Johannes' åpenbaring 4:9
Og når livsvesenene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i evigheters evighet,
Og når livsvesenene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i evigheters evighet,
Og hver gang livsvesenene gir pris og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og hver gang livsvesenene gir ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk,
Og hver gang livsvesenene gir han som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk,
Og når disse vesener gir ære og honnør og takk til ham som sitter på tronen, som lever i all evighet,
Og når de levende skapningene gir ære og takk til ham som sitter på tronen, til ham som lever i all evighet,
Når skapningene gir ære og takk til ham som sitter på tronen, som lever i all evighet,
Og når vesenene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og når de levende vesener gir ære og heder og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og når skapningene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i evigheters evighet,
Og når skapningene gir ære og heder og takk til ham som satt på tronen, han som lever i all evighet,
Når disse skapningene gir herlighet, ære og takknemlighet til ham som sitter på tronen, den evig levende,
Og når disse levende skapningene gir herlighet og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og når disse levende skapningene gir herlighet og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Whenever the living creatures give glory, honor, and thanks to the one seated on the throne, who lives forever and ever,
Og når skapningene gir ære, pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og naar Dyrene give Ære og Priis og Tak til ham, som sidder paa Thronen, ham, som lever i al Evighed,
And when those beasts give glory and honour and thanks to him that sat on the throne, who liveth for ever and ever,
Og når disse vesener gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, som lever i all evighet,
Whenever the living creatures give glory and honor and thanks to Him who sits on the throne, who lives forever and ever,
And when those beasts give glory and honour and thanks to him that sat on the throne, who liveth for ever and ever,
Når de levende skapningene gir ære, pris og takk til ham som sitter på tronen, til ham som lever i all evighet,
Og når de levende skapningene gir ære, og heder og takk til Ham som sitter på tronen, til Han som lever i evigheters evighet,
Og når de levende skapningene gir ham ære og ærebevisning og takk, han som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og når vesenene gir ære og heder til ham som sitter på tronen, til han som lever i all evighet,
And when those beestes gave glory and honour and thankes to him that sat on the seate which lyveth for ever and ever:
And when those beestes gaue glory and honour and thankes to him that sat on the seate, which lyueth for euer and euer:
And when those beasts gaue glorie, and honour, and thanks to him that sate on the throne, which liueth for euer and euer,
And when those beastes gaue glorie, and honour, and thankes to hym that sate on the throne, which lyueth for euer and euer:
And when those beasts give glory and honour and thanks to him that sat on the throne, who liveth for ever and ever,
When the living creatures give glory, honor, and thanks to him who sits on the throne, to him who lives forever and ever,
and when the living creatures do give glory, and honour, and thanks, to Him who is sitting upon the throne, who is living to the ages of the ages,
And when the living creatures shall give glory and honor and thanks to him that sitteth on the throne, to him that liveth for ever and ever,
And when the living creatures shall give glory and honor and thanks to him that sitteth on the throne, to him that liveth for ever and ever,
And when the beasts give glory and honour to him who is seated on the high seat, to him who is living for ever and ever,
When the living creatures give glory, honor, and thanks to him who sits on the throne, to him who lives forever and ever,
And whenever the living creatures give glory, honor, and thanks to the one who sits on the throne, who lives forever and ever,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden."
11Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; og deres antall var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen.
12Og de sa med høy røst: "Verdig er Lammet som ble slaktet til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning."
13Og hver skapning som er i himmelen, og på jorden, og under jorden, og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: "Den som sitter på tronen, og Lammet, tilhører lovprisning og ære og herlighet og makt i all evighet!"
14Og de fire skapningene sa: "Amen!" Og de tjuefire eldste falt ned og tilba den som lever i evighetens evigheter.
10fall de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evigheters evighet. De kaster kronene sine foran tronen og sier:
11Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få æren, prisen og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje er de til og ble de skapt.
4Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær. På hodene hadde de kroner av gull.
5Fra tronen kom det lyn, røster og torden, og syv flammende lamper brant foran tronen. Dette er de syv Guds ånder.
6Foran tronen var det noe som lignet et hav av glass, som krystall. Rundt om tronen og midt i tronen var det fire livsvesener, fullt av øyne både foran og bak.
7Det første livsvesenet var som en løve, det andre livsvesenet var som en okse, det tredje livsvesenet hadde et ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet lignet en flyvende ørn.
8Og de fire livsvesenene hadde hver seks vinger og var fulle av øyne rundt om og under vingene. Dag og natt sier de uten å stanse: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og er og som kommer.
3Og igjen sa de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
4De tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud, som sitter på tronen, og sa: Amen, Halleluja!
5Og en stemme kom fra tronen som sa: Lovpris vår Gud, alle hans tjenere, både små og store, som frykter ham!
6Og jeg hørte lyden av en stor skare, og som lyden av mange vann og som lyden av sterke tordener som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, Den Allmektige, har tatt kongedømmet.
10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
11Og alle englene sto rundt tronen, og rundt de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned foran tronen på sine ansikter og tilba Gud,
12og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og kraften og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.
16De tjuefire eldste som sitter på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud,
17og de sa: 'Vi takker deg, Herre, Gud den Allmektige, som er og som var, fordi du har tatt din store makt og har hersket.'
7Og et av de fire levende vesenene ga de syv englene syv gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i evigheters evighet.
8Da han hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet; de hadde hver sin harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
15Derfor er de foran Guds trone, og de tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen vil oppslå sitt telt over dem.
1Etter dette hørte jeg en mektig stemme fra en stor folkemengde i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen, æren og makten tilhører vår Gud!
5I midten var det en form som fire levende skapninger, og dette var deres utseende: De hadde et menneskes form.
6Hver av dem hadde fire ansikter og hver fire vinger.
4De tilba dragen fordi den hadde gitt dyret makt, og de tilba dyret og sa: "Hvem er som dyret, og hvem kan kjempe mot det?"
2Og straks ble jeg i ånden, og se, det sto en trone i himmelen, og en satt på tronen.
18Deres felger var høye og fryktinngytende, og felgene var full av øyne rundt om.
19Når de levende skapningene beveget seg, beveget hjulene seg ved siden av dem, og når skapningene hevet seg fra jorden, hevet hjulene seg også.
4Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og dommen ble gitt dem. Og sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og ikke hadde mottatt merket på deres panne eller på deres hånd, de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år.
17Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal stige opp fra jorden.
3Og de sang Moses' sang, Guds tjeners sang, og Lammets sang, og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du konge over alle folkeslag.
4Hvem vil ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig; for alle folk skal komme og tilbe for deg, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.
6Og jeg så midt mellom tronen og de fire skapningene, og midt mellom de eldste, et Lam stående som var slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder utsendt til hele jorden.
3De ropte til hverandre og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Hele jorden er full av hans herlighet.»
17Da de stod stille, stod hjulene stille, og når de steg opp, steg hjulene også opp, for den levende ånd var i dem.
14De levende vesener beveget seg frem og tilbake, som synet av lyn.
15Mens jeg så på de levende skapningene, se, så var det et hjul på jorden ved siden av hver av de levende skapningene, ved de fire ansiktene.
8Under vingene hadde de menneskehender på alle fire sider, og alle fire hadde sine egne ansikter og vinger.
7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.
9Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, hans hår som ren ull. Hans trone var flammer av ild, dens hjul en brennende ild.
10ville dyr og alt fe, krypdyr og vingede fugler,
11Ham tilhører makten i all evighet. Amen.
34Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle Hans gjerninger er rettferdige, og Hans veier er rette. De som vandrer i stolthet, kan Han ydmyke.
11Røken av deres pine stiger opp i evigheters evigheter, og de har ingen hvile, dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hvem som helst som tar dets navn på seg.