Salmenes bok 78:29

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Så spiste de og ble overmett, for han ga dem det de lengtet etter.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 11:19-20 : 19 'Ikke bare én dag skal dere spise, heller ikke to dager, fem dager, ti dager eller tjue dager,' 20 'men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir en avsky for dere, fordi dere har foraktet Herren, som er midt blant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?'
  • Sal 106:15 : 15 Han ga dem det de ba om, men sendte sykdom som tynget deres sjeler.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    30Men før de hadde stillet sin hunger, mens maten ennå var i deres munn,

    31da flammet Guds vrede opp mot dem; han drepte de feteste blant dem og slo Israels unge menn til jorden.

  • 81%

    27Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingete fugler som havets sand.

    28Han lot dem falle midt i leiren, rundt om deres boliger.

  • 79%

    18De fristet Gud i sitt hjerte, ved å kreve mat til sitt begjær.

    19De talte mot Gud. De sa: 'Kan Gud dekke bord i ørkenen?'

    20Han slo klippen så vann veltet fram og bekker strømmet ut. 'Kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk?'

  • 78%

    24Han lot manna regne over dem til føde og ga dem korn fra himmelen.

    25Mennesker fikk spise englers brød, han sendte dem mat så mye de kunne få.

  • 42Alle spiste og ble mette.

  • 77%

    14De ga etter for lysten i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

    15Han ga dem det de ba om, men sendte sykdom som tynget deres sjeler.

  • 40De ba, og han brakte vaktler, og han mettet dem med himmelbrød.

  • 15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og førte vann ut av klippen når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og ta landet i eie, det landet du med opphøyet hånd hadde lovet å gi dem.

  • 25De inntok befestede byer og et fruktbart land. De tok hus fulle av alt godt, uthogde brønner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i mengde. De spiste seg mette og ble fete og levde i overflod på din store godhet.

  • 9For han mettet den lengtende sjel, og den sultne sjel fylte han med det gode.

  • 73%

    27De vender blikket mot deg, så du kan gi dem mat i rett tid.

    28Du gir dem, og de samler opp; du åpner hånden, og de mettes med det gode.

  • 20Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til mat, og du ga dem vann til å slukke deres tørst.

  • 44Da satte han det fram for dem, og de spiste og hadde til overs, slik som Herrens ord hadde sagt.

  • 22'Vil flokker av sauer og buskap slaktes, og vil det være nok for dem? Eller må alle havets fisk samles for å mette dem?'

  • 29honning, smør, sauer og ost fra kyr, som de brakte til David og folket med ham, for å spise. For de sa: 'Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.'

  • 31Derfor skal de spise frukten av sine egne veier og mettes av sine egne råd.

  • 10Og du skal spise og bli mett og velsigne Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg.

  • 37Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp sju kurver med det som var til overs av brødstykkene.

  • 6Da de befant seg på god beite, ble de tilfredse, de ble mette, og derfor ble deres hjerte hovmodig, og de glemte meg.

  • 8De spiste og ble mette, og de samlet opp sju kurver med tiloversblevne stykker.

  • 17De spiste alle og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs – tolv kurver.

  • 4Den blandede flokken blant dem begynte å lengte intenst etter noe annet. Selv Israels barn begynte å gråte og sa: 'Hvem skal gi oss kjøtt å spise?'

  • 31Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: 'Brød fra himmelen ga han dem å spise.'

  • 20De spiste alle og ble mette, og de samlet opp tolv kurver fulle med de rester av brødstykker som var til overs.

  • 3Og Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men nå har dere ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»

  • 5De var sultne og også tørste; deres sjel ble svak inni dem.

  • 16De som hater Herren, skulle late som om de var underlagt ham, og deres tid skulle være for evig.

  • 31For ved disse dømmer han folkene; han gir mat i overflod.

  • 8Hvor dyrbar er din miskunnhet, Gud! Menneskene søker tilflukt i skyggen av dine vinger.

  • 12«Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Mellom de to kvelder skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.»

  • 18'Si til folket: Gjør dere hellige, for i morgen skal dere spise kjøtt. For Herren har hørt dere gråte og si: Hvem gir oss kjøtt å spise? Det var bedre for oss i Egypt! Nå skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'

  • 30Da gjorde han i stand et måltid for dem, og de spiste og drakk.

  • 31Hvis ikke folkene i mitt telt sa: 'Hvem har ikke blitt mettet av hans mat?'

  • 15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.

  • 15Han kløvde klipper i ørkenen og lot dem drikke så mye som fra store dyp.

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene og før det var tygget, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en svært stor plage.

  • 16Han som gav deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutten.

  • 15Jeg vil også gi gress på marken din til buskapen din. Du skal spise og bli mett.

  • 14Fra menn ved din hånd, Herre, fra menn av denne verden, deres del er i livet, du fyller deres mage med dine skatter; de er mette med barn og etterlater sitt overskudd til sine små.

  • 4Gled deg i Herren, så gir han deg det ditt hjerte ønsker.

  • 15Og de kommer igjen om kvelden, hyler som hunder og streifer omkring i byen.