Johannes' åpenbaring 20:11
Og jeg så en stor, hvit trone og han som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det finnes ikke et sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone og han som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det finnes ikke et sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den; fra hvis ansikt jorden og himmelen flyktet bort, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone, og den som satt på den; for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den, fra hvis ansikt jorden og himmelen flyktet; og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke rom for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone og han som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger et sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Jeg så en stor, hvit trone og den som satt på den; fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger noe sted for dem.
Then I saw a great white throne and the one seated on it. The earth and the heavens fled from his presence, and no place was found for them.
Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke sted for dem.
Og jeg saae en stor, hvid Throne, og ham, som sad paa den, for hvis Aasyn Jorden og Himmelen flyede, og der blev ikke fundet Sted for dem.
And I saw a gat white throne, and him that sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away; and the was found no place for them.
Og jeg så en stor hvit trone og han som satt på den; for hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det var ikke funnet noe sted for dem.
And I saw a great white throne and Him who sat on it, from whose face the earth and heaven fled away; and there was no place found for them.
And I saw a great white throne, and him that sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away; and there was found no place for them.
Jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og de ble ikke funnet mer.
Og jeg så en stor hvit trone og Ham som satt på den, for Hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet plass for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og han som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke noe sted for dem.
And I sawe a grett whyte seate and him that sate on it from whose face fleed awaye both the erth and heave and their place was no more founde.
And I sawe a gret whyte seate, and him that sat on it, from whose face fled awaye both the earth and heauen, and their place was nomore founde.
And I saw a great white throne, and one that sate on it, from whose face fled away both the earth and heauen, and their place was no more found.
And I sawe a great whyte throne, and him that sate on it, fro whose face fledde away both the earth and heauen, and their place was no more founde.
¶ And I saw a great white throne, and him that sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away; and there was found no place for them.
I saw a great white throne, and him who sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away. There was found no place for them.
And I saw a great white throne, and Him who is sitting upon it, from whose face the earth and the heaven did flee away, and place was not found for them;
And I saw a great white throne, and him that sat upon it, from whose face the earth and the heaven fled away; and there was found no place for them.
And I saw a great white throne, and him that sat upon it, from whose face the earth and the heaven fled away; and there was found no place for them.
And I saw a great white seat, and him who was seated on it, before whose face the earth and the heaven went in flight; and there was no place for them.
I saw a great white throne, and him who sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away. There was found no place for them.
The Great White Throne Then I saw a large white throne and the one who was seated on it; the earth and the heaven fled from his presence, and no place was found for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og jeg så de døde, små og store, stå foran Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter deres gjerninger.
13Og havet ga fra seg de døde som var i det, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger.
14Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den andre død, ildsjøen.
15Og hvis noen ikke ble funnet skrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
1Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var borte, og havet er ikke mer.
2Og jeg, Johannes, så den hellige by, det nye Jerusalem, komme ned fra Gud ut av himmelen, gjort i stand som en brud som er pyntet for sin mann.
20Alle øyer forsvant, og fjell ble ikke funnet.
4Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og dommen ble gitt dem. Og sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og ikke hadde mottatt merket på deres panne eller på deres hånd, de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år.
14Og himmelen ble rullet sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.
2Og straks ble jeg i ånden, og se, det sto en trone i himmelen, og en satt på tronen.
11Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest! Og han som satt på den, kalles Trofast og Sannferdig, og i rettferdighet dømmer han og fører krig.
12Hans øyne var som ildsluer, på hans hode var mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, unntatt han selv.
16Og de sa til fjellene og klippene, Fall over oss og skjul oss fra ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra Lammets vrede.
17For den store dagen for hans vrede er kommet, og hvem kan da stå?
9Og de marsjerte opp over jordens bredde og omringet de helliges leir og den elskede by. Da falt det ild ned fra Gud fra himmelen og fortærte dem.
10Og djevelen, som forførte dem, ble kastet i sjøen av ild og svovel, hvor dyret og den falske profeten er. Og de skal bli pint dag og natt i all evighet.
9Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, hans hår som ren ull. Hans trone var flammer av ild, dens hjul en brennende ild.
10En elv av ild fløt og gikk ut fra hans nærvær. Tusen på tusen tjente ham, og ti tusener på ti tusener sto foran ham. Domstolen satte seg, og bøker ble åpnet.
11Jeg så da på grunn av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, kroppen ødelagt og kastet i ildens flamme.
1Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen, innhyllet i en sky. En regnbue var over hodet hans, og ansiktet var som solen, og føttene hans som ildstøtter.
2Han holdt en liten bok, som var åpnet, i hånden, og han satte sin høyre fot på havet og sin venstre på jorden.
16De tjuefire eldste som sitter på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud,
18Folkene var raserte, men din vrede er kommet, tiden for de døde til å bli dømt, og for å gi lønn til dine tjenere, profetene og de hellige, og dem som frykter ditt navn, små og store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.
19Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans paktskiste ble sett i templet. Og det kom lyn, røster, torden, jordskjelv og store hagl.
19Og jeg så dyret og jordens konger og deres hærer samlet for å føre krig mot ham som sitter på hesten, og mot hans hær.
20Dyret ble tatt til fange, og med det den falske profeten som gjorde tegnene i dets nærvær, med hvilke han forførte dem som hadde fått dyrets merke, og de som tilba dets bilde. De to ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel.
5Han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alt nytt. Han sier til meg: Skriv! For disse ordene er troverdige og sanne.
5Og etter dette så jeg, og se, tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet.
1Og jeg så i høyre hånd til den som satt på tronen en bokrull, skrevet både på innsiden og på baksiden, og forseglet med syv segl.
2Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst: "Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?"
3Men ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden kunne åpne boken eller se den.
10Og han førte meg i ånden opp på et stort og høyt fjell, og viste meg den hellige byen Jerusalem, som kom ned fra himmelen fra Gud,
27Himmelen vil avsløre hans skyld, og jorden vil reise seg mot ham.
1Etter dette så jeg en annen engel komme ned fra himmelen, med stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
1Og jeg så, og se, noe som lignet en safirsten dukket opp over hvelvingen som var over kjerubenes hoder. Det så ut som en tronens form.
12Så hørte de en mektig stemme fra himmelen som sa til dem: 'Kom opp hit.' Og de steg opp til himmelen i skyen mens deres fiender så på dem.
5Og engelen som jeg hadde sett stående på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
11Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; og deres antall var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen.
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn, med en krans av gull på hodet og en skarp sigd i hånden.
15Derfor er de foran Guds trone, og de tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen vil oppslå sitt telt over dem.
11Røken av deres pine stiger opp i evigheters evigheter, og de har ingen hvile, dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hvem som helst som tar dets navn på seg.
12Og jeg så da Lammet åpnet det sjette seglet, og se, et stort jordskjelv skjedde; solen ble svart som sekkestrie, og månen ble som blod.
6Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den andre død ingen makt, men de skal være prester for Gud og Kristus og herske med ham i tusen år.
9Disse skal bli straffet med en evig ødeleggelse, borte fra Herrens nærhet og fra hans herlighets kraft,
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
11Og alle englene sto rundt tronen, og rundt de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned foran tronen på sine ansikter og tilba Gud,
7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.
1Og jeg så en engel komme ned fra himmelen, med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt, syv engler som hadde de syv siste plagene, for med dem var Guds vrede fullendt.
31Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlige trone.