4 Mosebok 14:30
Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg med løfte løftet min hånd for å gi dere, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg med løfte løftet min hånd for å gi dere, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
sannelig, dere skal ikke komme inn i landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
«Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»
Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
sannelig, ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med høy hånd har sverget å gi dere å bo i, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
Dere skal helt sikkert ikke komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere; unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.»
dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget med løftet hånd å gi dere lugar, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
«... skal utvilsomt ikke få komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, med unntak av Kaleb, Jephunnehs sønn, og Josva, Nuns sønn.»
sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
Not one of you will enter the land I swore by uplifted hand to settle you in, except Caleb son of Jephunneh and Joshua son of Nun.
Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med løftet hånd sverget at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
I skulle ikke komme i det Land, om hvilket jeg haver opløftet min Haand (og svoret) at lade eder boe deri, undtagen Caleb, Jephunne Søn, og Josva, Nuns Søn.
Doubtless ye shall not come into the land, concerning which I sware to make you dwell therein, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of n.
Dere skal ikke komme inn i det landet som jeg med ed lovde å gi dere, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
Surely you shall not come into the land, concerning which I swore to make you dwell therein, except Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
Doubtless ye shall not come into the land, concerning which I sware to make you dwell therein, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet jeg sverget å gi dere, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
Dere skal ikke komme inn i landet jeg med løftet hånd sverget å gi dere; unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
Sannelig, ingen av dere skal komme inn i landet som jeg sverget å gi dere, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere til bosted, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
come in to the londe ouer which I lifted mynehande to make you dwell therein saue Caleb the sonne of Iephune and Iosua the sonne of Nun.
shall not come in to the lande (cocernynge the which I lift vp my hade, yt I wolde let you dwell therin) saue Caleb ye sonne of Iephune, and Iosua the sonne of Nun.
Ye shall not doubtles come into the land, for the which I lifted vp mine hande, to make you dwell therein, saue Caleb the sonne of Iephunneh, and Ioshua the sonne of Nun.
Shall not come into the lande ouer which I lifted vp myne hand to make you dwell therin, saue Caleb the sonne of Iephune, and Iosuah the sonne of Nun.
Doubtless ye shall not come into the land, [concerning] which I sware to make you dwell therein, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
surely you shall not come into the land, concerning which I swore that I would make you dwell therein, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
ye -- ye come not in unto the land which I have lifted up My hand to cause you to tabernacle in it, except Caleb son of Jephunneh, and Joshua son of Nun.
surely ye shall not come into the land, concerning which I sware that I would make you dwell therein, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
surely ye shall not come into the land, concerning which I sware that I would make you dwell therein, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
Not one will come into the land which I gave my word you would have for your resting-place, but only Caleb, the son of Jephunneh, and Joshua, the son of Nun.
surely you shall not come into the land, concerning which I swore that I would make you dwell therein, except Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
You will by no means enter into the land where I swore to settle you. The only exceptions are Caleb son of Jephunneh and Joshua son of Nun.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9De dro opp til Eskoldalen og så landet, men de svekket hjertet til Israels barn, slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
10Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han sverget og sa:
11‘Ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal se det landet som jeg lovet å gi Abraham, Isak og Jakob, siden de ikke har fulgt meg helhjertet.’
12Unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn, for de har fulgt Herren helhjertet.»
22Alle de mennene som har sett min herlighet og de tegn jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, men likevel har satt meg på prøve ti ganger og ikke har hørt på min røst,
23de skal ikke få se det landet jeg sverget å gi deres fedre. Nei, ingen av dem som foraktet meg, skal få se det.
24Men min tjener Kaleb, fordi han har en annen ånd og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet han har vært i; og hans etterkommere skal arve det.
34Da Herren hørte deres ord, ble han vred og sverget:
35Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre,
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal se det, og til ham og hans sønner vil jeg gi det landet han trådte på, fordi han helhjertet fulgte Herren.
37På grunn av dere ble Herren også vred på meg og sa: Heller ikke du skal komme inn der.
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn der. Styrk ham, for han skal føre Israel til arv.
39Deres barn, som dere sa ville bli bytte, og deres sønner, som ennå ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal komme inn der. Til dem skal jeg gi det, og de skal ta det i eie.
29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt opp, så mange som var tjue år eller eldre da dere klaget mot meg.
65For Herren hadde sagt til dem: «De skal dø i ørkenen.» Og det ble ingen tilbake av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
31Men de små barna som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere foraktet.
32Men deres døde kropper, dere selv, skal falle i denne ørkenen.
33Og deres barn skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres troløshet, til deres døde kropper i ørkenen er borte.
34Etter antallet på de dagene dere speidet ut landet, førti dager, en dag for hvert år, skal dere bære deres skyld i førti år, og dere skal kjenne min motstand.»
51Fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i Kadesj i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
52Du skal få se landet på avstand, men du skal ikke gå inn i det landet jeg gir Israels barn.'
6Judas barn nærmet seg Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, angående meg og deg i Kadesj-Barnea."
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å utforske landet, og jeg ga ham en rapport etter mitt hjerte.
36De menn som Moses sendte for å speide ut landet, og som fikk hele menigheten til å klage ved å føre fram et ondt ord om landet,
37de mennene som førte fram det onde ordet om landet, døde av en plage for Herren.
38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, overlevde blant de som hadde vært for å speide ut landet.
39Da Moses fortalte dette til alle Israels barn, sørget folket dypt.
6For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som hadde dratt ut fra Egypt og ikke hadde lyttet til Herrens røst, var omkommet. Herren hadde sverget til dem at han ikke skulle la dem se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
9Og Moses sverget den dagen og sa: 'Det land som din fot har trådt på, skal være din arv og dine barns for all tid, fordi du har fullt ut fulgt Herren min Gud.'
16‘Herren kunne ikke føre dette folket inn i det landet han hadde sverget å gi dem, så han drepte dem i ørkenen.’»
21Men Herren ble vred på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som en arv.
22For jeg skal dø i dette landet. Jeg skal ikke krysse Jordan, men dere skal gå over og ta dette gode landet til eie.
12Men Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg og helliget meg for Israels barns øyne, skal dere ikke bringe denne forsamlingen inn i det landet jeg har gitt dem.»
23Herren ga Josva, Nuns sønn, dette oppdraget: 'Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg sverget å gi dem. Jeg vil være med deg.'
23Og da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og oppnå landet jeg har gitt dere,' opponerte dere mot ypper og Herren, deres Gud, og trodde ham ikke og hørte ikke på hans stemme.
6Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine.
7De sa til hele menigheten av Israels barn: «Det landet vi dro gjennom og speidet ut, er et meget godt land.»
4Herren sa til ham: Dette er landet jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og sa: 'Til din slekt skal jeg gi det.' Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.
26Men dere ville ikke gå opp, og dere var ulydige mot Herrens, deres Guds, befaling.
14Dagene vi vandret fra Kadesh-Barnea til vi krysset elvedalen Zered, var trettiåtte år, til en hel generasjon av krigerne blant leirens folk var gått bort, slik Herren hadde sverget til dem.
18Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til de ulydige?
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham foran hele Israel: 'Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi dem. Du skal føre dem til eiendommen.'
7Hvorfor vil dere demoralisere Israels barn så de avstår fra å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
6Vær modig og sterk! For du skal gi dette folket landet i arv, det som jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.
42Gå ikke opp, for Herren er ikke med dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.
11Når Herren fører deg til kanaanittenes land, slik han sverget overfor deg og dine fedre, og gir det til deg,
32Men selv da stolte dere ikke på Herren deres Gud,
27Gå opp på toppen av Pisga, løft dine øyne mot vest, nord, sør og øst, og se med dine øyne. For du skal ikke krysse Jordan.