Johannes' åpenbaring 16:10
Den femte engelen tømte sin skål på dyrets trone, og dets rike ble mørklagt. Menneskene bet seg i tungen av smerte.
Den femte engelen tømte sin skål på dyrets trone, og dets rike ble mørklagt. Menneskene bet seg i tungen av smerte.
Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og riket hans ble fylt av mørke. De bet seg i tungen av smerte
Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og riket hans ble formørket. De bet seg i tungen av smerte
Den femte engelen helte skålen sin ut over dyrets trone, og riket dets ble mørklagt; og de bet seg i tungen av smerte.
Og den femte engelen tømte sin skål over beistet sitt sete; og hans rike var fylt med mørke; og de tygde sine tunger av smerte.
Og den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone; og det ble mørkt i hans rike; og de bet seg i leppene.
Og den femte engelen hellte sin skål ut over dyrets trone; og hans rike var fullt av mørke; og de beit seg i tungen av smerte,
Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og riket ble formørket. De tygget tungene av smerte,
Og den femte engel helte sin skål ut over dyrets trone; og dets rike ble formørket, og de bet sine tunger av smerte.
Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og dyrets rike ble fylt av mørke. Folk bet seg i tungen av smerte,
Og den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone; og hans rike ble fylt med mørke, og de tygget tungen sin av smerte,
Og den femte engel helte sin flaske ut over dyrets trone; og kongeriket hans var fylt med mørke, og de gnagde sine tunger av smerte.
Og den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone, og dets rike ble fylt med mørke, og menneskene tygget tungen av smerte.
Og den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone, og dets rike ble fylt med mørke, og menneskene tygget tungen av smerte.
The fifth angel poured out his bowl on the throne of the beast, and its kingdom was plunged into darkness. People gnawed their tongues in agony,
Den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone, og det ble mørke i dets rike. Menneskene bet sine tunger av smerte.
Og den femte Engel udgød sin Skaal paa Dyrets Throne; og dets Rige blev formørket, og de tyggede deres Tunger af Pine,
And the fifth angel poud out his vial upon the seat of the beast; and his kingdom was full of darkness; and they gnawed their tongues for pain,
Den femte engelen helte sin skål ut over dyrets trone, og dets rike ble formørket; menneskene bet seg i tungene av smerte.
And the fifth angel poured out his bowl on the throne of the beast; and his kingdom was full of darkness; and they gnawed their tongues because of pain,
And the fifth angel poured out his vial upon the seat of the beast; and his kingdom was full of darkness; and they gnawed their tongues for pain,
Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og hans rike ble formørket. De bet seg i tungen av smerte,
Og den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og dets rike ble formørket, og de tygget sine tunger av smerte.
Den femte tømte sin skål på dyrets trone; og hans rike ble formørket; og de tygget sine tunger av smerte.
Og den femte helte ut det som var i hans skål over dyrets trone; og dets rike ble formørket, og de bet tungen av smerte.
And the fifte angell poured out his vyall apon the seate of the beste and his kyngdome wexed derke and they gnewe their tonges for sorow
And the fifte angell poured out his vyall vpon the seate of the beest, and his kyngdome wexed derke, and they gnewe their tonges for sorowe,
And the fifth Angel powred out his viall vpon the throne of the beast, and his kingdome waxed darke, and they gnawed their tongues for sorowe,
And the fifth angell powred out his viall vpon the seate of the beast, and his kyngdome waxed darke, & they gnewe their tongues for sorowe,
And the fifth angel poured out his vial upon the seat of the beast; and his kingdom was full of darkness; and they gnawed their tongues for pain,
The fifth poured out his bowl on the throne of the beast, and his kingdom was darkened. They gnawed their tongues because of the pain,
And the fifth messenger did pour out his vial upon the throne of the beast, and his kingdom did become darkened, and they were gnawing their tongues from the pain,
And the fifth poured out his bowl upon the throne of the beast; and his kingdom was darkened; and they gnawed their tongues for pain,
And the fifth poured out his bowl upon the throne of the beast; and his kingdom was darkened; and they gnawed their tongues for pain,
And the fifth let what was in his vessel come out on the high seat of the beast; and his kingdom was made dark; and they were biting their tongues for pain.
The fifth poured out his bowl on the throne of the beast, and his kingdom was darkened. They gnawed their tongues because of the pain,
Then the fifth angel poured out his bowl on the throne of the beast so that darkness covered his kingdom, and people began to bite their tongues because of their pain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11De spottet himmelens Gud for sin smerte og sine byller, men de vendte ikke om fra sine gjerninger.
12Den sjette engelen tømte sin skål opp i den store elven Eufrat, og vannet tørket bort så veien for kongene fra Østen ble klargjort.
1Og jeg hørte en høy røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og tøm skålene med Guds vrede ut over jorden.
2Den første engelen gikk avsted og tømte sin skål utover jorden. Da fikk menneskene med dyrets merke og de som tilba dets bilde, stygge og vonde byller.
3Den andre engelen tømte sin skål ut i havet, og det ble til blod som i en død mann, og alle levende skapninger i havet døde.
4Den tredje engelen tømte sin skål i elvene og i vannkildene, og de ble til blod.
8Den fjerde engelen tømte sin skål på solen, og den ble gitt makt til å brenne menneskene med ild.
9Menneskene ble brent av den store heten, og de hånte Guds navn, han som har makt over disse plagene, og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
9En tredje engel fulgte dem, og sa med høy røst: Om noen tilber dyret og dets bilde og tar dets merke på pannen eller hånden,
10skal han selv måtte drikke av Guds vredes vin, som er skjenket i hans vredes beger uten blanding. Han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og for Lammet.
11Røken av deres pine stiger opp i evigheters evigheter, og de har ingen hvile, dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hvem som helst som tar dets navn på seg.
5Det ble gitt dem at de ikke skulle drepe menneskene, men at de skulle plages i fem måneder; og deres plage var som plagen fra en skorpion når den stikker en mann.
10De har haler som ligner skorpioner, og stikk var i halene deres; deres makt var til å skade menneskene i fem måneder.
11De har en konge over seg, engelen fra avgrunnen, hans navn på hebraisk er Abaddon, og på gresk har han navnet Apollyon.
16De ti hornene du så, de og dyret, de skal hate skjøgen, og gjøre henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de spise, og de skal brenne henne opp med ild.
17For Gud har gitt dem i hjertet å utføre hans vilje, å utføre én vilje, og å gi sitt kongedømme til dyret, inntil Guds ord blir oppfylt.
17Den sjuende engelen tømte sin skål i luften, og det kom en høy røst fra tronen i tempelet, den sa: Det er skjedd!
7Og et av de fire levende vesenene ga de syv englene syv gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i evigheters evighet.
8Og tempelet ble fylt med røyk fra Guds herlighet og makt, og ingen kunne gå inn i tempelet før de syv englers syv plager var fullendt.
18Av disse tre plagene ble en tredjedel av menneskene drept: ved ilden, røyken og svovelet som kom fra deres munner.
19For makten deres er i munnen og i halene deres; for halene deres er som slanger med hoder, og med dem gjør de skade.
20Men de andre av menneskene som ikke ble drept av disse plagene, omvendte seg ikke fra sine henders gjerninger, slik at de skulle slutte å tilbe demoner og avguder av gull, sølv, kobber, stein og tre, som verken kan se, høre eller gå.
10Den tredje engelen blåste i sin basun. Da falt en stor stjerne, brennende som en lampe, fra himmelen og falt på en tredjedel av elvene og på vannkildene.
11Stjernen heter Malurt. En tredjedel av vannet ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt bittert.
12Den fjerde engelen blåste i sin basun. Da ble en tredjedel av solen slått, og en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene, slik at en tredjedel av dem ble formørket; en tredjedel av dagen mistet sitt lys, og natten likedan.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt, syv engler som hadde de syv siste plagene, for med dem var Guds vrede fullendt.
5Om noen vil skade dem, går det ut ild av deres munn som fortærer fiendene; om noen vil skade dem, må han bli drept på denne måten.
6De har makt til å lukke himmelen, så det ikke faller regn i deres profetidager, og de har makt over vannene til å forvandle dem til blod og til å slå jorden med alle plager så ofte de vil.
7Når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp av avgrunnen, føre krig mot dem, beseire dem og drepe dem.
30På den dagen skal de knurre over ham som havets brøl. Ser en opp til landet, er der mørke og nød, og lyset blir formørket av klokker.
1Og den femte engelen blåste i basunen, og jeg så en stjerne som hadde falt fra himmelen ned på jorden; og nøkkelen til avgrunnens brønn ble gitt til den.
2Og han åpnet avgrunnens brønn, og røyk steg opp fra brønnen som røyken fra en stor ovn. Solen og luften ble formørket av røyken fra brønnen.
3Ut fra røyken kom det gresshopper til jorden, og de ble gitt makt som skorpioner har på jorden.
9Og da Lammet åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ords skyld og for vitnesbyrdet de hadde båret.
10Og de ropte med høy røst og sa, Hvor lenge, hellige og sanne Herre, dømer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og Gud husket Babylon den store, for å gi henne begeret med sin brennende vredesvin.
10Og djevelen, som forførte dem, ble kastet i sjøen av ild og svovel, hvor dyret og den falske profeten er. Og de skal bli pint dag og natt i all evighet.
22Og de vil se til jorden, men se, nød, mørke og sorgens natt, fortrengt og drevet bort.
2Dyret jeg så, lignet en leopard, men hadde føtter som en bjørns og munn som en løves munn. Dragen ga det sin makt, sin trone og stor myndighet.
19Engelen svingte sigden på jorden og høstet jordens vinranker, kastet dem i Guds vredes store vinpresse.
10Plukk sølv, plukk gull! Det finnes ingen ende på skatten, rikdom av alle kostbare gjenstander.
11Og dyret som var og ikke er, det er også den åttende, men hører med til de syv, og går til undergang.
12De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike, men de får makt som konger én time sammen med dyret.
13Disse har én og samme tanke, og de overgir sin makt og myndighet til dyret.
9Jordens konger, som har drevet utukt og levd overdådig med henne, skal gråte og slå seg for brystet når de ser røyken fra hennes brann.
16Og de sa til fjellene og klippene, Fall over oss og skjul oss fra ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra Lammets vrede.
15Ut av hans munn kom det et skarpt sverd, så han kunne slå nasjonene med det. Og han skal styre dem med en jernstav, og han tråkker vinpressen med vin av Guds vredes harme.
5Engelen tok røkelseskarret, fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden. Da fulgte det tordenbrak, røster, lyn og et jordskjelv.
8De vil bli slått av frykt, smerte og kvaler vil gripe dem som en fødende kvinne; hver mann vil stirre forvirret på sin neste, deres ansikter vil være flammende.
12Og jeg så da Lammet åpnet det sjette seglet, og se, et stort jordskjelv skjedde; solen ble svart som sekkestrie, og månen ble som blod.