4 Mosebok 10:31
Da sa Moses: Ikke forlat oss, vær så snill, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
Da sa Moses: Ikke forlat oss, vær så snill, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
Men han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg. Du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som våre øyne.
Men han sa: Vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi slår leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
Da sa han: Nei, vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
Da sa Moses: Ikke forlat oss, for du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
Da sa han: «Forlat oss ikke, jeg ber deg, for du kjenner hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
Og han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg; for siden du vet hvordan vi skal leire her i ørkenen, kan du være våre øyne.
Moses sa: «Vær så snill, ikke forlat oss, siden du kjenner til hvordan vi skal slå leir i ørkenen. Du skal være våre øyne.
Moses sa: Ikke forlat oss nå, vi trenger deg som kunnskap om å slå leir i ørkenen, og du vil være som øyne for oss.
Moses sa: Bli ikke borte fra oss, jeg ber deg, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
Da sa Moses: «Forlat oss ikke, jeg ber deg; for du vet hvordan vi skal legge opp leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
Moses sa: Bli ikke borte fra oss, jeg ber deg, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
Moses said, "Please do not leave us, because you know where we should camp in the wilderness, and you will be our eyes.
Da sa Moses: "Ikke forlat oss, for du vet hvor vi kan slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne."
Og han sagde: Kjære, forlad os ikke; thi efterdi du veed, hvorledes vi skulle leire os i Ørken, saa skal du (fremdeles) være vore Øine.
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou mayest be to us instead of eyes.
Moses sa: Forlat oss ikke, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
And he said, Do not leave us, I pray you; for you know how we are to encamp in the wilderness, and you may be to us instead of eyes.
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou mayest be to us instead of eyes.
Da sa han: Ikke dra fra oss, vær så snill; for du vet hvordan vi skal leire oss i ørkenen, og du skal være våre øyne.
Moses sa: 'Jeg ber deg, forlat oss ikke, for du kjenner våre leirer i ørkenen, og du har vært våre øyne;
Da sa han: Forlat oss ikke, jeg ber deg, siden du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som øyne for oss.
Og han sa: Ikke la oss være; for du vil være våre øyne, som leder oss til de rette stedene i ørkenen for å sette opp teltene våre.
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou shalt be to us instead of eyes.
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou mayest be to us instead of eyes.
And Moses sayde oh nay leaue us not for thou knowest where is best for us to pitche in the wildernesse: and thou shalt be oure eyes
He sayde: Oh nay, leaue vs not: for thou knowest where is best for vs to pytche in the wyldernesse, and thou shalt be oure eye.
Then he sayd, I pray thee, leaue vs not: for thou knowest our camping places in the wildernesse: therefore thou mayest be our guide.
He said: Oh nay, leaue vs not, for thou knowest our mansions in the wyldernesse, and thou mayest be to vs in steade of eyes.
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou mayest be to us instead of eyes.
He said, Don't leave us, please; because you know how we are to encamp in the wilderness, and you shall be to us instead of eyes.
And he saith, `I pray thee, forsake us not, because thou hast known our encamping in the wilderness, and thou hast been to us for eyes;
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou shalt be to us instead of eyes.
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou shalt be to us instead of eyes.
And he said, Do not go from us; for you will be eyes for us, guiding us to the right places in the waste land to put up our tents.
He said, "Don't leave us, please; because you know how we are to encamp in the wilderness, and you can be our eyes.
Moses said,“Do not leave us, because you know places for us to camp in the wilderness, and you could be our guide.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Hvis du blir med oss, skal vi la det gode som Herren gjør mot oss, også komme deg til gode.
29Moses sa til Hobab, sønn av Reuel, midjanitten, Moses' svigerfar: Vi drar til det stedet som Herren har sagt: Jeg vil gi dere. Bli med oss, så vil vi gjøre godt mot deg, for Herren har lovet godt for Israel.
30Men han svarte: Jeg vil ikke dra, men heller til mitt eget land og til min slekt vil jeg dra.
13Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk!»
14Herren svarte: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
15Da sa Moses til ham: «Hvis ikke ditt nærvær går med, la oss ikke dra herfra.
16Hvordan kan det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilte, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?»
12Esau sa: "La oss dra videre, og la meg gå foran deg."
17La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke brønnvann. Vi vil gå Kongeveien uten å bøye av til høyre eller venstre inntil vi har passert din grense.»
57Må Herren vår Gud være med oss, slik som han var med våre fedre. Må han ikke forlate oss eller forkaste oss,
15Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil bringe deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har sagt til deg.
10Han svarte dem: 'Måtte Herren være med dere når jeg lar dere og deres små gå! Se, det er ondt foran dere.'
17Da sa han til ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
18Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake til deg og bringer min gave og legger den fram for deg.» Han sa: «Jeg skal bli til du kommer tilbake.»
26Også vårt buskap må gå med oss, ikke en hov vil bli igjen, for vi må ta av dem til å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi trenger å tjene Herren med, før vi kommer dit.'
33som gikk foran dere på veien for å lete etter et sted hvor dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
3Han sa: "Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
14La min herre gå foran sin tjener, og jeg vil dra i mitt eget tempo, etter flokken og barna, til jeg kommer til min herre i Seir."
15Esau sa: "La meg i det minste la noen av mine menn være med deg." Men Jakob sa: "Hvorfor det? Hvis jeg bare finner nåde i min Herres øyne."
9Hele landet ligger foran deg. Skil deg, jeg ber deg, fra meg. Hvis du går til venstre, så går jeg til høyre, og hvis du går til høyre, så går jeg til venstre."
8Herren selv går foran deg. Han vil være med deg. Han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg. Frykt ikke, og vær ikke motløs.
14Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av jorder og vinmarker. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme opp!"
3Måtte Herren din Gud fortelle oss den vei vi skal gå og det vi skal gjøre.»
15Hvis dere vender dere bort fra Herren, vil han igjen la hele folket bli i ørkenen, og dere vil føre hele dette folket i undergang.»
10Han fant ham i et ørkenland, i det øde og hyletomme ødemark; han omsluttet ham, tok seg av ham, voktet ham som sin øyes pupill.
16Og dere har sett deres avskyelige gjenstander og avguder, som tre, stein, sølv og gull, som var hos dem.
31Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.
27Han sa: Velsignet vær Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin godhet og trofasthet fra min herre. Herren har ført meg på rett vei til min herres slekt.
9Han sa: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå med oss, Herre. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din arv.»
28De svarte: "Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Så sa vi: 'La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss slutte en pakt med deg.
29At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har berørt deg, men bare gjort deg godt og sendt deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.'"
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien mot amorittenes fjell, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss, når jeg selv ikke vet hvor jeg går? Gå tilbake, og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og trofasthet være med deg.»
28Ellers vil folket i landet som du førte oss ut fra, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for dersom han forlater sin far, vil han dø.
12Var ikke dette det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
5Så sa de til ham: «Spør nå Gud, så vi kan vite om veien vi går på kommer til å lykkes.»
5Ingen skal kunne stå seg mot deg så lenge du lever. Som jeg var med Moses, skal jeg være med deg. Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg.
9Hvorfor er du som en mann forvirret, som en helt som ikke kan frelse? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er kalt over oss. Forlat oss ikke!
3Men en av dem sa: 'Vær så snill og gå med tjenerne dine.' Og han svarte: 'Jeg skal gå.'
3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø ved sverdet, for at våre kvinner og barn skal bli til bytte? Vil det ikke være bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
9Hvis de sier til oss: 'Bli stående der til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående der, og vi går ikke opp til dem.
19overga du dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten var om natten for å lyse dem veien de skulle ta.
5De fortsatte: «Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere som eiendom. La oss slippe å krysse Jordan!»
22Da kom dere alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe oss en rapport om veien vi skal gå og om byene vi skal komme til.
17For Herren, vår Gud, førte oss og fedrene våre ut av Egypt, fra slavehuset. Han utførte store tegn for våre øyne og beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi gikk gjennom.
27Og Herren gjorde som Moses hadde sagt, og fjernet fluesvermene fra farao, fra hans tjenere og fra hans folk. Ikke en eneste flue ble tilbake.
27La meg få lov til å dra gjennom ditt land på veien. Jeg skal gå rett fram og ikke svinge av til høyre eller venstre.