Nehemja 8:9
Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Ikke sørg og gråt ikke!» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Ikke sørg og gråt ikke!» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Da sa Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, og Esra, presten og skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, og presten, den skriftlærde Esra, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, Esra, presten og skriftlæren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Vær ikke triste og gråt ikke.' For hele folket gråt av sorg da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til folket: Denne dag er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som er Tirshatha, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; ikke vær lei deg, og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte ordene i loven.
Nehemja, fylkesmannen, Esra, presten, og de skriftlærde samt levittene som lærte folket, sa til dem: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke,» for folket gråt når de hørte ordene fra loven.
Nehemja, han som var stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke!' For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemia, som var kjent som Tirshatha, sammen med Ezra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til alle: «Denne dagen er hellig for Herren, deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Then Nehemiah the governor, Ezra the priest and scribe, and the Levites who taught the people said to all of them, 'This day is holy to the LORD your God. Do not mourn or weep.' For all the people were weeping as they heard the words of the Law.
Og Nehemja, som var guvernøren, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.' For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemia — han er den Hattirsatha — og Esra, Præsten, den Skriftlærde, og Leviterne, som underviste Folket, sagde til alt Folket: Denne Dag er Herren eders Gud hellig, (derfor) sørger ikke og græder ikke; thi alt Folket græd, der de hørte Lovens Ord.
And hemiah, which is the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriftlæreren, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte ordene i loven.
And Nehemiah, who is the governor, and Ezra the priest and scribe, and the Levites who taught the people, said to all the people, This day is holy to the LORD your God; do not mourn or weep. For all the people wept when they heard the words of the law.
And Nehemiah, which is the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
Nehemja, stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: "Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke." For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholder (og Esra, presten og skriveren, og levittene som instruerte folket), sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke!» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; ikke sørg eller gråt; for alle folket gråt da de hørte ordene i loven.
And Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto Jehovah your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah, which is the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemias (which is Hathirsatha) and Esdras the prest and scrybe, and the Leuites yt caused the people to take hede, sayde vnto all the people: This daye is holy vnto the LORDE youre God: be not ye sory therfore, & wepe not. For all ye people wepte, wha they herde the wordes of the lawe.
Then Nehemiah (which is Tirshatha) and Ezra the Priest and scribe, and the Leuites that instructed the people, saide vnto all the people, This day is holie vnto ye Lord your God: mourne not, neither weepe: for all the people wept, whe they heard the words of the Lawe.
And Nehemia which is Athirsatha, and Esdras the priest and scribe, and the Leuites that caused the people to take heede, said vnto al the people, This day is holy vnto the Lorde your God, be not ye sory, and weepe not: For all the people wept when they heard the wordes of the lawe.
¶ And Nehemiah, which [is] the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day [is] holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites who taught the people, said to all the people, This day is holy to Yahweh your God; don't mourn, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah -- he `is' the Tirshatha -- saith (and Ezra the priest, the scribe, and the Levites who are instructing the people) to all the people, `To-day is holy to Jehovah your God, do not mourn, nor weep:' for all the people are weeping at their hearing the words of the law.
And Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto Jehovah your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto Jehovah your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah, who was the Tirshatha, and Ezra, the priest and scribe, and the Levites who were the teachers of the people, said to all the people, This day is holy to the Lord your God; let there be no sorrow or weeping; for all the people were weeping on hearing the words of the law.
Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites who taught the people, said to all the people, "This day is holy to Yahweh your God. Don't mourn, nor weep." For all the people wept, when they heard the words of the law.
Then Nehemiah the governor, Ezra the priestly scribe, and the Levites who were imparting understanding to the people said to all of them,“This day is holy to the LORD your God. Do not mourn or weep.” For all the people had been weeping when they heard the words of the law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og han sa til dem: «Gå og spis fete retter, drikk søte drikker, og send gaver til dem som ikke har noe forberedt, for denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet, for Herrens glede er deres styrke.»
11Levittene beroliget folket ved å si: «Vær stille, for dagen er hellig. Vær ikke bedrøvet.»
12Da dro hele folket av sted for å spise og drikke, for å sende gaver og for å feire med stor glede, fordi de nå forsto ordene som var blitt kunngjort for dem.
13Den andre dagen kom folkets familiehoder, prestene og levittene sammen til Esra, skriveren, for å få dypere innsikt i lovens ord.
1Da samlet hele folket seg som én mann på plassen foran Vannporten. De ba Esra, skriveren, om å hente Moseloven, som Herren hadde gitt til Israel.
2Esra, presten, brakte loven fram til forsamlingen, til både menn og kvinner og alle som kunne forstå, på den første dagen i den syvende måneden.
3Han leste opp fra den på plassen foran Vannporten, fra morgen til midt på dagen, for menn, kvinner og alle som kunne forstå. Og folkets ører var vendt mot lovens bok.
4Esra, skriveren, sto på en plattform av tre, som de hadde laget for anledningen. Ved hans høyre side sto Mattitja, Sjema, Anaja, Uria, Hilkia og Maaseja, og ved hans venstre side stod Pedaja, Misael, Malkia, Hasjum, Hasjbaddana, Sakarja og Mesjullam.
5Esra åpnet boken i alles påsyn, for han sto høyere enn hele folket, og da han åpnet den, reiste hele folket seg.
6Esra velsignet Herren, den store Gud, og hele folket svarte: «Amen, amen», mens de løftet opp sine hender. Og de bøyde seg og tilba Herren med ansiktet mot jorden.
7Jesjua, Bani, Sjerebja, Jamin, Akkub, Sjabtai, Hodia, Maaseja, Kelita, Asarja, Josabad, Hanan, Pelaja og levittene underviste folket i loven mens folket stod der.
8De leste opp av lovens bok, Guds lov, med tydelig forklaring, og de ga forståelse slik at folk kunne forstå det som ble lest.
3De fortalte meg: 'De som har overlevd fangenskapet, befinner seg der i provinsen i stor nød og vanære. Jerusalems murer er brutt ned, og portene er brent opp.'
4Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i mange dager, og jeg fastet og ba for Gud i himmelen.
26Disse levde i Jojakims dager, sønn av Jesjua, sønn av Josadak, og i Nehemjas tid, stattholderen, og i Esras, presten og skriftlærens, tid.
27Ved innvielsen av Jerusalems mur søkte de etter levittene fra alle deres steder for å føre dem til Jerusalem, og de skulle holde innvielse med glede, takksigelser og sang til cymbaler, harper og lyrer.
1Mens Esra ba i bønn og bekjennelse, med tårer, og lå bøyd foran Guds hus, samlet det seg en stor mengde av Israel rundt ham – menn, kvinner og barn. Hele folket gråt bittert.
9Alle mennene i Juda og Benjamin samlet seg da i Jerusalem innen tre dager. Det var den tjuende dagen i den niende måneden. Hele folket satt på den åpne plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av regnet.
28Malluk, Harim, Baana.
29Resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne, og alle som hadde skilt seg fra landene omkring for å følge Guds lov, deres koner, sønner og døtre, alle som kunne forstå,
17Hele forsamlingen av dem som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. Israels barn hadde ikke gjort dette siden Josvas, Nuns sønns dager, inntil denne dagen. Og det var stor glede.
18Fra den første til den siste dagen leste han opp fra Guds lov daglig. Høytiden varte i syv dager, og på den åttende dagen var det et høytidelig samvær, som det var påbudt.
3De reiste seg på sine plasser og leste opp fra Herrens, sin Guds, lovbok en fjerdepart av dagen, og en annen fjerdepart bekjente de sine synder og tilba Herren sin Gud.
4Levittene Jesjua, Bani, Kadmiel, Sjevania, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani stod på en opphøyd plattform og ropte høyt til Herren sin Gud.
12Men mange av prestene, levittene og lederne for familiene, de eldste som hadde sett det første huset, gråt høylytt da de så dette huset, mens mange hevet sine stemmer i jubel og glede.
13Folket kunne ikke skille lyden av gledeshyllene fra lyden av folkets gråt, for folket ropte med stor jubel, og lyden ble hørt langt borte.
6Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Elisjibs sønn. Der spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten blant de landflyktige.
24Vi gjør også dere kjent at ingen av prestene, levittene, sangerne, portvaktene, tempeltjenerne eller tjenestefolkene ved dette Guds hus skal ha lov til å pålegges skatt, toll eller avgifter.
25Og du, Esra, etter visdommen fra din Gud som er i din hånd, utnevn dommere og dømmere som skal dømme alt folket i Trans-Eufrat, alle som kjenner din Guds lover, og dem som ikke gjør det, skal du lære dem.
26Og hver den som ikke overholder din Guds lov og kongens lov, skal det straks avsies dom over fra ham, enten til død, forvisning, eller konfiskasjon av eiendom eller fengsel.
3og de spurte prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds hus, og profetene: 'Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden, slik jeg har gjort i så mange år?'
2Kongen sa til meg: "Hvorfor er du trist i ansiktet når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertets sorg." Da ble jeg meget redd.
10For Esra hadde satt sitt hjerte til å søke Herrens lov, og til å gjøre den og til å lære i Israel lover og rett.
11Dette er kopien av brevet som kong Artaxerxes ga til Esra, presten, skriveren, skriveren av Herrens bud og hans forskrifter over Israel:
4Han ga folket i Jerusalem ordre om å gi prestene og levittene deres andel, så de kunne være tro mot Herrens lov.
1Vi inngår en fast avtale, skriver den ned, og på dokumentet forsegler våre ledere, levitter og prester.
3«La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna som er født av dem, etter råd fra Herren og de som frykter vår Guds bud. La oss gjøre etter loven.»
9Da spurte vi de eldste om hvem som hadde gitt tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne strukturen.
6Denne Esra dro opp fra Babel. Han var en dyktig skriver i Moses' lov, som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen ga ham alt han ønsket, etter Herrens, hans Guds, hånd over ham.
1Det er ordene til Nehemja, sønn av Hakalja. Det skjedde i måneden Kislev i det tjuende året, mens jeg var i borgen Susa.
19Folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør det?
13Som det er skrevet i Mose lov, kom all denne ulykken over oss, men vi formildet ikke vår Herre Gud ved å vende om fra vår misgjerning og gi akt på din sannhet.
1Den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels barn seg med faste, sekkestrie og jord på seg.
1Da den syvende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
21Og fra meg, Artaxerxes, kongen, blir det gitt et dekret til alle skattmestrene i Trans-Eufrat som Esra, presten, skriveren av himmelens Guds lov, ber dere om, skal det raskt gjøres.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
63Tirsjataen befalte dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det sto en prest med urim og tummim.
15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og vi slo leir der i tre dager. Jeg la merke til folket og prestene, men fant ingen av Levis sønner der.