Nehemja 9:10

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Du gjorde tegn og under mot farao, mot hans tjenere og hele hans folk, for du visste hvor hovmodige de handlet mot dem, og du skapte deg et navn, som det er den dag i dag.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Du gjorde tegn og under mot farao, mot alle hans tjenere og mot hele folket i landet hans, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Du gjorde tegn og under mot farao, mot alle hans tjenere og hele folket i landet, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Du gjorde tegn og undere mot farao, alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du skapte deg et navn, som det er den dag i dag.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Du gjorde tegn og under på Farao og på alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de motarbeidet dem med stolthet. Slik har du skapt deg et navn, som det er i dag.

  • Norsk King James

    Og du viste tegn og under mot Farao, og mot alle hans tjenere og hele folket i hans land; for du kjente deres stolthet mot dem. Derfor fikk du et navn som fortsatt står i dag.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Du gjorde tegn og undre mot farao, alle hans tjenere og alt folket i landet hans, siden du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem, og du gjorde deg et navn, slik det er den dag i dag.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Du gjorde tegn og under i Egypt mot farao, hans tjenere og all hans folk, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du vant deg et navn som det er den dag i dag.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag.

  • o3-mini KJV Norsk

    Du viste tegn og underverker overfor farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovent mot ham; slik ble ditt navn kjent, slik det er den dag i dag.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    You performed signs and wonders against Pharaoh, all his officials, and all the people of his land, for You knew how arrogantly they treated them. And You made a name for Yourself that endures to this day.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Du gjorde tegn og under mot farao, hans tjenere og hele hans folk, fordi du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du laget deg et navn som er kjent den dag i dag.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og du gjorde Tegn og underfulde Gjerninger paa Pharao og paa alle hans Tjenere og paa alt Folket i hans Land, thi du vidste, at de havde handlet hovmodeligen mod dem, og du gjorde dig et Navn, som (det er) paa denne Dag.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou kwest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as it is this day.

  • KJV 1769 norsk

    Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele hans land, for du visste at de handlet stolt mot dem. Du fikk deg et navn, slik det er i dag.

  • KJV1611 – Modern English

    You showed signs and wonders against Pharaoh, against all his servants, and against all the people of his land. For You knew they acted proudly against them. So You made a name for Yourself, as it is this day.

  • King James Version 1611 (Original)

    And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as it is this day.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Og du skapte deg et navn som varer til denne dag.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Du utførte tegn og under mot Farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land, for Du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Og Du har gjort Deg et navn som det er i dag.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Du viste tegn og under på farao, hele hans tjenerskap og alt folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du skapte deg et navn som er kjent den dag i dag.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Du gjorde tegn og underverk mot Farao, hans tjenere og hele hans folk, for du så deres grusomhet mot dem. Slik fikk du deg et navn som muntlig omtales i dag.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    and showedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land; for thou knewest that they dealt proudly against them, and didst get thee a name, as it is this day.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as it is this day.

  • Coverdale Bible (1535)

    and shewed tokes and wonders vpo Pharao, and on all his seruautes, and on all his people of his londe: for thou knewest yt they were presumptuous & cruell against them, & so madest thou the a name as it is this daie.

  • Geneva Bible (1560)

    And shewed tokens & wonders vpon Pharaoh, and on all his seruants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudely against them: therefore thou madest thee a Name, as appeareth this day.

  • Bishops' Bible (1568)

    And shewed tokens and wonders vpon Pharao and all his seruauntes, and on all the people of his lande: For thou knowest that they were presumptuous and cruell against them: and so madest thou thee a name as it is this day.

  • Authorized King James Version (1611)

    And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as [it is] this day.

  • Webster's Bible (1833)

    and shown signs and wonders on Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land; for you knew that they dealt proudly against them, and did get you a name, as it is this day.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and dost give signs and wonders on Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land, for Thou hast known that they have acted proudly against them, and Thou makest to Thee a name as `at' this day.

  • American Standard Version (1901)

    and showedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land; for thou knewest that they dealt proudly against them, and didst get thee a name, as it is this day.

  • American Standard Version (1901)

    and showedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land; for thou knewest that they dealt proudly against them, and didst get thee a name, as it is this day.

  • Bible in Basic English (1941)

    And you did signs and wonders on Pharaoh and all his servants and all the people of his land; for you saw how cruel they were to them. So you got yourself a name as it is today.

  • World English Bible (2000)

    and showed signs and wonders against Pharaoh, and against all his servants, and against all the people of his land; for you knew that they dealt proudly against them, and made a name for yourself, as it is this day.

  • NET Bible® (New English Translation)

    You performed awesome signs against Pharaoh, against his servants, and against all the people of his land, for you knew that the Egyptians had acted presumptuously against them. You made for yourself a name that is celebrated to this day.

Henviste vers

  • Dan 9:15 : 15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med mektig hånd og skapte deg et navn som den dag i dag, vi har syndet, vi har vært onde.
  • Jer 32:20 : 20 Du har gjort tegn og under i Egyptens land, helt til denne dag, både i Israel og blant menneskene, og du har gjort deg et navn som står fast den dag i dag.
  • 2 Mos 5:2 : 2 Men farao sa: «Hvem er Herren, siden jeg skulle lytte til hans røst og slippe Israel? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke slippe Israel.»
  • Jes 63:12 : 12 Altså førte han dem ved Moses' høyre hånd med herlighetens arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg selv et evig navn.
  • Jes 63:14 : 14 Som feet som stiger ned i dalen, ble Herrens Ånd deres hvile. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et praktfullt navn.
  • 2 Mos 14:1-9 : 1 Herren talte til Moses og sa: 2 «Tal til Israels barn og si at de skal vende tilbake og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og havet, rett foran Baal-Sefon. Dere skal slå leir ved sjøen. 3 For Farao vil si om Israels barn: 'De vandrer forvirret i landet, ørkenen har stengt for dem.' 4 Jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt så han forfølger dem, og jeg vil få ære ved Farao og hele hans hær, slik at egypterne skal forstå at jeg er Herren.» Og de gjorde slik. 5 Da det ble fortalt til Egypternes konge at folket hadde flyktet, ble Faraos hjerte og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: «Hva er dette vi har gjort, at vi har latt Israel gå så de ikke tjener oss lenger?» 6 Han spente for vognen sin og tok med seg folket sitt. 7 Han tok 600 utvalgte vogner og alle Egypts vogner med offiserer over dem. 8 Herren gjorde Faraos, kongen av Egypt, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn mens de drog ut med løftet hånd. 9 Egypterne forfulgte dem alle Faraos hester, vogner, ryttere og hans hær, og de nådde dem igjen der de hadde slått leir ved sjøen, ved Pi-Hahirot foran Baal-Sefon. 10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble meget redde, og Israels barn ropte til Herren. 11 De sa til Moses: «Er det fordi det ikke var graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du førte oss ut av Egypt? 12 Var ikke dette det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.» 13 Men Moses sa til folket: «Frykt ikke, stå fast og se Herrens frelse som han skal gjøre for dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem igjen. 14 Herren skal kjempe for dere, og dere kan være stille.» 15 Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre. 16 Løft din stav og reis din hånd over havet og del det, så Israels barn kan gå tørrskodd gjennom sjøen. 17 Og se, jeg gjør egypternes hjerter harde så de følger dem, og jeg vil få ære ved Farao og hele hans hær, ved hans vogner og hans ryttere. 18 Og egypterne skal forstå at jeg er Herren når jeg får ære ved Farao, hans vogner og hans ryttere.» 19 Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skyens søyle flyttet seg fra foran dem og stilte seg bak dem, 20 så den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Det ble en sky og et mørke, men den opplyste natten, og den ene leiren kom ikke nær den andre hele natten. 21 Moses strakte ut hånden over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake med en sterk østenvind hele natten og gjorde havet til tørt land, og vannet ble kløvd. 22 Israels barn gikk midt gjennom sjøen på tørt land, mens vannet var som en mur på deres høyre og venstre side. 23 Egypterne fulgte dem, med alle Faraos hester, vogner og ryttere, og kom etter dem midt ut i sjøen. 24 I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir gjennom ildsøylen og skysøylen, og han kastet forvirring i egypternes leir. 25 Han fjernet hjulene på vognene deres så de kjørte tungt, og egypterne sa: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.» 26 Herren sa til Moses: «Strekk ut hånden over sjøen så vannet vender tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.» 27 Moses strakte ut hånden over sjøen og ved daggry vendte vannet tilbake til sin plass. Egypterne flyktet fra det, og Herren kastet dem ut i sjøen. 28 Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele Faraos hær som hadde gått inn i sjøen etter dem, slik at ikke en eneste av dem ble igjen. 29 Men Israels barn hadde gått tørskodd midt gjennom sjøen, med vannet som en mur på deres høyre og venstre side. 30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde ved havets bredd. 31 Da så Israel den store gjerning Herren hadde gjort mot egypterne. Folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
  • 2 Mos 18:11 : 11 Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder, for han har reddet folket fra overgrepene som egypterne hadde på dem.'
  • 5 Mos 4:34 : 34 Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk midt ut av et annet folk med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm, og med store og fryktelige gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt mens dere så det med egne øyne?
  • 5 Mos 11:3-4 : 3 De så ikke hans tegn og gjerninger, hva han gjorde i Egypt, mot farao, kongen av Egypt, og hele hans land. 4 Eller hva han gjorde med faraos hær, hans vogner og hester, hvordan han druknet dem i Sivsjøen da de forfulgte dere, og hvordan Herren utslettet dem til denne dag.
  • Jos 2:10-11 : 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Sivsjøen foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, til Sihon og Og, som dere fullstendig ødela. 11 Da vi hørte det, smeltet hjertene våre, og ingen hadde mot til å stå imot dere, for Herren deres Gud er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.
  • Job 40:11-12 : 11 Spred ut din vrede, og se alle stolte og gjør dem ydmyke. 12 Se på alle stolte og bøy dem, og knus de ugudelige der de står.
  • Sal 78:12-13 : 12 For deres fedre hadde han gjort underverker i Egypt, i Soans mark. 13 Han delte havet og lot dem gå over, han lot vannet stå som en voll.
  • Sal 78:43-53 : 43 Han viste sine tegn i Egypt og sine under i Soans mark. 44 Han forvandlet elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke av sine vannløp. 45 Han sendte fluesvermer mot dem, som fortærte dem, og frosker, som ødela dem. 46 Han ga deres avling til gresshopper, deres arbeidsfrukt til gressetere. 47 Han ødela deres vintrær med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overga deres husdyr til hagl og deres buskap til flammende lyn. 49 Han sendte sin glødende vrede mot dem, harme, raseri og nød, en flokk av ødeleggelsens engler. 50 Han ga sin vrede fritt løp, han sparte ikke deres sjel fra døden, men overga deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av manndoms krefter i Hams telt. 52 Men sitt folk lot han dra som en fåreflokk; han førte dem som en hjord gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, og de fryktet ikke, men havet dekket deres fiender.
  • Sal 83:18 : 18 La dem bli skamfulle og forferdet for alltid; la dem bli til spott og gå til grunne,
  • Sal 105:27-37 : 27 De viste hans tegn blant dem, underverk i Hams land. 28 Han sendte mørke, og det ble mørkt, men de satte ikke hans ord i opposisjon. 29 Han gjorde deres vann til blod og drepte deres fisk. 30 Deres land ble oversvømt av frosker, til og med i kongens kamre. 31 Han talte, og det kom fluemengder, lus i hele deres område. 32 Han sendte dem hagl for deres regn, brennende ild i deres land. 33 Han slo deres vinranker og fiken-trær og ødela trærne i deres land. 34 Han talte, og det kom gresshopper, og unglokuster uten tall. 35 De åt opp alt gresset i deres land, og fortærte frukten av deres jord. 36 Og han slo alle førstefødte i deres land, førstegrøden av all deres styrke. 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og ingen i hans stammer snublet.
  • Sal 106:7-9 : 7 Våre fedre i Egypt ga ikke akt på dine undere, de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved Rødehavet. 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gi sin kraft til kjenne. 9 Han truet Rødehavet, og det tørket opp; han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken. 10 Han frelste dem fra motstanderens hånd, og fridde dem fra fiendens hånd. 11 Vannet dekket deres fiender, ikke en av dem ble tilbake.
  • Sal 135:8-9 : 8 Han slo de førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr. 9 Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og alle hans tjenere.
  • Sal 136:10-15 : 10 Han som slo Egypt i deres førstefødte, for hans miskunn varer evig. 11 Og førte Israel ut fra deres midte, for hans miskunn varer evig. 12 Med sterk hånd og utstrakt arm, for hans miskunn varer evig. 13 Han som kløvde Sivhavet i to, for hans miskunn varer evig. 14 Og førte Israel gjennom det, for hans miskunn varer evig. 15 Men han kastet farao og hans hær i Sivhavet, for hans miskunn varer evig.
  • 2 Mos 5:7-8 : 7 «Dere skal ikke lenger gi halm til folket for å lage murstein, som tidligere. La dem gå og samle halm selv. 8 Likevel skal dere kreve samme kvote med murstein som de gjorde før. Dere skal ikke minske den, for de er late. Derfor roper de og sier: ‘La oss gå og ofre til vår Gud.’»
  • 2 Mos 7:1-12:32 : 1 Da sa Herren til Moses: 'Se, jeg har gjort deg til en gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet.' 2 Du skal si alt som jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til farao, så han lar israelittene forlate landet sitt. 3 Men jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, og jeg vil mangfoldiggjøre mine tegn og under i Egypt. 4 Selv om farao ikke lytter til dere, vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut fra Egypt med store straffer. 5 Da skal egypterne vite at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd over Egypt, og fører israelittene ut fra deres midte. 6 Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem. 7 Moses var åtti år gammel, og Aron var åtti-tre år gammel da de talte til farao. 8 Herren sa til Moses og Aron: 9 'Når farao ber dere om å utføre et under, skal du si til Aron: Ta staven din og kast den foran farao, så skal den bli til en slange.' 10 Da gikk Moses og Aron til farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron kastet sin stav foran farao og hans tjenere, og den ble til en slange. 11 Farao kalte også til seg sine vise menn og trollmenn, og de egyptiske magere gjorde det samme med sine hemmelige kunster. 12 Hver av dem kastet sin stav, og stavene ble til slanger. Men Arons stav slukte deres staver. 13 Likevel forherdet faraos hjerte seg, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt. 14 Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket gå.' 15 Gå til farao om morgenen når han går ut til vannet. Stå og vent på ham ved elvebredden, og ta staven som ble til en slange i hånden din. 16 Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg i ørkenen. Men så langt har du ikke lyttet.' 17 Så sier Herren: 'Ved dette skal du vite at jeg er Herren. Se, jeg vil slå på vannet i Nilen med staven i min hånd, og det skal bli til blod.' 18 Da skal fisken i Nilen dø, og elven skal stinke. Egypterne vil ikke kunne drikke vann fra Nilen.' 19 Herren sa til Moses: 'Si til Aron: Ta staven din og rekk ut hånden over alle Egyptens vann, over elvene, kanalene, dammene og alle vannsamlingene, så de kan bli til blod. Blodet skal være gjennom hele Egypt, også i trau av tre og stein.' 20 Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt. Aron løftet staven og slo på vannet i Nilen foran øynene til farao og hans tjenere, og alt vannet i elven ble til blod. 21 Fisken i Nilen døde, og elven stank, så egypterne ikke kunne drikke vannet fra elven. Det var blod over hele Egypt. 22 De egyptiske magere gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og faraos hjerte ble hardt. Han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt. 23 Farao vendte tilbake til huset sitt, og la ikke denne hendelsen på hjertet. 24 Hele Egypt gravde rundt omkring Nilen etter vann de kunne drikke, for de kunne ikke drikke fra Nilelven. 25 Sju dager gikk etter at Herren hadde slått Nilen. 26 Da sa Herren til Moses: 'Gå til farao og si til ham: 'Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.' 27 Hvis du nekter å la dem dra, vil jeg plage hele ditt land med frosker. 28 Nilen skal vrimle av frosker, og de skal komme opp og gå inn i huset ditt, soveværelset ditt, senga di, husene til dine tjenere, folket ditt, ovnene dine og deigtrauene dine. 29 Froskene skal komme opp over deg, folket ditt og alle dine tjenere.' 1 Og Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut hånden din med staven din over elvene, over Nilen og over dammene, og la froskene komme opp over Egypt.» 2 Og Aron rakte ut hånden sin over vannet i Egypt, og froskene kom opp og dekket landet Egypt. 3 Og magikerne gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og de lot froskene komme opp over landet Egypt. 4 Da kalte farao Moses og Aron til seg og sa: «Kjære dere, be til Herren at han fjerner froskene fra meg og mitt folk, så skal jeg sende folket av sted for å ofre til Herren.» 5 Moses svarte farao: «Krev ære for deg selv over meg – når skal jeg be for deg, dine tjenere og ditt folk, så froskene fjernes fra deg og husene dine? Bare i Nilen skal de bli tilbake.» 6 Og han sa: «I morgen.» Så svarte Moses: «Det skal være som du sier, så du kan vite at det ikke er noen som Herren vår Gud.» 7 Froskene skal forsvinne fra deg, fra husene dine, fra dine tjenere og fra ditt folk; bare i Nilen skal de forbli. 8 Og Moses og Aron gikk ut fra farao, og Moses ropte til Herren på grunn av froskene som han hadde sendt over farao. 9 Og Herren gjorde som Moses hadde bedt om, og froskene døde i husene, gårdsplassene og markene. 10 De samlet dem i store hauger, og landet stinket. 11 Da farao så at det var lettelse, forherdet han hjertet sitt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt. 12 Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut staven din og slå støvet på jorden, så det kan bli til mygg i hele Egypt.» 13 Og de gjorde så. Aron rakte ut hånden med staven sin og slo støvet på jorden, og det ble til mygg på mennesker og dyr. Alt støvet på jorden ble til mygg i hele Egypt. 14 Men magikerne forsøkte med sine hemmeligheter å få frem mygg, men kunne ikke. Og myggen var på menneskene og dyrene. 15 Da sa magikerne til farao: «Det er Guds finger.» Men farao forherdet hjertet sitt og lyttet ikke til dem, akkurat som Herren hadde sagt. 16 Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao. Se, han skal gå til vannet. Du skal si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.» 17 Hvis du ikke lar mitt folk dra, skal jeg sende fluer over deg, dine tjenere, ditt folk og dine hus. Og husene i Egypt skal bli fylt med fluer, og også jorden de står på. 18 Men på den dagen vil jeg gjøre et unntak for Gosen, der mitt folk bor, så det ikke skal være fluer der. Slik skal du vite at jeg er Herren midt i landet. 19 Jeg vil legge et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje. 20 Og Herren gjorde som Han hadde sagt: Tunge fluesvermer kom inn i faraos hus, i hans tjeners hus og i hele Egypt; landet ble ødelagt av fluesvermene. 21 Da kalte farao Moses og Aron til seg og sa: «Gå og ofre til deres Gud her i landet.» 22 Men Moses svarte: «Det passer ikke å gjøre det, for det vi ofrer til Herren vår Gud er en styggedom for egypterne. Se, om vi ofrer det som er en styggedom for egypterne rett foran deres øyne, vil de da ikke steine oss? 23 Vi må gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, som han har sagt til oss.» 24 Farao sa: «Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen. Men gå ikke for langt. Be for meg.» 25 Moses svarte: «Se, når jeg nå går bort fra deg, vil jeg be til Herren, og fluesvermene skal vike fra farao, hans tjenere og hans folk i morgen. Bare ikke la farao igjen bedra oss ved å holde folket tilbake fra å dra og ofre til Herren.» 26 Så gikk Moses ut fra farao og ba til Herren. 27 Og Herren gjorde som Moses hadde sagt, og fjernet fluesvermene fra farao, fra hans tjenere og fra hans folk. Ikke en eneste flue ble tilbake. 28 Men denne gangen også gjorde farao hjertet sitt hardt og lot ikke folket dra. 1 Herren sa til Moses: 'Gå til farao og tal til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.' 2 Men hvis du nekter å la dem gå og fortsatt holder på dem, 3 Se, Herrens hånd skal komme over buskapen din som er på marken, over hester, esler, kameler, okser og sauer, med en svært alvorlig pest. 4 Men Herren vil gjøre et skille mellom Israels buskap og egypternes buskap, så ikke noe som tilhører Israels barn skal dø.' 5 Og Herren fastsatte en tid og sa: 'I morgen skal Herren gjøre dette i landet.' 6 Og Herren gjorde dette neste dag. Alle egypternes buskap døde, men av Israels barns buskap døde ikke én eneste. 7 Farao sendte bud, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket gå. 8 Så sa Herren til Moses og Aron: 'Ta håndfuller med ovnsaske, og Moses skal strø den opp mot himmelen foran faraos øyne.' 9 Den skal bli til fint støv over hele Egypt og føre til byller som bryter ut på mennesker og dyr i hele Egypt. 10 De tok ovnsasken og stilte seg foran farao. Moses strødde den opp mot himmelen, og det oppsto byller som brøt ut som blemmer på folk og dyr. 11 Magikerne klarte ikke å stå foran Moses på grunn av byllene, for byllene rammet både magikerne og alle egypterne. 12 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lyttet ikke til dem, akkurat som Herren hadde sagt til Moses. 13 Herren sa til Moses: 'Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.' 14 For denne gangen vil jeg sende alle mine plager over deg, dine tjenere og ditt folk, for at du skal vite at det ikke er noen som meg på hele jorden. 15 Jeg kunne nå ha strakt ut min hånd og slått deg og ditt folk med pest, slik at du var blitt utslettet fra jorden. 16 Men jeg har latt deg bli stående for å vise deg min kraft, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden. 17 Likevel fortsetter du å løfte deg opp mot mitt folk og nekter å la dem gå! 18 Se, i morgen på denne tid vil jeg la et svært kraftig hagl falle, et som aldri før har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt og til nå. 19 Send nå bud og sørg for å bringe buskapen din og alt du eier på marken i sikkerhet. Alt som blir igjen ute på marken, enten mennesker eller dyr, og som ikke har blitt samlet inn, skal bli rammet av haglet og dø. 20 Den blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og buskap inn i husene. 21 Men den som ikke tok Herrens ord til hjerte, lot sine tjenere og buskap være igjen ute på marken. 22 Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden din mot himmelen, slik at det faller hagl over hele Egypt, over mennesker, dyr og all markens vekst i Egypt.' 23 Moses rakte ut staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og lyn for ned til jorden. Og Herren lot hagl falle over Egypt. 24 Haglet falt, og lyn fór gjennom haglet, et veldig kraftig hagl, slik det aldri har vært i hele Egypt fra landet ble til som nasjon. 25 Haglet slo ned i hele Egypt alt som var på marken, både mennesker og dyr. All markens vekst ble slått ned, og alle trær ble ødelagt. 26 Bare i landet Gosen, der Israels barn var, falt det ikke hagl. 27 Farao sendte bud etter Moses og Aron og sa til dem: 'Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er de skyldige.' 28 Be til Herren, for det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå, og dere trenger ikke bli her lenger. 29 Moses svarte ham: 'Når jeg går ut av byen, skal jeg løfte hendene mine til Herren; torden skal opphøre, og det skal ikke falle mer hagl, slik at du vet at jorden tilhører Herren.' 30 Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud. 31 Lin og bygg ble ødelagt, for byggen var moden og linet i blomst. 32 Men hvete og spelt ble ikke ødelagt, for de er sene til å modnes. 33 Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren. Torden og hagl opphørte, og regnet sluttet å strømme ned til jorden. 34 Da farao så at regn, hagl og torden hadde opphørt, fortsatte han å synde. Han og hans tjenere gjorde hjertene sine harde igjen. 35 Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses. 1 Og Herren sa til Moses: 'Gå til farao, for jeg har gjort hans hjerte hardt, og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan sette disse mine tegn blant dem.' 2 Og for at du skal fortelle om det til dine sønner og barnebarn; hva jeg har gjort mot Egypt, og om mine under som jeg har utført blant dem, for at dere skal vite at jeg er Herren.' 3 Så gikk Moses og Aron til farao og sa til ham: 'Dette sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.' 4 For hvis du nekter å la mitt folk gå, vil jeg i morgen bringe gresshopper inn i dine grenser.' 5 De skal dekke jordens overflate, så man ikke kan se jorden; de skal fortære alt som er igjen etter haglet, og alt treet som vokser for dere i marken.' 6 De skal fylle dine hus og husene til alle dine tjenere og alle egypterne - noe dine fedre og forfedre aldri har sett fra den dag de ble til på jorden til i dag.' Så vendte han seg bort og gikk ut fra farao. 7 Men faraos tjenere sa til ham: 'Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren, deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt er ødelagt?' 8 Moses og Aron ble hentet tilbake til farao, og han sa til dem: 'Gå, tjen Herren deres Gud! Hvem er det som skal gå?' 9 Moses svarte: 'Vi vil gå med våre unge og våre gamle, med våre sønner og våre døtre, våre småfe og storfe, for vi holder Herrens høytid.' 10 Han svarte dem: 'Måtte Herren være med dere når jeg lar dere og deres små gå! Se, det er ondt foran dere.' 11 Så nei, la mennene gå og tjene Herren, for det er det dere ønsker.' Og de ble jaget ut fra faraos nærvær. 12 Herren sa til Moses: 'Rekk ut din hånd over Egyptens land for gresshoppene, så de kan komme opp over landet og fortære alt det grønne i landet, alt som haglet har latt være.' 13 Moses rakte ut sin stav over landet Egypt, og Herren førte en østavind over landet hele den dagen og hele natten. Morgenen kom, og østavinden hadde ført med seg gresshoppene. 14 Gresshoppene kom opp over hele Egyptens land og slo seg ned i hele Egyptens grense i en voldsom mengde; aldri før har det vært slike gresshopper, og det vil heller aldri bli det igjen. 15 De dekket hele jordens overflate så landet ble mørkt, og de åt all vegetasjon og all frukt på trærne som haglet hadde latt være. Ingenting grønt ble igjen på trærne eller planter på marken i hele Egyptens land. 16 Da skyndte farao seg å kalle på Moses og Aron og sa: 'Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.' 17 'Men tilgi min synd denne ene gangen og be til Herren deres Gud at han vil ta denne død fra meg.' 18 Og han gikk ut fra farao og ba til Herren. 19 Så vendte Herren en sterk vestavind som førte gresshoppene bort og kastet dem i Rødehavet; ikke en enkelt gresshoppe ble igjen i hele Egyptens grense. 20 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn gå. 21 Herren sa til Moses: 'Rekk ut din hånd mot himmelen, så det kan bli mørkt over Egyptens land, et mørke som kan føles.' 22 Moses rakte ut sin hånd mot himmelen, og det ble et tykt mørke i hele Egyptens land i tre dager. 23 Ingen kunne se sin bror, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager, men alle Israels barn hadde lys der de bodde. 24 Farao kalte Moses til seg og sa: 'Gå, tjen Herren! Bare la deres småfe og storfe bli igjen; også deres små kan gå med dere.' 25 Moses svarte: 'Du må også gi oss offer og brennoffer som vi skal ofre til Herren vår Gud.' 26 Også vårt buskap må gå med oss, ikke en hov vil bli igjen, for vi må ta av dem til å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi trenger å tjene Herren med, før vi kommer dit.' 27 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå. 28 Farao sa til ham: 'Gå bort fra meg! Se til at du ikke ser mitt ansikt mer, for den dag du ser mitt ansikt, vil du dø.' 29 Moses svarte: 'Du har talt sant; jeg vil ikke se ditt ansikt mer.' 1 Da sa Herren til Moses: 'Jeg vil enda en gang bringe en plage over farao og Egypt; etter det vil han slippe dere helt ut herfra. Når han slipper dere, vil han jage dere helt bort fra dette stedet.' 2 'Si nå til folket at hver mann skal be sin nabo, og hver kvinne sin venninne, om smykker av sølv og gull.' 3 Herren lot folket finne velvilje i egypternes øyne. Moses var også en stor mann i Egypt, både i faraos tjeneres øyne og hos folket. 4 Moses sa: 'Så sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå ut blant egypterne.' 5 Alle de førstefødte i Egypt skal dø, fra faraos førstefødte som sitter på tronen, til den førstefødte av tjenestekvinnen bak kvernen, og alle førstefødte blant dyrene. 6 Det skal bli et stort skrik i hele Egypt, noe som ikke har vært maken til før, og som aldri vil skje igjen. 7 Men hos alle Israels barn skal ikke en hund gjøre skade eller ramme, verken menneske eller dyr, så dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel. 8 Da skal alle dine tjenere komme til meg, bøye seg for meg og si: Gå ut, du og hele folket som følger deg! Deretter skal jeg gå ut.' Så forlot Moses farao i stor vrede. 9 Herren sa til Moses: 'Farao vil ikke høre på dere, for at mine undere skal bli mange i Egypt.' 10 Moses og Aron utførte alle disse undrene foran farao. Men Herren forherdet faraos hjerte, slik at han ikke lot Israels barn dra ut av hans land. 1 Herren talte til Moses og Aron i Egyptens land, og sa: 2 «Denne måneden skal være den første måned for dere. Den skal være den første av årets måneder. 3 Si til hele Israels menighet: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta et lam, ett for hver husstand. 4 Men hvis en husstand er for liten til et lam, skal husbonden og hans nærmeste nabo dele det, etter antallet av personer. Dere skal telle nok til hver enkelt etter det han kan spise. 5 Lammene skal være uten lyte, ett år gamle hanner. Dere kan ta dem fra sauene eller geitene. 6 Dere skal ha omsorg for dem helt til den fjortende dagen i denne måneden. Hele Israels menighet skal så slakte dem mellom de to aftener. 7 De skal ta noe av blodet og stryke det på begge dørstolpene og den øvre dørbjelken i husene hvor de spiser det. 8 De skal spise kjøttet samme natt, stekt over ild. De skal spise det med usyret brød og bitre urter. 9 Dere må ikke spise noe av det rått eller kokt i vann, men det skal være stekt over ild, med hodet, føttene og innvollene. 10 Dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen. Det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne opp i ild. 11 Slik skal dere spise det: med belte om livet, med sko på føttene og med stav i hånden. Dere skal spise det i hast. Det er Herrens påske. 12 For samme natt vil jeg gå gjennom Egyptens land og slå alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr. Jeg vil holde dom over Egyptens guder. Jeg er Herren. 13 Blodet skal være et tegn for dere på husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi, og ingen plage skal ramme dere til ødeleggelse når jeg slår Egyptens land. 14 Denne dagen skal være en minnedag for dere. Dere skal feire den som en høytid for Herren. Gjennom alle slekter skal dere holde den som en evig forskrift. 15 I syv dager skal dere spise usyret brød. Den første dagen skal dere fjerne surdeigen fra husene deres. For hver den som spiser noe syret fra den første til den syvende dagen, skal utryddes fra Israel. 16 Den første dagen skal dere holde en hellig samling, og den syvende dagen en hellig samling. Ingen arbeid skal gjøres de dagene. Bare det alle trenger til mat, det alene kan dere lage. 17 Dere skal holde høytid for det usyrede brødet. For på denne samme dagen førte jeg deres hærer ut av Egyptens land. Derfor skal dere holde denne dagen som en forskrift gjennom alle slekter, en evig forskrift. 18 Fra den fjortende dagen i den første måneden om kvelden skal dere spise usyret brød til den tjueførste dagen i måneden om kvelden. 19 I syv dager skal det ikke finnes surdeig i husene deres. For hver den som spiser noe syret, enten han er innfødt eller en fremmed i landet, skal utryddes fra Israels menighet. 20 Dere skal ikke spise noe som er syret. I alle deres boliger skal dere spise usyret brød. 21 Så kalte Moses alle Israels eldste sammen og sa til dem: «Gå og hent dere småfe, etter deres familier, og slakt påskelammet. 22 Ta en bunt isop, dypp den i blodet som er i fatet, og stryk blodet på den øvre dørbjelken og på begge dørstolpene. Ingen av dere må gå ut av inngangsdøren til huset til morgenen. 23 For Herren vil gå gjennom landet for å slå Egypten. Når han ser blodet på den øvre dørbjelken og begge dørstolpene, vil Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres for å slå dere. 24 Dere skal ta vare på dette som en forskrift for dere og deres barn til evig tid. 25 Når dere kommer inn i det landet Herren har lovet å gi dere, skal dere holde denne tjenesten. 26 Når deres barn spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere? 27 Da skal dere si: Dette er påskeofferet for Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt da han slo Egypten, men sparte våre hus.» Folket bøyde seg da ned og tilba. 28 Israels barn gikk og gjorde slik som Herren hadde befalt Moses og Aron. Slik gjorde de. 29 Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egyptens land, fra faraos førstefødte, som satt på hans trone, til den førstefødte av fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen. 30 Farao stod opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne. Og det ble et stort skrik i Egypten, for det var ikke noe hus hvor det ikke var en død. 31 Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: «Reis dere, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå og tjen Herren, som dere har sagt. 32 Ta også med deres småfe og storfe, som dere har sagt, og dra av sted. Be også en velsignelse over meg.»
  • Apg 7:36 : 36 Han førte dem ut og gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ødemarken i førti år.
  • Rom 9:17 : 17 For Skriften sier til farao: 'Jeg har reist deg opp nettopp for dette, for at jeg kunne vise min makt på deg, og for at mitt navn skulle bli proklamert over hele jorden.'
  • 1 Pet 5:5 : 5 På samme måte, dere unge, underordne dere de eldste. Og alle sammen, underordne dere hverandre i ydmykhet. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
  • Esek 20:9 : 9 Men jeg gjorde det for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkene blant hvilke de bodde, og som jeg hadde gjort meg kjent for dem blant da jeg førte dem ut av Egyptens land.
  • Dan 5:23 : 23 Du har opphøyd deg selv mot himmelens Herre. Karene fra hans hus er blitt brakt til deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og medhustruer drakk vin av dem. Du lovpriste gudene av sølv og gull, bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller forstår. Men den Gud som har din livsånde i sin hånd, og som styrer alle dine veier, har du ikke æret.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jer 32:20-21
    2 vers
    83%

    20Du har gjort tegn og under i Egyptens land, helt til denne dag, både i Israel og blant menneskene, og du har gjort deg et navn som står fast den dag i dag.

    21Du førte ditt folk Israel ut av Egyptens land med tegn og undere, med sterk hånd og utstrakt arm og med stor skrekk.

  • Neh 9:9
    82%

    9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Sivsjøen.

  • Sal 135:9
    80%

    9Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og alle hans tjenere.

  • Neh 9:11
    79%

    11Du delte havet foran dem, så de gikk tørrskodde gjennom midten av havet, mens du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i mektige vann.

  • 5 Mos 11:3-4
    2 vers
    79%

    3De så ikke hans tegn og gjerninger, hva han gjorde i Egypt, mot farao, kongen av Egypt, og hele hans land.

    4Eller hva han gjorde med faraos hær, hans vogner og hester, hvordan han druknet dem i Sivsjøen da de forfulgte dere, og hvordan Herren utslettet dem til denne dag.

  • 5 Mos 6:22
    78%

    22Herren sendte tegn og store og ødeleggende under i Egypt, mot Farao og hele hans hus, for våre øyne.

  • Esek 20:9
    76%

    9Men jeg gjorde det for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkene blant hvilke de bodde, og som jeg hadde gjort meg kjent for dem blant da jeg førte dem ut av Egyptens land.

  • 5 Mos 34:11-12
    2 vers
    76%

    11I alle tegnene og undrene som Herren hadde sendt ham for å gjøre i Egypt, mot farao, alle hans tjenere og hele hans land,

    12og for all den sterke makten og alle de store skrekkinngytende gjerningene som Moses gjorde for hele Israels øyne.

  • 2 Mos 9:16-17
    2 vers
    76%

    16Men jeg har latt deg bli stående for å vise deg min kraft, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.

    17Likevel fortsetter du å løfte deg opp mot mitt folk og nekter å la dem gå!

  • 5 Mos 4:34
    76%

    34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk midt ut av et annet folk med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm, og med store og fryktelige gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt mens dere så det med egne øyne?

  • 4 Mos 14:13
    75%

    13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre det, for med din kraft førte du dette folket opp fra dem.»

  • 2 Mos 10:1-2
    2 vers
    75%

    1Og Herren sa til Moses: 'Gå til farao, for jeg har gjort hans hjerte hardt, og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan sette disse mine tegn blant dem.'

    2Og for at du skal fortelle om det til dine sønner og barnebarn; hva jeg har gjort mot Egypt, og om mine under som jeg har utført blant dem, for at dere skal vite at jeg er Herren.'

  • 5 Mos 26:8
    75%

    8Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor frykt, med tegn og med under.

  • Sal 106:7-9
    3 vers
    74%

    7Våre fedre i Egypt ga ikke akt på dine undere, de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved Rødehavet.

    8Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gi sin kraft til kjenne.

    9Han truet Rødehavet, og det tørket opp; han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.

  • Jes 63:12
    74%

    12Altså førte han dem ved Moses' høyre hånd med herlighetens arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg selv et evig navn.

  • 5 Mos 29:2-3
    2 vers
    74%

    2De store prøvelsene som øynene deres så, tegnene og de store under.

    3Men Herren har ikke gitt dere hjerte til å forstå, øyne til å se eller ører til å høre, helt til denne dag.

  • 2 Mos 34:10
    74%

    10Herren svarte: «Se, jeg inngår en pakt. Foran hele ditt folk vil jeg gjøre underfulle gjerninger som ikke før har skjedd på hele jorden eller blant noen folkeslag. Alt folket du bor blant, skal se Herrens verk, for det jeg gjør med deg, er forferdelig.

  • 5 Mos 7:19
    74%

    19De store prøvelsene som dine øyne så, tegnene og vidunderne, den sterke hånd og den utstrakte arm ved hvilken HERREN din Gud førte deg ut. Slik skal HERREN din Gud gjøre med alle folkene du frykter for.

  • Rom 9:17
    74%

    17For Skriften sier til farao: 'Jeg har reist deg opp nettopp for dette, for at jeg kunne vise min makt på deg, og for at mitt navn skulle bli proklamert over hele jorden.'

  • Neh 9:15-18
    4 vers
    73%

    15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og førte vann ut av klippen når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og ta landet i eie, det landet du med opphøyet hånd hadde lovet å gi dem.

    16Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud.

    17De nektet å høre etter og glemte de undrene du hadde gjort blant dem. De ble stivnakkede og utnevnte en leder for å vende tilbake til sitt slaveri i Egypt. Men du, Gud, er full av tilgivelse, barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn. Derfor forlot du dem ikke.

    18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store bespottelser,

  • Sal 78:43
    73%

    43Han viste sine tegn i Egypt og sine under i Soans mark.

  • 2 Mos 14:17-18
    2 vers
    73%

    17Og se, jeg gjør egypternes hjerter harde så de følger dem, og jeg vil få ære ved Farao og hele hans hær, ved hans vogner og hans ryttere.

    18Og egypterne skal forstå at jeg er Herren når jeg får ære ved Farao, hans vogner og hans ryttere.»

  • 2 Mos 19:4
    73%

    4Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og brakte dere til meg.

  • Dan 9:15
    72%

    15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med mektig hånd og skapte deg et navn som den dag i dag, vi har syndet, vi har vært onde.

  • Dom 6:9
    72%

    9Jeg reddet dere fra egypterne og alle deres undertrykkere. Jeg drev dem ut foran dere, og jeg gav dere deres land.’

  • 2 Mos 15:12-13
    2 vers
    72%

    12Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.

    13Du ledet med din kjærlighet det folket du forløste. Du førte dem med din kraft til din hellige bolig.

  • 2 Mos 14:31
    72%

    31Da så Israel den store gjerning Herren hadde gjort mot egypterne. Folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.

  • Sal 77:14
    72%

    14Gud, din vei er i helligdommen. Hvem er en gud så stor som Gud?

  • Sal 105:27
    72%

    27De viste hans tegn blant dem, underverk i Hams land.

  • Sal 78:12
    72%

    12For deres fedre hadde han gjort underverker i Egypt, i Soans mark.

  • Jos 2:10
    72%

    10For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Sivsjøen foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, til Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.

  • 2 Mos 11:9
    72%

    9Herren sa til Moses: 'Farao vil ikke høre på dere, for at mine undere skal bli mange i Egypt.'

  • 1 Krøn 17:21
    72%

    21"Og hvem er som ditt folk Israel, et enestående folk på jorden, som Gud har kommet for å løskjøpe som sitt folk, for å gjøre deg et navn ved store og forferdelige gjerninger ved å drive ut nasjoner for ditt folk, som du løskjøpte fra Egypt?"

  • Jos 24:7
    72%

    7De ropte til Herren, og han satte skille mellom dere og egypterne. Han førte havet over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.

  • 2 Mos 14:5
    71%

    5Da det ble fortalt til Egypternes konge at folket hadde flyktet, ble Faraos hjerte og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: «Hva er dette vi har gjort, at vi har latt Israel gå så de ikke tjener oss lenger?»