Johannes' åpenbaring 4:10
fall de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evigheters evighet. De kaster kronene sine foran tronen og sier:
fall de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evigheters evighet. De kaster kronene sine foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster sine kranser foran tronen og sier:
da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
faller de fireogtyve eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen, og sier:
Da faller de tjuefire eldste ned foran den som sitter på tronen, og ærer ham som lever for evig, og de legger ned sine kroner foran tronen og sier:
Da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen og sier:
da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster kronene sine ned for tronen, og sier:
fall de fire og tyve eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilbe han som lever i all evighet, og kaste sine kroner foran tronen, og si,
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evigheters evighet. De kaster sine kroner foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og legger sine kroner foran tronen og sier,
fallene de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, tilber den evig levende og kaster sine kroner for tronen, og sier:
da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen og tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen og tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
The twenty-four elders will fall down before the one seated on the throne and worship the one who lives forever and ever. They will cast their crowns before the throne, saying:
fall dertil de tjuefire eldste ned foran han som sitter på tronen, tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen, og sier:
da falde de fire og tyve Ældste ned for ham, som sidder paa Thronen, og tilbede ham, som lever i al Evighed, og kaste deres Kroner ned for Thronen, sigende:
The four and twenty elders fall down befo him that sat on the throne, and worship him that liveth for ever and ever, and cast their crowns befo the throne, saying,
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen og sier:
the twenty-four elders fall down before Him who sits on the throne and worship Him who lives forever and ever, and cast their crowns before the throne, saying,
The four and twenty elders fall down before him that sat on the throne, and worship him that liveth for ever and ever, and cast their crowns before the throne, saying,
faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned foran Ham som sitter på tronen, og tilber Ham som lever i evigheters evighet, og de kaster sine kroner foran tronen og sier:
skal de tjuefire eldste falle ned for ham som sitter på tronen, og tilbe ham som lever i all evighet, og legge sine kroner ned foran tronen, og si:
falleri de tjuefire eldste ned for han som sitter på tronen, og tilber Gud, han som lever i all evighet, og legger sine kroner ned for tronen og sier:
the xxiiii. elders fell doune before him that sat on the trone and worshipped him that lyveth for ever and caste their crounes before the trone sayinge:
ye xxiiij. elders fell downe before him that sat on the trone, and worshipped him yt lyueth for euer, and cast their crounes before ye trone, sayenge:
The foure and twentie Elders fell downe before him that sate on the throne and worshipped him that liueth for euermore, and cast their crownes before the throne, saying,
The xxiiij. elders fell downe before him that sate on the throne, and worshipped hym that lyueth for euer, and cast their crownes before the throne, saying:
The four and twenty elders fall down before him that sat on the throne, and worship him that liveth for ever and ever, and cast their crowns before the throne, saying,
the twenty-four elders fall down before him who sits on the throne, and worship him who lives forever and ever, and throw their crowns before the throne, saying,
fall down do the twenty and four elders before Him who is sitting upon the throne, and bow before Him who is living to the ages of the ages, and they cast their crowns before the throne, saying,
the four and twenty elders shall fall down before him that sitteth on the throne, and shall worship him that liveth for ever and ever, and shall cast their crowns before the throne, saying,
the four and twenty elders shall fall down before him that sitteth on the throne, and shall worship him that liveth for ever and ever, and shall cast their crowns before the throne, saying,
The four and twenty rulers go down on their faces before him who is seated on the high seat, and give worship to him who is living for ever and ever, and take off their crowns before the high seat, saying,
the twenty-four elders fall down before him who sits on the throne, and worship him who lives forever and ever, and throw their crowns before the throne, saying,
the twenty-four elders throw themselves to the ground before the one who sits on the throne and worship the one who lives forever and ever, and they offer their crowns before his throne, saying:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og igjen sa de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
4De tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud, som sitter på tronen, og sa: Amen, Halleluja!
5Og en stemme kom fra tronen som sa: Lovpris vår Gud, alle hans tjenere, både små og store, som frykter ham!
6Og jeg hørte lyden av en stor skare, og som lyden av mange vann og som lyden av sterke tordener som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, Den Allmektige, har tatt kongedømmet.
15Den sjuende engelen blåste i basunen, og det lød store røster i himmelen som sa: 'Verdens riker er blitt vår Herre og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet.'
16De tjuefire eldste som sitter på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud,
17og de sa: 'Vi takker deg, Herre, Gud den Allmektige, som er og som var, fordi du har tatt din store makt og har hersket.'
6Og jeg så midt mellom tronen og de fire skapningene, og midt mellom de eldste, et Lam stående som var slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder utsendt til hele jorden.
7Og han kom og tok boken fra høyre hånd til den som satt på tronen.
8Da han hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet; de hadde hver sin harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
9Og de sang en ny sang og sa: "Du er verdig til å ta boken og åpne dens segl, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du oss til Gud fra hver stamme og språk og folk og nasjon.
10Og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden."
11Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; og deres antall var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen.
12Og de sa med høy røst: "Verdig er Lammet som ble slaktet til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning."
13Og hver skapning som er i himmelen, og på jorden, og under jorden, og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: "Den som sitter på tronen, og Lammet, tilhører lovprisning og ære og herlighet og makt i all evighet!"
14Og de fire skapningene sa: "Amen!" Og de tjuefire eldste falt ned og tilba den som lever i evighetens evigheter.
8Og de fire livsvesenene hadde hver seks vinger og var fulle av øyne rundt om og under vingene. Dag og natt sier de uten å stanse: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og er og som kommer.
9Og når livsvesenene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i evigheters evighet,
2Og straks ble jeg i ånden, og se, det sto en trone i himmelen, og en satt på tronen.
3Den som satt der så ut som jaspisstein og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som så ut som en smaragd.
4Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær. På hodene hadde de kroner av gull.
5Fra tronen kom det lyn, røster og torden, og syv flammende lamper brant foran tronen. Dette er de syv Guds ånder.
6Foran tronen var det noe som lignet et hav av glass, som krystall. Rundt om tronen og midt i tronen var det fire livsvesener, fullt av øyne både foran og bak.
10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
11Og alle englene sto rundt tronen, og rundt de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned foran tronen på sine ansikter og tilba Gud,
12og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og kraften og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.
13Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene, hvem er de, og hvor kommer de fra?
11Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få æren, prisen og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje er de til og ble de skapt.
15Derfor er de foran Guds trone, og de tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen vil oppslå sitt telt over dem.
4Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og dommen ble gitt dem. Og sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og ikke hadde mottatt merket på deres panne eller på deres hånd, de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år.
1Etter dette hørte jeg en mektig stemme fra en stor folkemengde i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen, æren og makten tilhører vår Gud!
7Og et av de fire levende vesenene ga de syv englene syv gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i evigheters evighet.
3Og de sang Moses' sang, Guds tjeners sang, og Lammets sang, og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du konge over alle folkeslag.
4Hvem vil ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig; for alle folk skal komme og tilbe for deg, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.
5Og etter dette så jeg, og se, tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet.
8Jeg, Johannes, er den som så og hørte dette. Og da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
6Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den andre død ingen makt, men de skal være prester for Gud og Kristus og herske med ham i tusen år.
3De sang en ny sang foran tronen, foran de fire skapningene og de eldste; ingen kunne lære den sangen utenom de hundre og førtifire tusen, de som var kjøpt fra jorden.
6og gjorde oss til et kongerike, prester for sin Gud og Far, ham være æren og makten i evigheters evighet. Amen.
4De tilba dragen fordi den hadde gitt dyret makt, og de tilba dyret og sa: "Hvem er som dyret, og hvem kan kjempe mot det?"
11Og jeg så en stor, hvit trone og han som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det finnes ikke et sted for dem.
10Og jeg falt ned for å tilbe ved hans føtter. Men han sa til meg: Gjør det ikke. Jeg er en medtjener med deg og dine brødre som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud, for Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.
4Når Overhyrden åpenbarer seg, skal dere få den ærverdige herlighetens krone som aldri visner.
9Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, hans hår som ren ull. Hans trone var flammer av ild, dens hjul en brennende ild.
2Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst: "Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?"
4All jorden skal tilbe deg, og lovsynge ditt navn." Sela.
4De skal se Hans ansikt, og Hans navn skal være på deres panner.
7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.
5I deres munn ble det ikke funnet svik, for de er uten lyte foran Guds trone.