4 Mosebok 20:4
Hvorfor har dere ført Herrens forsamling ut i denne ørkenen for å dø her, vi og våre dyr?
Hvorfor har dere ført Herrens forsamling ut i denne ørkenen for å dø her, vi og våre dyr?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår skal dø her?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår må dø her?
Hvorfor har dere ført HERRENS forsamling inn i denne ørkenen så vi og buskapen vår må dø her?
Hvorfor har dere ført Guds menighet ut i denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her? Dette virker meningsløst for oss.
Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt fe skal dø her?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen? Skal vi og vårt fe dø her?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, bare for å dø her, vi og dyrene våre?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt buskap skal dø her?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt kveg?
Og hvorfor førte dere Herrens forsamling inn i denne ødemarken, at vi og våre dyr skulle omkomme der?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt kveg?
Why have you brought the LORD's assembly into this wilderness, for us and our livestock to die here?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, for at vi og våre husdyr skal dø her?
Og hvorfor førte I Herrens Menighed i denne Ørk, at vi skulde der døe, vi og vore Dyr?
And why have ye brought up the congregation of the LORD into this wilderness, that we and our cattle should die there?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet ut i denne ørkenen, for at vi og buskapen vår skulle dø her?
And why have you brought the congregation of the LORD into this wilderness so that we and our livestock should die here?
And why have ye brought up the congregation of the LORD into this wilderness, that we and our cattle should die there?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt fe?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her?
Hvorfor har du ført Herrens folk til denne ørkenen, for at vi og våre husdyr skal dø her?
And why have ye brought the assembly of Jehovah into this wilderness, that we should die there, we and our beasts?
And why have ye brought up the congregation of the LORD into this wilderness, that we and our cattle should die there?
Why haue ye brought the congregacion of the Lorde vnto this wildernesse that both we and oure catell shulde dye here?
Wherfore haue ye brought the congregacion of the LORDE in to this wildernesse, yt we shulde dye here with oure catell?
Why haue ye thus brought the Congregation of the Lorde vnto his wildernesse, that both we, and our cattell should die there?
Why haue ye brought the congregation of the Lorde into this wildernesse, that both we and our cattell shoulde dye in it?
And why have ye brought up the congregation of the LORD into this wilderness, that we and our cattle should die there?
Why have you brought the assembly of Yahweh into this wilderness, that we should die there, we and our animals?
and why have ye brought in the assembly of Jehovah unto this wilderness to die there, we and our beasts?
And why have ye brought the assembly of Jehovah into this wilderness, that we should die there, we and our beasts?
And why have ye brought the assembly of Jehovah into this wilderness, that we should die there, we and our beasts?
Why have you taken the Lord's people into this waste, for death to come to us and to our cattle there?
Why have you brought the assembly of Yahweh into this wilderness, that we should die there, we and our animals?
Why have you brought up the LORD’s community into this wilderness? So that we and our cattle should die here?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såkorn, ikke fiken, vinranker eller granatepler, og det er ikke vann å drikke.»
1Og hele Israels menighet reiste fra ørkenen Sin, etter Yahwehs befaling, og slo leir i Rephidim. Men folket hadde ikke vann å drikke.
2Der begynte folket å krangle med Moses og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke!' Moses svarte dem: 'Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Yahweh på prøve?'
3Folket tørstet etter vann der, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?'
4Da ropte Moses til Yahweh og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er snart så de steiner meg!'
11De sa til Moses: «Er det fordi det ikke var graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du førte oss ut av Egypt?
12Var ikke dette det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
2Det var ingen vann til forsamlingen, og de samlet seg mot Moses og Aron.
3Folket kranglet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
1Hele menigheten ropte høyt og gråt den natten.
2Og Israels barn klaget mot Moses og Aron. Hele menigheten sa til dem: «Om vi bare hadde dødd i Egypt eller i denne ørkenen!»
3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø ved sverdet, for at våre kvinner og barn skal bli til bytte? Vil det ikke være bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4Og de sa til hverandre: «La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.»
4Så reiste de fra Hor-fjellet mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folket ble utålmodig underveis.
5Folket klagde mot Gud og Moses: "Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann her, og vi avskyr dette elendige brødet."
2Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
3Og Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men nå har dere ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»
6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?
13Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, men at du også vil herske fullstendig over oss?
14Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av jorder og vinmarker. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme opp!"
27Dere klagde i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og for å utslette oss.
24Folk klaget til Moses og sa: 'Hva skal vi drikke?'
28Ellers vil folket i landet som du førte oss ut fra, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
12Aron gjorde som Moses sa og sprang inn i mengden, og se, plagen hadde begynt blant folket. Han la røkelsen på og brakte forsoning over folket.
10Moses og Aron samlet forsamlingen foran klippen. Moses sa til dem: «Hør nå, dere opprørske! Skal vi få vann ut av denne klippen for dere?»
21Og de sa til dem: «Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.»
22Da vendte Moses seg til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
20'men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir en avsky for dere, fordi dere har foraktet Herren, som er midt blant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?'
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien mot amorittenes fjell, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i mange dager, og egypterne behandlet oss ille, oss og våre fedre.
16Vi ropte til Herren, og han hørte vår røst, sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi ved Kadesh, en by ved kanten av ditt område.
5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.
16‘Herren kunne ikke føre dette folket inn i det landet han hadde sverget å gi dem, så han drepte dem i ørkenen.’»
19De sa til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.»
11Moses sa til Herren: 'Hvorfor har du påført din tjener dette onde? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du har lagt ansvaret for hele dette folket på meg?'
27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager som de klager mot meg.
25Men nå, hvorfor skal vi dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herrens vår Guds røst, vil vi dø.
17Og med hvem ble han harm i førti år? Var det ikke med de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
15Han som førte deg gjennom den store og fryktelige ørkenen med giftige slanger og skorpioner, et tørstende land uten vann, som lot vann strømme frem for deg fra klippeberget.
40Men dere, vend om og dra ut i ørkenen på veien til Sivsjøen.
41Men Moses sa: «Hvorfor overtrer dere Herrens ord? Dette vil ikke lykkes.
29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt opp, så mange som var tjue år eller eldre da dere klaget mot meg.
11Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?»
40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og voldet ham sorg i ødemarken!
7Han kalte stedet Massah og Meribah på grunn av Israels barns krangel og fordi de satte Yahweh på prøve, og sa: 'Er Yahweh blant oss eller ikke?'
6Men nå er våre liv tørre, vi har ingen ting å se frem til, bortsett fra mannaen.
4Den blandede flokken blant dem begynte å lengte intenst etter noe annet. Selv Israels barn begynte å gråte og sa: 'Hvem skal gi oss kjøtt å spise?'
8Og Moses sa: «Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød til dere er mette, fordi han har hørt deres klager mot ham – hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.»