Ordspråkene 18:7

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Dårens munn er hans undergang, og hans lepper er en felle for hans sjel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 10:14 : 14 De vise sparer kunnskap, men den tåpelige talerens munn er nært forestående ruin.
  • Ordsp 12:13 : 13 En ond snare ligger i synderens lepper, men den rettferdige slipper ut av trengsel.
  • Ordsp 13:3 : 3 Den som vokter sin munn, bevarer sin sjel, men den som åpner leppene vidt, venter ødeleggelse.
  • Sal 64:8 : 8 Men Gud skyter dem plutselig med sine piler; de blir såret.
  • Sal 140:9 : 9 Herre, gi ikke de ondes ønsker; la ikke deres planer lykkes, for da vil de bli stolte. (Pause)
  • Ordsp 6:2 : 2 Du har blitt fanget av dine egne ord, opphengt i dine egne utsagn.
  • Ordsp 10:8 : 8 Den vise tar imot bud, men den tåpelige som snakker for mye, kommer til fall.
  • Fork 10:11-14 : 11 Hvis slangen biter uten å bli sjarmert, er det ingen fordel for den som sjonglerer med tungen. 12 Den vises ord bringer nåde, men dårens lepper ødelegger ham. 13 Begynnelsen på hans tale er dårskap, og slutten av hans ord er ondskap. 14 Den dumme snakker mange ord, men ingen vet hva som skal komme, og ingen kan fortelle ham hva som kommer etter.
  • Mark 6:23-28 : 23 Han sverget til henne: «Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, opp til halve kongeriket mitt.» 24 Hun gikk ut og sa til sin mor: «Hva skal jeg be om?» Hun svarte: «Johannes Døperens hode.» 25 Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: «Jeg vil at du nå straks gir meg Johannes Døperens hode på et fat.» 26 Kongen ble svært bedrøvet, men på grunn av sine eder og gjestene ville han ikke avvise henne. 27 Han sendte straks en soldat av gårde med ordre om å hente Johannes’ hode. Han gikk og halshugget Johannes i fengselet, 28 brakte hodet på et fat og ga det til den unge jenta, som igjen ga det til sin mor.
  • Apg 23:14-22 : 14 De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har forpliktet oss med en forbannelse om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.» 15 Nå, sammen med rådet, informer kommandanten slik at han bringer Paulus ned til dere i morgen, som om dere ønsker å undersøke saken nøye; og vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.» 16 Men Paulus' nevø fikk høre om bakholdet, kom og gikk inn i borgen, og rapporterte det til Paulus. 17 Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Ta denne unge mannen til kommandanten; han har noe å melde.» 18 Offiseren tok ham med til kommandanten og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og ba meg ta denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.» 19 Kommandanten tok ham i hånden, trakk seg tilbake privat og spurte: «Hva er det du har å melde til meg?» 20 Han sa: «Jødene har planlagt å be deg om å føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de skulle undersøke saken nærmere. 21 Men ikke la deg overtale av dem, for mer enn førti av deres menn ligger i bakhold mot ham; de har sverget seg til ikke å spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare, og venter bare på din tilslutning.» 22 Kommandanten lot den unge mannen gå etter å ha pålagt ham ikke å fortelle noen at han hadde avslørt dette for ham.
  • Dom 11:35 : 35 Da han så henne, rev han klærne sine og sa: «Å, min datter! Du har brakt meg i stor nød og ulykke, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke trekke det tilbake.»
  • 1 Sam 14:24-46 : 24 Israels menn ble hardt presset den dagen, og Saul hadde bundet folket med en ed som sa: "Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så smakte ingen av hæren mat. 25 Og hele hæren kom inn i skogen, og det var honning på marken. 26 Da folket kom inn i skogen, rant honningen, men ingen løftet hånden til munnen, for folket fryktet edens ord. 27 Men Jonatan hadde ikke hørt sin far forbanne folket med eden. Så han rakte enden av staven han hadde i hånden, og dyppet den i honningkaken og førte den til munnen. Da lyste øynene hans opp. 28 En av folket svarte: "Din far har bundet folket med en streng ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat i dag.'" Folket var utmattet. 29 Jonatan sa: "Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan øynene mine har lyst opp fordi jeg smakte litt honning. 30 Hvor mye større hadde ikke seieren vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de tok fra fienden? Nå er det ikke blitt noen stor seier over filisterne." 31 Den dagen slo de filisterne fra Mikmas til Ajalon, og folket var meget utmattet. 32 Folket kastet seg over byttet og tok sauer, okser og kalver, slaktet dem på bakken og spiste kjøttet med blodet i. 33 Da fortalte de dette til Saul: "Se, folket synder mot Herren ved å spise kjøtt med blod i." Han sa: "Dere har gjort en stor synd. Rull en stor stein hit til meg straks." 34 Saul sa videre: "Gå blant folket og si til dem at hver mann skal føre sin okse og sitt lam hit til meg og slakte dem her. Dere må ikke synde mot Herren ved å spise mat med blod." Så førte alle folket sine dyr den natten og slaktet dem der. 35 Saul bygde et alter for Herren. Det var det første alteret han bygde for Herren. 36 Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. La oss ikke la en eneste av dem bli tilbake." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg." Men presten sa: "La oss trekke oss nær til Gud her." 37 Så spurte Saul Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil Du gi dem i Israels hånd?" Men Han svarte ham ikke den dagen. 38 Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets høvdinger, så vi kan finne ut hva for synd som er skjedd i dag. 39 Så sant Herren lever, Han som frelser Israel: Selv om det er Jonatan, min sønn, som har gjort det, skal han dø." Men ingen blant folket svarte ham. 40 Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg." 41 Så sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi oss svar som er rett." Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri. 42 Saul sa: "Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn." Og loddet falt på Jonatan. 43 Så sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Jonatan svarte: "Jeg smakte litt honning med staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg må dø." 44 Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan." 45 Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen for Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har Gud virket gjennom ham." Så løskjøpte folket Jonatan, og han døde ikke. 46 Saul oppgav jakten på filisterne, og filisterne dro tilbake til sitt eget område.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 6Dårens lepper fører ham inn i strid, og hans munn roper etter slag.

  • 84%

    12Den vises ord bringer nåde, men dårens lepper ødelegger ham.

    13Begynnelsen på hans tale er dårskap, og slutten av hans ord er ondskap.

    14Den dumme snakker mange ord, men ingen vet hva som skal komme, og ingen kan fortelle ham hva som kommer etter.

  • 3En dårskapens stav vokser i den tåpeliges munn, men de vises lepper bevarer dem.

  • 14De vise sparer kunnskap, men den tåpelige talerens munn er nært forestående ruin.

  • 2En vis manns tunge gir god innsikt, men dårers munn slår ut dårskap.

  • 8Ordene fra en baktaler er som lekre munnfuller, de går ned i kroppens indre kamre.

  • 78%

    2Fra frukten av en manns munn spiser han godt, men de forræderiske opplever vold.

    3Den som vokter sin munn, bevarer sin sjel, men den som åpner leppene vidt, venter ødeleggelse.

  • 23Den som vokter sin munn og sin tunge, vokter sin sjel fra trengsler.

  • 77%

    18Den som skjuler hat med falske lepper, og den som sprer sladder, er en tåpe.

    19Når ordene er mange, mangler det ikke på synd, men den som holder sine lepper i tøylene er klok.

  • 7De vises lepper sprer kunnskap, men dårers hjerte er ikke slik.

  • 11En dåre lar hele sin vrede slippe ut, men en vis mann holder den tilbake.

  • 9Snakk ikke til en tåpe, for han forakter den innsikten du gir.

  • 21Rettferdiges lepper gir næring til mange, men dårene dør av mangel på forstand.

  • 75%

    7Gå bort fra en tåpelig mann, for du finner ikke kunnskap på hans lepper.

    8Den kloke forstår sin vei, men dårskap er bedrageri blant de uforstandige.

  • 14Et forstående hjerte søker kunnskap, men dårers munn lever av dårskap.

  • 8Den vise tar imot bud, men den tåpelige som snakker for mye, kommer til fall.

  • 74%

    4Svar ikke dåren etter hans dårskap, for at du ikke selv skal bli lik ham.

    5Svar dåren etter hans dårskap, for at han ikke skal bli vis i egne øyne.

    6Den som lar handlinger bli utført av en dåre, kutter av egne føtter og drikker vold.

    7Lammets ben henger slapt, og slik er et ordspråk i munnen på dårer.

  • 23Den kloke skjuler sin kunnskap, men dårers hjerte roper dårskap.

  • 7Visdom er for høyt for en dåre, i byporten åpner han ikke sin munn.

  • 2En dåre har ingen glede av forstand, men av å la sitt hjerte komme til syne.

  • 23Den vises hjerte gir kløkt til hans munn, det øker lærdom på leppene.

  • 31Den rettferdiges munn bærer visdom, men en ond tunge skal bli kuttet av.

  • 1Bedre er en fattig som vandrer i sin integritet, enn en som er vrang med sine lepper og er en dåre.

  • 2Du har blitt fanget av dine egne ord, opphengt i dine egne utsagn.

  • 28Til og med en dåre regnes for vis når han tier, når han holder sine lepper lukket, regnes han som klok.

  • 28En løgnaktig tunge hater sine offer, og en glatt munn skaper fall.

  • 15Dårens vei er rett i hans egne øyne, men den vise lytter til råd.

  • 9Som en torn som trenger seg inn i en drukken manns hånd, er ordspråket i munnen på dårer.

  • 72%

    20Den med et svikefullt hjerte finner ikke noe godt, og den som har en løgnaktig tunge faller i ulykke.

    21Den som avler en dåre får sorg, og far til en dåre vil ikke glede seg.

  • 27Den onde konspirerer ondskap, hans lepper er en brennende ild.

  • 3Når dåren går langs veien, mangler hans hjerte forstand, og han sier til alle at han er en dåre.

  • 4En ond person lytter til bedragersk tale, en løgner hører på ødeleggende tunge.

  • 16Alle kloke handler med kunnskap, men en dåre breder ut dumhet.

  • 10Den som blunker med øynene, forårsaker sorg, og den tåpelige som snakker for mye, kommer til fall.

  • 3En manns dårskap ødelegger hans vei, og hans hjerte er vred på Herren.

  • 13En ond snare ligger i synderens lepper, men den rettferdige slipper ut av trengsel.

  • 7Hans munn er full av forbannelse, svik og undertrykkelse; under hans tunge er urett og ondskap.

  • 7Falske ord passer ikke for en dåre, enda mindre løgntale for en ærefull mann.

  • 14En dyp grop er munnen til fremmede kvinner; den som er forarget av Herren, faller der.

  • 22Baktalerens ord er som deilige munnfuller, og de går ned i innermurene.

  • 20Fra en manns munns frukt mettes hans mage, han mettes av sine leppers høst.