4 Mosebok 21:22
"La meg få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke vende oss bort til noen åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi vil gå langs kongens vei til vi har passert dine grenser."
"La meg få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke vende oss bort til noen åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi vil gå langs kongens vei til vi har passert dine grenser."
La oss få dra gjennom landet ditt. Vi vil ikke gå inn på åkre eller vinmarker, og vi vil ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil følge kongeveien til vi har kommet gjennom grensene dine.
«La oss få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke gå inn på en åker eller en vingård, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi følger Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.»
La meg få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge av inn på åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi går på Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.
«La oss få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke avvike til markene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal følge kongeveien inntil vi har passert ditt område.»
La meg reise gjennom landet ditt. Vi vil ikke snu inn i åkrene eller vingårdene. Vi vil ikke drikke av vannet i brønnene. Vi vil holde oss til kongens vei til vi har passert dine grenser.
"La meg reise gjennom ditt land; vi vil ikke ta inn i feltene eller vinmarkene; vi vil ikke drikke av brønnens vann; men vi vil gå langs kongens vei, helt til vi har passert din grense."
'La oss få gå gjennom landet ditt. Vi vil ikke avvike til åkrer eller vingårder og ikke drikke vann fra noen brønn. Vi vil gå på kongeveien til vi har passert grensene dine.'
La meg få dra gjennom ditt land! Vi vil ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, vi drikker ikke vann fra brønnene. Vi vil følge kongeveien til vi har passert gjennom ditt område.
La meg få passere gjennom landet ditt. Vi vil ikke svinge inn på markene eller vingårdene, vi vil ikke drikke av brønnenes vann; vi vil bare gå rett fram langs kongens veikryss til vi har passert grensene dine.
«La oss passere gjennom ditt land. Vi vil ikke gå inn på markene eller vingårdene, og vi vil ikke drikke av brønnens vann. Vi skal holde oss til kongens hovedvei til vi har passert dine grenser.»
La meg få passere gjennom landet ditt. Vi vil ikke svinge inn på markene eller vingårdene, vi vil ikke drikke av brønnenes vann; vi vil bare gå rett fram langs kongens veikryss til vi har passert grensene dine.
'Let us pass through your land. We will not turn aside into any field or vineyard, nor drink water from any well. We will travel along the King’s Highway until we pass through your territory.'
'La oss dra gjennom ditt land. Vi vil ikke gå gjennom marker eller vingårder, og vi vil ikke drikke brønnvann. Vi vil holde oss til kongens vei til vi har krysset ditt land.'
Lad mig gaae igjennem dit Land, vi ville ikke bøie til Ager eller til Viingaard, vi ville ikke drikke Vand af (nogen) Brønd, vi ville drage ad Kongeveien, indtil vi komme igjennem dit Landemærke.
Let me pass through thy land: we will not turn into the fields, or into the vineyards; we will not drink of the waters of the well: but we will go along by the king's high way, until we be past thy borders.
La meg få gå gjennom ditt land; vi skal ikke gå inn på jordene eller de vingårdene; vi skal ikke drikke av brønnens vann, men vi skal gå langs kongens hovedvei til vi har passert dine grenser.
Let me pass through your land: we will not turn into the fields, or into the vineyards; we will not drink of the waters of the well: but we will go along by the king's highway, until we have passed your borders.
Let me pass through thy land: we will not turn into the fields, or into the vineyards; we will not drink of the waters of the well: but we will go along by the king's high way, until we be past thy borders.
La meg få passere gjennom ditt land: vi vil ikke ta av mot åkeren eller vingården; vi vil ikke drikke av vannet fra brønnene: vi vil gå langs kongens vei, til vi har passert din grense.
'La meg få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge inn på en åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra brønnen. Vi skal gå langs kongeveien til vi har passert grensene dine.'
La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke svinge av til mark eller vingård, og vi skal ikke drikke av brønnene. Vi vil følge kongens vei til vi har krysset din grense.
La oss dra gjennom ditt land. Vi vil ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi vil ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå langs kongeveien til vi har passert grensen til ditt land.
Let me pass{H5674} through thy land:{H776} we will not turn{H5186} aside into field,{H7704} or into vineyard;{H3754} we will not drink{H8354} of the water{H4325} of the wells:{H875} we will go{H3212} by the king's{H4428} highway,{H1870} until we have passed{H5674} thy border.{H1366}
Let me pass{H5674}{(H8799)} through thy land{H776}: we will not turn{H5186}{(H8799)} into the fields{H7704}, or into the vineyards{H3754}; we will not drink{H8354}{(H8799)} of the waters{H4325} of the well{H875}: but we will go along{H3212}{(H8799)} by the king's{H4428} high way{H1870}, until we be past{H5674}{(H8799)} thy borders{H1366}.
let vs goo thorow thy londe. we will not turne in to thy feldes nor in to thy vyneyardes nether drynke of the water of the welles: but we will goo alonge by the comon waye vntill we be past thy contre.
Let me go thorow ye lande, we wyl not turne in to ye feldes ner in to the vynyardes: nether will we drynke the water of the welles, ye hye strete wil we go, till we be past the borders of thy countre.
Let me goe through thy land: we wil not turne aside into the fieldes, nor into the vineyardes, neither drinke of the waters of ye welles: we will goe by the kings way, vntill we be past thy countrey.
Let me passe through thy lande, we wyll not turne into the fieldes or vineyardes, neither drynke of the waters of the well: but we wyll go along by the kynges hye way, vntyll we be past thy countrey.
Let me pass through thy land: we will not turn into the fields, or into the vineyards; we will not drink [of] the waters of the well: [but] we will go along by the king's [high] way, until we be past thy borders.
Let me pass through your land: we will not turn aside into field, or into vineyard; we will not drink of the water of the wells: we will go by the king's highway, until we have passed your border.
`Let me pass through thy land, we do not turn aside into a field, or into a vineyard, we do not drink waters of a well; in the king's way we go, till that we pass over thy border.'
Let me pass through thy land: we will not turn aside into field, or into vineyard; we will not drink of the water of the wells: we will go by the king's highway, until we have passed thy border.
Let me pass through thy land: we will not turn aside into field, or into vineyard; we will not drink of the water of the wells: we will go by the king's highway, until we have passed thy border.
Let me go through your land: we will not go into field or vine-garden, or take the water of the springs; we will go by the highway till we have gone past the limits of your land.
"Let me pass through your land: we will not turn aside into field, or into vineyard; we will not drink of the water of the wells: we will go by the king's highway, until we have passed your border."
“Let us pass through your land; we will not turn aside into the fields or into the vineyards, nor will we drink water from any well, but we will go along the King’s Highway until we pass your borders.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Vi ropte til Herren, og han hørte vår røst, sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi ved Kadesh, en by ved kanten av ditt område.
17 La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke brønnvann. Vi vil gå Kongeveien uten å bøye av til høyre eller venstre inntil vi har passert din grense.»
18 Men Edom svarte ham: «Du skal ikke gå forbi her, ellers kommer jeg ut imot deg med sverdet.»
19 Israels barn sa til ham: «Vi vil gå opp langs den veien, og om vi drikker ditt vann, jeg og mine buskap, skal jeg betale for det. Det er ikke annet mellom oss enn å få gå gjennom til fots.»
20 Men han sa: «Du skal ikke passere!» Og Edom gikk ut mot dem med en stor folkemengde og med sterk hånd.
21 Da nektet Edom å tillate Israel å passere gjennom sitt område, og Israel vendte seg bort fra ham.
26 Så sendte jeg bud med fredelige ord fra Kedemots ørken til Sihon, kongen av Hesbon, og sa:
27 La meg få lov til å dra gjennom ditt land på veien. Jeg skal gå rett fram og ikke svinge av til høyre eller venstre.
28 Selg meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke. Bare la meg passere til fots.
29 Slik har Esau etterkommere gjort i Seir og moabittene som bor i Ar, helt til jeg krysser Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.
30 Men Sihon, kongen av Hesbon, ville ikke la oss dra gjennom hans land, for Herren din Gud gjorde hans ånd innbitt og hans hjerte hardt for å gi ham i din hånd, slik det er i dag.
21 Israel sendte sendebud til amorittkongen Sihon med denne meldingen,
16 Da Israel dro opp fra Egypt, vandret de i ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
17 Israel sendte budbringere til kongen i Edom og sa: ‘La oss få gå gjennom ditt land.’ Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen i Moab, men han nektet. Så ble Israel værende i Kadesj.
18 De vandret så gjennom ørkenen, rundt landet Edom og landet Moab, og kom til øst for Moab. De slo leir på den andre siden av Arnon, men gikk ikke inn i Moabs område, for Arnon er Moabs grense.
19 Så sendte Israel budbringere til Sihon, amorittkongen i Hesjbon, og sa: ‘La oss få dra gjennom ditt land til vårt sted.’
20 Men Sihon stolte ikke på Israel, så han samlet hele sitt folk, slo leir i Jahas og kjempet mot Israel.
21 Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Så tok Israel hele landet til amorittene som bodde der.
23 Men Sihon tillot ikke Israel å gå gjennom sitt land. Han samlet hele sitt folk, dro ut mot Israel i ørkenen og kom til Jahaz for å kjempe mot Israel.
8 Så gikk vi videre fra våre brødre etterkommere av Esau som bor i Seir, og vi tok veien gjennom Araba fra Elat og Esjon-Geber. Deretter vendte vi oss og gikk på veien gjennom Moabs ørken.
12 Men herren svarte: «Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører israelittene. Vi drar videre til Gibea.»
32 Vi vil gå bevæpnet foran Herren til Kanaans land. Men eiendommen vår skal vi ha på denne siden av Jordan.»
19 Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien mot amorittenes fjell, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
11 Våre eldste og alle som bor i vårt land, sa til oss: Ta med proviant for reisen og dra for å møte dem, og si til dem: «Vi er deres tjenere. Gjør nå en pakt med oss.»
14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av jorder og vinmarker. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme opp!"
22 Da kom dere alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe oss en rapport om veien vi skal gå og om byene vi skal komme til.
8 Da spurte Jehoram: 'Hvilken vei skal vi gå?' Josjafat svarte: 'Gjennom Edoms ørken.'
9 Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted, tok en omvei i sju dager. Men det fantes ikke vann for hæren og dyrene som fulgte dem.
14 og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke sulter etter brød, og der vil vi bo,'
5 De fortsatte: «Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere som eiendom. La oss slippe å krysse Jordan!»
1 Så vendte vi om og reiste inn i ørkenen på veien mot Sivsjøen, slik Herren hadde befalt meg. Vi vandret rundt Seirs fjell i mange dager.
24 Reis opp! Bryt opp og kryss elvedalen Arnon! Se, jeg har gitt i din hånd Sihon, amorittenes konge, som er i Hesbon, og hans land. Begynn å ta det i eie og gå til krig mot ham.
18 Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har tilegnet seg sin arv.
7 Vi tok landet deres og gav det som arv til rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme.
31 Da sa Moses: Ikke forlat oss, vær så snill, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
25 La meg, jeg ber deg, krysse over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det fine fjellet og Libanon.
3 Gå til landet som flyter av melk og honning. Jeg vil ikke gå med dere, fordi dere er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å ødelegge dere underveis.»
16 Og dere har sett deres avskyelige gjenstander og avguder, som tre, stein, sølv og gull, som var hos dem.
10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Sivsjøen foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, til Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.
31 Så bosatte Israel seg i amorittenes land.
17 Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Folket kan angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt.»
6 De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?
7 Vend dere nå om, bryt opp og gå til amorittenes fjellområde og til alle deres naboer i Araba, fjellene, lavlandet, Negev og ved kysten, Kanaans land og Libanon, helt til den store elven, Eufrat.
16 Fra der dro de til Be'er, den brønnen hvor Herren sa til Moses: "Samle folket, så skal jeg gi dem vann."