Johannes' åpenbaring 10:4
Da de sju tordener hadde talt, var jeg i ferd med å skrive, men jeg hørte en stemme fra himmelen si til meg: 'Forsegl det de sju tordener har talt, og skriv det ikke ned.'
Da de sju tordener hadde talt, var jeg i ferd med å skrive, men jeg hørte en stemme fra himmelen si til meg: 'Forsegl det de sju tordener har talt, og skriv det ikke ned.'
Da de sju tordenene hadde talt, var jeg i ferd med å skrive, men jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: Sett segl for det som de sju tordenene sa, og skriv det ikke ned.
Da de sju tordnene hadde talt, var jeg i ferd med å skrive. Men jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: «Sett segl for det de sju tordnene har sagt, og skriv det ikke ned.»
Da de sju tordnene hadde talt, var jeg i ferd med å skrive. Da hørte jeg en røst fra himmelen som sa: «Sett segl for det de sju tordnene har sagt, og skriv det ikke ned.»
Og da de syv tordenene talte, var jeg i ferd med å skrive; og jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: "Lukk igjen det som de syv tordenene har sagt, og skriv det ikke ned."
Og da de syv tordene talte, forsto jeg at jeg ikke skulle skrive det de hadde sagt; jeg hørte en stemme fra himmelen som sa til meg: 'Skriv ikke ned det som de syv tordene har sagt.'
Og da de syv tordener hadde gitt fra seg sine stemmer, var jeg i ferd med å skrive: men jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: Hold de tingene som de syv tordener har uttalt skjult, og skriv dem ikke.
Da de syv tordener hadde talt, ville jeg skrive, men jeg hørte en røst fra himmelen si: Forsegl det de syv tordener har sagt, og skriv det ikke ned.
Og når de syv tordener hadde talt sine røster, var jeg i ferd med å skrive: og jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: Forsegl de ting som de syv tordener talte, og skriv dem ikke ned.
Og da de syv tordener hadde talt, var jeg i ferd med å skrive, men jeg hørte en røst fra himmelen si: "Forsegl det som de syv tordener har sagt, og skriv det ikke ned."
Og da de syv tordener hadde talt med sine røster, var jeg i ferd med å skrive: og jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: Forsegl de tingene som de syv tordener talte, og skriv dem ikke ned.
Da de syv tordnene hadde gitt lyd, var jeg i ferd med å skrive det ned, men jeg hørte en stemme fra himmelen som sa til meg: «Forsegl det som de syv tordnene har sagt, og skriv det ikke ned.»
Og da de syv tordener hadde talt, skulle jeg til å skrive, men jeg hørte en røst fra himmelen si til meg: «Forsegl det som de syv tordener talte, og skriv det ikke.»
Og da de syv tordener hadde talt, skulle jeg til å skrive, men jeg hørte en røst fra himmelen si til meg: «Forsegl det som de syv tordener talte, og skriv det ikke.»
When the seven thunders spoke, I was about to write, but I heard a voice from heaven saying, 'Seal up what the seven thunders have said, and do not write it down.'
Da de sju tordenene hadde talt, var jeg i ferd med å skrive. Men jeg hørte en røst fra himmelen som sa: «Forsegl det de sju tordenene har talt, og skriv det ikke ned.»
Og der de syv Tordener havde talet deres Røster, vilde jeg til at skrive; og jeg hørte en Røst fra Himmelen, som sagde til mig: Forsegl, hvad de syv Tordener talede, men nedskriv det ikke.
And when the seven thunders had utted their voices, I was about to write: and I heard a voice from heaven saying unto me, Seal up those things which the seven thunders utted, and write them not.
Og da de syv tordener hadde talt, var jeg i ferd med å skrive, men jeg hørte en stemme fra himmelen som sa til meg: 'Forsegl det som de syv tordener har sagt, og skriv det ikke ned.'
And when the seven thunders had spoken, I was about to write, but I heard a voice from heaven saying to me, Seal up those things which the seven thunders have spoken, and write them not.
And when the seven thunders had uttered their voices, I was about to write: and I heard a voice from heaven saying unto me, Seal up those things which the seven thunders uttered, and write them not.
Da de syv tordener talte, var jeg i ferd med å skrive, men jeg hørte en røst fra himmelen si: "Forsegl det de syv tordener har sagt, og skriv det ikke ned."
Og da de syv tordener hadde talt, var jeg i ferd med å skrive, men jeg hørte en stemme fra himmelen si til meg: 'Forsegl det de syv tordener har sagt,' og 'Du skal ikke skrive dette.'
Og da de syv tordner hadde latt sine røster lyde, var jeg i ferd med å skrive; men jeg hørte en røst fra himmelen som sa: Lukk forseglingen på det de syv tordner har sagt, og skriv det ikke ned.
Da de syv tordener hadde talt, var jeg i ferd med å skrive, men jeg hørte en stemme fra himmelen som sa: Hold hemmelig det de syv tordener har sagt, og skriv det ikke ned.
And whe the vii. thondres had spoken their voyces I was aboute to wryte. And I herde a voyce from heven sayinge vnto me seale vp thoo thynges which the vii. thondres spake and write them not.
And when the seue thodres had spoke their voyces, I was aboute to wryte. And I herde a voyce from heauen sayenge vnto me: seale vp those thinges which the seuen thondres spake, and wryte them not.
And whe the seuen thunders had vttered their voyces, I was about to write: but I heard a voice fro heauen saying vnto me, Seale vp those things which the seuen thunders haue spoken, and write them not.
And when the seuen thunders had vttered their voyces, I was about to write: and I hearde a voyce from heauen, saying vnto me: seale vp those thinges which the seuen thunders vttered, and write them not.
And when the seven thunders had uttered their voices, I was about to write: and I heard a voice from heaven saying unto me, Seal up those things which the seven thunders uttered, and write them not.
When the seven thunders sounded, I was about to write; but I heard a voice from the sky saying, "Seal up the things which the seven thunders said, and don't write them."
and when the seven thunders spake their voices, I was about to write, and I heard a voice out of the heaven saying to me, `Seal the things that the seven thunders spake,' and, `Thou mayest not write these things.'
And when the seven thunders uttered `their voices', I was about to write: and I heard a voice from heaven saying, Seal up the things which the seven thunders uttered, and write them not.
And when the seven thunders uttered [their voices], I was about to write: and I heard a voice from heaven saying, Seal up the things which the seven thunders uttered, and write them not.
And when the seven thunders had given out their voices, I was about to put their words down: and a voice from heaven came to my ears, saying, Keep secret the things which the seven thunders said, and do not put them in writing.
When the seven thunders sounded, I was about to write; but I heard a voice from the sky saying, "Seal up the things which the seven thunders said, and don't write them."
When the seven thunders spoke, I was preparing to write, but just then I heard a voice from heaven say,“Seal up what the seven thunders spoke and do not write it down.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen, innhyllet i en sky. En regnbue var over hodet hans, og ansiktet var som solen, og føttene hans som ildstøtter.
2Han holdt en liten bok, som var åpnet, i hånden, og han satte sin høyre fot på havet og sin venstre på jorden.
3Og han ropte med høy røst, lik en løve brøler. Og da han ropte, talte de sju tordener med sine stemmer.
2Jeg hørte en røst fra himmelen, som lyden av mange vann og som lyden av en stor torden; og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på sine harper.
7Men i de dager når den sjuende engel skal blåse i basunen, skal Guds mysterium bli fullført, slik som han forkynte for sine tjenere, profetene.
8Og stemmen jeg hadde hørt fra himmelen talte igjen til meg og sa: 'Gå og ta den åpne boken fra hånden til engelen som står på havet og på jorden.'
5Og engelen som jeg hadde sett stående på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
10Og han sa til meg: Forsegl ikke profetiens ord i denne boken, for tiden er nær.
1Etter dette så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen. Den første røsten, som jeg hadde hørt, var som en basun som talte med meg og sa: Stig opp hit, og jeg vil vise deg hva som må skje etter dette.
2Og straks ble jeg i ånden, og se, det sto en trone i himmelen, og en satt på tronen.
1Da Lammet åpnet den sjuende seglen, ble det stillhet i himmelen i omtrent en halv time.
2Og jeg så de sju englene som sto for Guds ansikt, og det ble gitt dem sju basuner.
1Og jeg så da Lammet åpnet en av de sju seglene, og jeg hørte en av de fire skapningene si, som med stemme som torden, Kom og se.
1Etter dette så jeg fire engler som sto ved de fire hjørnene av jorden, og holdt de fire vindene fra jorden, slik at ingen vind skulle blåse verken på jorden, eller på havet eller på noe tre.
2Og jeg så en annen engel stige opp fra øst, med den levende Guds segl; og han ropte med høy røst til de fire englene som det var gitt å skade jorden og havet,
3og sa: Skad ikke jorden, heller ikke havet eller trærne, før vi har beseglet vår Guds tjenere på pannen.
4Og jeg hørte tallet på de beseglede: hundre og førtifire tusen beseglede fra alle Israels stammer.
5Fra tronen kom det lyn, røster og torden, og syv flammende lamper brant foran tronen. Dette er de syv Guds ånder.
10Jeg var i Ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en mektig stemme, som av en basun,
11som sa: Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste. Skriv det du ser, i en bok og send det til de syv menigheter: til Efesos, til Smyrna, til Pergamon, til Tyatira, til Sardes, til Filadelfia og til Laodikea.
12Og jeg vendte meg for å se røsten som talte med meg, og da jeg vendte meg, så jeg syv gull lampestaker.
7Og da Lammet åpnet det fjerde seglet, hørte jeg stemmen til den fjerde skapningen si, Kom og se.
1Og jeg så i høyre hånd til den som satt på tronen en bokrull, skrevet både på innsiden og på baksiden, og forseglet med syv segl.
2Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst: "Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?"
1Og jeg hørte en høy røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og tøm skålene med Guds vrede ut over jorden.
4Deretter brøler stemmen hans, han tordner med sin majestetiske røst. Og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
5Gud tordner med sin røst og gjør underfulle ting som vi ikke forstår.
19Skriv derfor det du har sett, det som er, og det som heretter skal skje,
17Den sjuende engelen tømte sin skål i luften, og det kom en høy røst fra tronen i tempelet, den sa: Det er skjedd!
18Og det kom torden, lyn, og et stort jordskjelv, større enn noe menneske har sett siden menneskene kom på jorden, et så stort jordskjelv.
13Den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte en stemme fra de fire hornene på det gylne alteret foran Gud,
5Engelen tok røkelseskarret, fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden. Da fulgte det tordenbrak, røster, lyn og et jordskjelv.
6Og de sju englene som hadde de sju basunene, forberedte seg til å blåse i dem.
19Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans paktskiste ble sett i templet. Og det kom lyn, røster, torden, jordskjelv og store hagl.
7Og engelen sa til meg: 'Hvorfor undret du deg? Jeg vil fortelle deg mysteriet om kvinnen og dyret som bærer henne, som har de syv hodene og de ti hornene.
11Og han sa til meg: 'Du må igjen profetere om mange folk, nasjoner, språk og konger.'
8Jeg, Johannes, er den som så og hørte dette. Og da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
18Skyene øste vann, himlene ga torden, dine piler fløy frem og tilbake.
7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.
12Den fjerde engelen blåste i sin basun. Da ble en tredjedel av solen slått, og en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene, slik at en tredjedel av dem ble formørket; en tredjedel av dagen mistet sitt lys, og natten likedan.
13Og jeg så, og jeg hørte en ørn som fløy høyt oppe på himmelen, og den sa med høy røst: Ve, ve, ve over dem som bor på jorden, på grunn av de andre basunens lyder, som de tre englene snart skal blåse i.
6Og jeg hørte lyden av en stor skare, og som lyden av mange vann og som lyden av sterke tordener som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, Den Allmektige, har tatt kongedømmet.
4som ble rykket opp til paradis og hørte uutalte ord, som det ikke er tillatt for et menneske å si.
11Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; og deres antall var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen.
7Og et av de fire levende vesenene ga de syv englene syv gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i evigheters evighet.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt, syv engler som hadde de syv siste plagene, for med dem var Guds vrede fullendt.
7For ditt refsende ord flyktet vannet; ved lyden av din torden forsvant det.
4Og jeg gråt mye, fordi ingen ble funnet verdig til å åpne boken eller se på den.
3Salig er den som leser, og de som hører profetiens ord og holder fast ved det som er skrevet i den; for tiden er nær.
19eller basunklang og ord som falt fra himmelen, og de som hørte det ba om at ordet ikke skulle taltes til dem mer.