstod jeg hvilken ond handling Eliashib hadde gjort for Tobia ved å lage et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
11De som bygget på muren og de som bar byrdene, utførte sitt arbeid med én hånd og holdt våpenet med den andre.
22Jeg befalte levittene at de skulle rense seg og komme for å holde vakt ved portene for å hellige sabbatsdagen. Husk også dette for meg, min Gud, og vis nåde mot meg etter din store kjærlighet.
9Så sa jeg: «Dette er ikke bra, det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, folkeslagene?»
3På den tiden kom Tattenai, landshøvdingen for området vest for elven, og Setar-Bosnai og deres embetsbrødre til dem og sa: 'Hvem har gitt dere befaling til å bygge dette huset og fullføre denne strukturen?'
6Nå, Tattenai, guvernør av området bortenfor elven, Setar-Bozenai og deres kolleger, de persiske embetsmennene i området bortenfor elven, hold dere unna stedet.
7La arbeidet på Guds hus få gå videre. Guvernøren av jødene og de eldste av jødene skal bygge Guds hus på sin plass.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en hær og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker ham, til deres beste, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.'
16Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke noe jordstykke, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
15så har jeg nå igjen vendt meg til å gjøre vel mot Jerusalem og mot Judas hus. Frykt ikke!
4Før dette hadde Eliashib, presten som var ansvarlig for kammeret i vår Guds hus, alliert seg med Tobia.
3De fortalte meg: 'De som har overlevd fangenskapet, befinner seg der i provinsen i stor nød og vanære. Jerusalems murer er brutt ned, og portene er brent opp.'
4Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i mange dager, og jeg fastet og ba for Gud i himmelen.