4 Mosebok 21:4
Så reiste de fra Hor-fjellet mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folket ble utålmodig underveis.
Så reiste de fra Hor-fjellet mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folket ble utålmodig underveis.
Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Rødehavet for å gå utenom Edoms land. Men folket ble svært motløse på veien.
Så brøt de opp fra fjellet Hor på veien mot Sivsjøen for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodige underveis.
De brøt opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen for å gå utenom landet Edom. Men folket ble motløst på veien.
Så dro de fra fjellet Hor langs veien mot Rødehavet for å omringe Edom-landet, men folket mistet tålmodigheten underveis.
De reiste fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å unngå Edoms land. Folkets sjel ble motløs på grunn av veien.
Og de reiste fra fjellet Hor langs veien til Rødehavet for å omringe Edom, og folket var svært motløse på grunn av ferden.
Så dro de fra fjellet Hor på vei mot Rødehavet for å omgå Edoms land; og folket ble utålmodige på veien.
Så reiste de fra fjellet Hor, på veien langs Rødehavet, for å gå omkring Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.
De drog fra fjellet Hor langs Rødehavsveien for å omgå Edoms land, og folket ble svært motløse på grunn av den lange reisen.
De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.
They journeyed from Mount Hor by way of the Red Sea to go around the land of Edom, and the people became impatient along the way.
De dro fra fjellet Hor langs veien til Rødehavet for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
Saa reiste de fra det Bjerg Hor, paa Veien til det røde Hav, for at drage omkring Edoms Land; og Folkets Sjæl blev bekymret paa Veien.
And they journeyed from mount Hor by the way of the Red sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
Så dro de fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt Edoms land, og folket mistet motet på grunn av reisen.
And they journeyed from Mount Hor by the way of the Red Sea, to go around the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
And they journeyed from mount Hor by the way of the Red sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
De reiste fra fjellet Hor på veien mot Rødehavet for å omgå edomittenes land, og folket ble svært motløse på veien.
De reiste videre fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt landet Edom, og folket ble utålmodige underveis.
De dro så fra fjellet Hor mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land. Men folk ble svært motløse på veien.
Så dro de videre fra fjellet Hor på veien mot Rødehavet, og gikk rundt Edoms land. Men folkets ånd ble nedbrutt av tretthet underveis.
Then they departed from mount hor towarde the redd se: to compasse the londe of Edo. And the soules of the people faynted by the waye.
Then departed they fro mount Hor on ye waye towarde the reed see, that they might go aboute the lande of the Edomites. And the soules of the people faynted by the waie
After, they departed from the mount Hor by the way of the red Sea, to compasse the land of Edom: and the people were sore grieued because of the way.
And they departed fro mount Hor, by the way of the red sea, to compasse the lande of Edom: and the soule of the people was sore greeued, because of ye way.
¶ And they journeyed from mount Hor by the way of the Red sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
They traveled from Mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
And they journey from mount Hor, the way of the Red Sea, to compass the land of Edom, and the soul of the people is short in the way,
And they journeyed from mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
And they journeyed from mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
Then they went on from Mount Hor by the way to the Red Sea, going round the land of Edom: and the spirit of the people was overcome with weariness on the way.
They traveled from Mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
Fiery Serpents Then they traveled from Mount Hor by the road to the Red Sea, to go around the land of Edom, but the people became impatient along the way.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Folket klagde mot Gud og Moses: "Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann her, og vi avskyr dette elendige brødet."
1Så vendte vi om og reiste inn i ørkenen på veien mot Sivsjøen, slik Herren hadde befalt meg. Vi vandret rundt Seirs fjell i mange dager.
20Men han sa: «Du skal ikke passere!» Og Edom gikk ut mot dem med en stor folkemengde og med sterk hånd.
21Da nektet Edom å tillate Israel å passere gjennom sitt område, og Israel vendte seg bort fra ham.
22De brøt opp fra Kadesh, og Israels barn, hele forsamlingen, kom til fjellet Hor.
23Herren talte til Moses og Aron ved fjellet Hor, ved grensen til Edoms land, og sa:
40Men dere, vend om og dra ut i ørkenen på veien til Sivsjøen.
1Dette er ordene som Moses talte til hele Israel på den andre siden av Jordan, i ørkenen, på sletten foran Suf, mellom Paran, Tofel, Laban, Haserot og Di-Zahab.
2Det er elleve dagsreiser fra Horeb gjennom Seir-fjellveien til Kadesj-Barnea.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien mot amorittenes fjell, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
16Da Israel dro opp fra Egypt, vandret de i ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
17Israel sendte budbringere til kongen i Edom og sa: ‘La oss få gå gjennom ditt land.’ Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen i Moab, men han nektet. Så ble Israel værende i Kadesj.
18De vandret så gjennom ørkenen, rundt landet Edom og landet Moab, og kom til øst for Moab. De slo leir på den andre siden av Arnon, men gikk ikke inn i Moabs område, for Arnon er Moabs grense.
37De drog fra Kadesj og slo leir ved fjellet Hor, ved kanten av Edoms land.
7Hvorfor vil dere demoralisere Israels barn så de avstår fra å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde også deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å utforske landet.
9De dro opp til Eskoldalen og så landet, men de svekket hjertet til Israels barn, slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
8Da spurte Jehoram: 'Hvilken vei skal vi gå?' Josjafat svarte: 'Gjennom Edoms ørken.'
9Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted, tok en omvei i sju dager. Men det fantes ikke vann for hæren og dyrene som fulgte dem.
10De dro fra Elim og slo leir ved Rødehavet.
11De drog videre fra Rødehavet og slo leir i Sin-ørkenen.
8Så gikk vi videre fra våre brødre etterkommere av Esau som bor i Seir, og vi tok veien gjennom Araba fra Elat og Esjon-Geber. Deretter vendte vi oss og gikk på veien gjennom Moabs ørken.
27Dere klagde i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og for å utslette oss.
3Folket kranglet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
4Hvorfor har dere ført Herrens forsamling ut i denne ørkenen for å dø her, vi og våre dyr?
17Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Folket kan angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt.»
18I stedet førte Gud folket rundt gjennom ørkenen til Sivsjøen. Israels barn gikk ut av Egypt fullt rustet.
11De sa til Moses: «Er det fordi det ikke var graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du førte oss ut av Egypt?
1Så brøt de opp fra Elim, og hele Israels menighet kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de dro ut av landet Egypt.
2Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
3Og Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men nå har dere ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»
20De dro fra Sukkot og slo leir i Etam, ved utkanten av ørkenen.
1Og hele Israels menighet reiste fra ørkenen Sin, etter Yahwehs befaling, og slo leir i Rephidim. Men folket hadde ikke vann å drikke.
17La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke brønnvann. Vi vil gå Kongeveien uten å bøye av til høyre eller venstre inntil vi har passert din grense.»
18Men Edom svarte ham: «Du skal ikke gå forbi her, ellers kommer jeg ut imot deg med sverdet.»
35Fra Kibrot-Hattaava dro folket videre til Hazerot, og de ble værende i Hazerot.
22Så lot Moses israelittene reise fra Rødehavet, og de dro ut i ørkenen Sjur. De gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann.
3Folket tørstet etter vann der, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?'
2Og Israels barn klaget mot Moses og Aron. Hele menigheten sa til dem: «Om vi bare hadde dødd i Egypt eller i denne ørkenen!»
40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og voldet ham sorg i ødemarken!
14Moses sendte budbringere fra Kadesh til kongen i Edom og sa: «Så sier din bror Israel: Du kjenner all den nød som har rammet oss.
5De var sultne og også tørste; deres sjel ble svak inni dem.
25Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen. I morgen skal dere vende om og dra ut i ørkenen på veien til Rødehavet.»
8De brøt opp fra Hahirots område og gikk gjennom havet mot ørkenen. De reiste tre dager i Etam-ørkenen og slo leir i Mara.
41De dro videre fra fjellet Hor og slo leir i Salmona.
22Ved Taberah, Massah og Kibroth Hattaavah gjorde dere også Herren rasende.
17Og med hvem ble han harm i førti år? Var det ikke med de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?
14Dagene vi vandret fra Kadesh-Barnea til vi krysset elvedalen Zered, var trettiåtte år, til en hel generasjon av krigerne blant leirens folk var gått bort, slik Herren hadde sverget til dem.