Nehemja 9:20

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til mat, og du ga dem vann til å slukke deres tørst.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 11:17 : 17 'Jeg skal stige ned og tale med deg der. Jeg skal ta av Ånden som er over deg, og legge den på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med deg, slik at du ikke trenger å bære den alene.'
  • 2 Mos 16:15 : 15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
  • 2 Mos 16:35 : 35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
  • 2 Mos 17:6 : 6 'Se, jeg vil stå foran deg der på klippen i Horeb, og du skal slå på klippen. Da vil det strømme vann fra den, og folket kan drikke.' Moses gjorde dette for øynene på Israels eldste.
  • Neh 9:30 : 30 Du var tålmodig med dem i mange år og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke lytte. Derfor overga du dem i hedningefolkenes hånd.
  • Jes 63:11-14 : 11 Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte? 12 Altså førte han dem ved Moses' høyre hånd med herlighetens arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg selv et evig navn. 13 Han førte dem gjennom dypene som en hest gjennom ørkenen, de snublet ikke. 14 Som feet som stiger ned i dalen, ble Herrens Ånd deres hvile. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et praktfullt navn.
  • Joh 4:10 : 10 Jesus svarte henne: "Hvis du hadde visst Guds gave, og hvem det er som sier til deg: 'Gi meg noe å drikke,' ville du ha bedt ham, og han ville ha gitt deg levende vann."
  • Joh 4:14 : 14 Men den som drikker av det vannet jeg gir, skal aldri mer tørste. Det vannet jeg gir, skal bli en kilde i ham med vann som springer frem til evig liv."
  • Joh 7:37-39 : 37 På den siste og store dagen av høytiden sto Jesus frem og ropte: 'Om noen tørster, la ham komme til meg og drikke.' 38 'Den som tror på meg, som Skriften har sagt, "Fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann."' 39 Dette sa han om Ånden som de troende på ham skulle få. For Ånden var ennå ikke gitt, siden Jesus ennå ikke var herliggjort.
  • Rom 15:30 : 30 Jeg oppfordrer dere, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved kjærligheten i Ånden, til å kjempe sammen med meg i bønn for Gud for meg,
  • Gal 5:22-23 : 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 saktmodighet, selvbeherskelse; mot slike er det ikke lov.
  • Ef 5:9 : 9 (For Åndens frukt viser seg i all godhet, rettferdighet og sannhet.)
  • 2 Pet 1:21 : 21 For aldri er noen profeti brakt frem ved et menneskes vilje, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud.
  • Sal 105:41 : 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut, det løp som en elv i ørkenen.
  • Sal 143:10 : 10 Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud; din gode ånd leder meg på slett grunn.
  • Jes 41:17-18 : 17 De fattige og de trengende søker vann, men finner det ikke. Deres tunge vansmekter av tørst. Jeg, Herren, vil høre dem; Israels Gud vil jeg ikke forlate dem. 18 Jeg vil åpne elver på karrige høyder og kilder midt i daler. Jeg vil gjøre ørkenen til vannrike og det tørre land til vannkilder.
  • Jes 48:21 : 21 De tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene; han lot vann flyte for dem fra klippen, han kløvet klippen, og vannet strømmet.
  • Jes 49:10 : 10 De skal ikke sulte, de skal ikke tørste, hete og sol skal ikke slå dem, for han som forbarmer seg over dem, skal lede dem. Han skal føre dem til vannkilder.
  • 4 Mos 11:25-29 : 25 Herren steg ned i skyen og talte til ham. Han tok av Ånden som var over Moses og la den på de sytti eldste. Da Ånden hvilte over dem, profeterte de, men gjorde det ikke igjen. 26 Det var to menn som var blitt igjen i leiren. Den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte over dem. Selv om de var blant de som var skrevet opp, gikk de ikke ut til teltet, men profeterte i leiren. 27 En ung mann løp og fortalte det til Moses: 'Eldad og Medad profeterer i leiren.' 28 Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses fra sin ungdom, sa: 'Moses, min herre, stopp dem!' 29 Moses svarte: 'Er du sjalu på mine vegne? Jeg skulle ønske at hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem alle!'
  • Jos 5:12 : 12 Mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets avling, og israelittene hadde ikke mer manna. Men det året spiste de av landets avling i Kanaan.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    11Du delte havet foran dem, så de gikk tørrskodde gjennom midten av havet, mens du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i mektige vann.

    12Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte for å lyse dem på veien de skulle gå.

    13Du steg ned på Sinai-fjellet, talte til dem fra himmelen og ga dem rettferdige lover, sann undervisning, gode forskrifter og bud.

    14Du kunngjorde dem din hellige sabbat og ga dem bud, forskrifter og en lov gjennom Moses, din tjener.

    15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og førte vann ut av klippen når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og ta landet i eie, det landet du med opphøyet hånd hadde lovet å gi dem.

    16Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud.

    17De nektet å høre etter og glemte de undrene du hadde gjort blant dem. De ble stivnakkede og utnevnte en leder for å vende tilbake til sitt slaveri i Egypt. Men du, Gud, er full av tilgivelse, barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn. Derfor forlot du dem ikke.

  • 19overga du dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten var om natten for å lyse dem veien de skulle ta.

  • 80%

    21I førti år sørget du for dem i ørkenen. De manglet ingenting, klærne ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.

    22Du ga dem kongeriker og folkeslag, og fordelte dem etter områder. De tok landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og landet til Og, kongen i Basan, i eie.

  • 75%

    15Han som førte deg gjennom den store og fryktelige ørkenen med giftige slanger og skorpioner, et tørstende land uten vann, som lot vann strømme frem for deg fra klippeberget.

    16Han som gav deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutten.

  • 75%

    30Du var tålmodig med dem i mange år og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke lytte. Derfor overga du dem i hedningefolkenes hånd.

    31Likevel i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.

  • 73%

    2Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ført deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.

    3Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han gav deg manna å spise, som verken du eller dine fedre hadde kjent, for at du skulle forstå at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

    4Dine klær ble ikke utslitt på deg, og dine føtter hovnet ikke i løpet av disse førti årene.

  • 21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene; han lot vann flyte for dem fra klippen, han kløvet klippen, og vannet strømmet.

  • 72%

    29Så spiste de og ble overmett, for han ga dem det de lengtet etter.

    30Men før de hadde stillet sin hunger, mens maten ennå var i deres munn,

  • 24Han lot manna regne over dem til føde og ga dem korn fra himmelen.

  • 11Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte?

  • 9Når dugen falt over leiren om natten, dalte også mannaen ned.

  • 13Du ledet med din kjærlighet det folket du forløste. Du førte dem med din kraft til din hellige bolig.

  • 5Herre, Gud Hærskarenes Gud, hvor lenge skal din vrede ryke mot ditt folks bønner?

  • 71%

    27Du overga dem i deres fienders hånd, som undertrykte dem. Men når de var i nød, ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. Etter din store barmhjertighet sendte du dem frelsere som berget dem fra deres fiender.

    28Men så snart de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Derfor overga du dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem gang på gang etter din store barmhjertighet.

  • 20Han slo klippen så vann veltet fram og bekker strømmet ut. 'Kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk?'

  • 40De ba, og han brakte vaktler, og han mettet dem med himmelbrød.

  • 5Dere spiste ikke brød, og dere drakk hverken vin eller sterk drikk, for at dere skulle erkjenne at Herren deres Gud er den som har handlet.

  • 71%

    14Han ledet dem om dagen med en sky og hele natten med en ilds skinn.

    15Han kløvde klipper i ørkenen og lot dem drikke så mye som fra store dyp.

  • 6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?

  • 7For Herren din Gud har velsignet deg i all din gjerning. Han har sett vandringen din gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.

  • 33som gikk foran dere på veien for å lete etter et sted hvor dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

  • 3Folket tørstet etter vann der, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?'

  • 7Du ga ikke vann til de tørste, og du nektet dem mat som var sultne.

  • 9der hvor deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger

  • 40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og voldet ham sorg i ødemarken!

  • 28Du gir dem, og de samler opp; du åpner hånden, og de mettes med det gode.

  • 15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.

  • 18I omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.

  • 9Jorden skalv, himlene dryppet for Guds ansikt, Sinai selv for Guds ansikt, Israels Gud.

  • 23Og da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og oppnå landet jeg har gitt dere,' opponerte dere mot ypper og Herren, deres Gud, og trodde ham ikke og hørte ikke på hans stemme.

  • 20Din vei var gjennom havet, dine stier gjennom de mektige vannmasser, men dine spor ble ikke kjent.

  • 5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.

  • 32Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med manna og oppbevar det for etterkommerne deres, så de kan se brødet som jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.

  • 31Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.

  • 22Du gav dem dette landet som du sverget deres fedre å gi dem, et land som flyter med melk og honning.