Nehemja 9:20
Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til mat, og du ga dem vann til å slukke deres tørst.
Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til mat, og du ga dem vann til å slukke deres tørst.
Du ga dem også din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke mannaen, og du ga dem vann for tørsten.
Du gav dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Din manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og vann gav du dem for deres tørste.
Du gav dem din gode Ånd for å gjøre dem kloke. Manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og du gav dem vann for deres tørste.
Du ga dem din gode Ånd til å gi dem innsikt. Manna nektet du dem ikke til føde, og vann ga du dem til deres tørst.
Du ga dem også din gode ånd til å undervise dem, du nektet dem ikke ditt manna å spise, og ga dem vann for deres tørst.
Du gav også din gode Ånd for å instruere dem, og holdt ikke manna tilbake fra deres munn, og gav dem vann for deres tørst.
Du ga din gode Ånd for å lære dem. Du nektet ikke deres munn manna og ga dem vann for deres tørst.
Du ga dem din gode ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til munnene deres, og du ga dem vann for deres tørst.
Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst.
Du ga dem også din godhet gjennom din Ånd for å lære dem, du holdt ikke tilbake mannaen fra deres lepper og ga dem vann til deres tørst.
Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst.
You gave Your good Spirit to instruct them. You did not withhold manna from their mouths, and You provided water for their thirst.
Du ga dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Du nektet dem ikke ditt manna og ga dem vann når de var tørste.
Og du gav din den gode Aand til at undervise dem, og negtede ikke dit Man for deres Munde, og gav dem Vand til deres Tørst.
Thou gavest also thy good spirit to instruct them, and withheldest not thy manna from their mouth, and gavest them water for their thirst.
Du ga også din gode ånd for å undervise dem, og holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn, og ga dem vann for deres tørst.
You also gave Your good Spirit to instruct them, and did not withhold Your manna from their mouth, and gave them water for their thirst.
Thou gavest also thy good spirit to instruct them, and withheldest not thy manna from their mouth, and gavest them water for their thirst.
Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, og du holdt ikke din manna tilbake fra deres munn og ga dem vann for deres tørst.
Du ga dem Din gode Ånd for å lære dem, og Du nektet dem ikke manna til munnene deres, og ga dem vann for deres tørst.
Du ga dem også din gode ånd til å lære dem, og du holdt ikke mannat unna munnen deres, og du ga dem vann for deres tørst.
Du ga dem din gode Ånd til å undervise dem og holdt ikke tilbake ditt manna fra deres munn, du ga dem vann når de trengte det.
And thou gauest them thy good sprete to enfourme them, and withheldest not thy Manna from their mouth, and gauest the water wha they were thirstie.
Thou gauest also thy good Spirite to instruct them, & withheldest not thy MAN from their mouth, & gauest them water for their thirst.
And thou gauest them thy good spirite to enfourme them, and withheldest not thy Manna from their mouth, and gauest them water when they were thirstie.
Thou gavest also thy good spirit to instruct them, and withheldest not thy manna from their mouth, and gavest them water for their thirst.
You gave also your good Spirit to instruct them, and didn't withhold your manna from their mouth, and gave them water for their thirst.
`And Thy good Spirit Thou hast given, to cause them to act wisely; and Thy manna Thou hast not withheld from their mouth, and water Thou hast given to them for their thirst,
Thou gavest also thy good Spirit to instruct them, and withheldest not thy manna from their mouth, and gavest them water for their thirst.
Thou gavest also thy good Spirit to instruct them, and withheldest not thy manna from their mouth, and gavest them water for their thirst.
And you gave your good spirit to be their teacher, and did not keep back your manna from their mouths, and gave them water when they had need of it.
You gave also your good Spirit to instruct them, and didn't withhold your manna from their mouth, and gave them water for their thirst.
You imparted your good Spirit to instruct them. You did not withhold your manna from their mouths; you provided water for their thirst.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Du delte havet foran dem, så de gikk tørrskodde gjennom midten av havet, mens du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i mektige vann.
12Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte for å lyse dem på veien de skulle gå.
13Du steg ned på Sinai-fjellet, talte til dem fra himmelen og ga dem rettferdige lover, sann undervisning, gode forskrifter og bud.
14Du kunngjorde dem din hellige sabbat og ga dem bud, forskrifter og en lov gjennom Moses, din tjener.
15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og førte vann ut av klippen når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og ta landet i eie, det landet du med opphøyet hånd hadde lovet å gi dem.
16Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud.
17De nektet å høre etter og glemte de undrene du hadde gjort blant dem. De ble stivnakkede og utnevnte en leder for å vende tilbake til sitt slaveri i Egypt. Men du, Gud, er full av tilgivelse, barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn. Derfor forlot du dem ikke.
19overga du dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten var om natten for å lyse dem veien de skulle ta.
21I førti år sørget du for dem i ørkenen. De manglet ingenting, klærne ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
22Du ga dem kongeriker og folkeslag, og fordelte dem etter områder. De tok landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og landet til Og, kongen i Basan, i eie.
15Han som førte deg gjennom den store og fryktelige ørkenen med giftige slanger og skorpioner, et tørstende land uten vann, som lot vann strømme frem for deg fra klippeberget.
16Han som gav deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutten.
30Du var tålmodig med dem i mange år og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke lytte. Derfor overga du dem i hedningefolkenes hånd.
31Likevel i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
2Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ført deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
3Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han gav deg manna å spise, som verken du eller dine fedre hadde kjent, for at du skulle forstå at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
4Dine klær ble ikke utslitt på deg, og dine føtter hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene; han lot vann flyte for dem fra klippen, han kløvet klippen, og vannet strømmet.
29Så spiste de og ble overmett, for han ga dem det de lengtet etter.
30Men før de hadde stillet sin hunger, mens maten ennå var i deres munn,
24Han lot manna regne over dem til føde og ga dem korn fra himmelen.
11Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte?
9Når dugen falt over leiren om natten, dalte også mannaen ned.
13Du ledet med din kjærlighet det folket du forløste. Du førte dem med din kraft til din hellige bolig.
5Herre, Gud Hærskarenes Gud, hvor lenge skal din vrede ryke mot ditt folks bønner?
27Du overga dem i deres fienders hånd, som undertrykte dem. Men når de var i nød, ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. Etter din store barmhjertighet sendte du dem frelsere som berget dem fra deres fiender.
28Men så snart de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Derfor overga du dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem gang på gang etter din store barmhjertighet.
20Han slo klippen så vann veltet fram og bekker strømmet ut. 'Kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk?'
40De ba, og han brakte vaktler, og han mettet dem med himmelbrød.
5Dere spiste ikke brød, og dere drakk hverken vin eller sterk drikk, for at dere skulle erkjenne at Herren deres Gud er den som har handlet.
14Han ledet dem om dagen med en sky og hele natten med en ilds skinn.
15Han kløvde klipper i ørkenen og lot dem drikke så mye som fra store dyp.
6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?
7For Herren din Gud har velsignet deg i all din gjerning. Han har sett vandringen din gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.
33som gikk foran dere på veien for å lete etter et sted hvor dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
3Folket tørstet etter vann der, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?'
7Du ga ikke vann til de tørste, og du nektet dem mat som var sultne.
9der hvor deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger
40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og voldet ham sorg i ødemarken!
28Du gir dem, og de samler opp; du åpner hånden, og de mettes med det gode.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
18I omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.
9Jorden skalv, himlene dryppet for Guds ansikt, Sinai selv for Guds ansikt, Israels Gud.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og oppnå landet jeg har gitt dere,' opponerte dere mot ypper og Herren, deres Gud, og trodde ham ikke og hørte ikke på hans stemme.
20Din vei var gjennom havet, dine stier gjennom de mektige vannmasser, men dine spor ble ikke kjent.
5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.
32Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med manna og oppbevar det for etterkommerne deres, så de kan se brødet som jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
31Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.
22Du gav dem dette landet som du sverget deres fedre å gi dem, et land som flyter med melk og honning.