Johannes' åpenbaring 5:4

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Og jeg gråt mye, fordi ingen ble funnet verdig til å åpne boken eller se på den.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 12:8-9 : 8 Jeg hørte, men forstod ikke. Da sa jeg: «Min herre, hva skal slutten på dette være?» 9 Han sa: «Gå, Daniel, for disse ordene er lukket og forseglet inntil endetiden.»
  • Åp 4:1 : 1 Etter dette så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen. Den første røsten, som jeg hadde hørt, var som en basun som talte med meg og sa: Stig opp hit, og jeg vil vise deg hva som må skje etter dette.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Åp 5:1-3
    3 vers
    86%

    1Og jeg så i høyre hånd til den som satt på tronen en bokrull, skrevet både på innsiden og på baksiden, og forseglet med syv segl.

    2Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst: "Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?"

    3Men ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden kunne åpne boken eller se den.

  • Åp 5:5-9
    5 vers
    83%

    5Men en av de eldste sa til meg: "Gråt ikke! Se, løven av Judas stamme, Davids rot, har seiret, så han kan åpne boken og dens syv segl."

    6Og jeg så midt mellom tronen og de fire skapningene, og midt mellom de eldste, et Lam stående som var slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder utsendt til hele jorden.

    7Og han kom og tok boken fra høyre hånd til den som satt på tronen.

    8Da han hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet; de hadde hver sin harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.

    9Og de sang en ny sang og sa: "Du er verdig til å ta boken og åpne dens segl, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du oss til Gud fra hver stamme og språk og folk og nasjon.

  • 5Og etter dette så jeg, og se, tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet.

  • 71%

    9Og da Lammet åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ords skyld og for vitnesbyrdet de hadde båret.

    10Og de ropte med høy røst og sa, Hvor lenge, hellige og sanne Herre, dømer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?

  • 1Og jeg så da Lammet åpnet en av de sju seglene, og jeg hørte en av de fire skapningene si, som med stemme som torden, Kom og se.

  • 70%

    11Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; og deres antall var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen.

    12Og de sa med høy røst: "Verdig er Lammet som ble slaktet til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning."

  • 7Og da Lammet åpnet det fjerde seglet, hørte jeg stemmen til den fjerde skapningen si, Kom og se.

  • 70%

    9Så så jeg, og se, en hånd var strakt ut mot meg, og se, i den var det en bokrull."

    10Han brettet den ut foran meg, og den var skrevet på begge sider. Det sto klagesanger, sukking og ve i den.

  • 69%

    9Etter dette så jeg, og se, en stor skare som ingen kunne telle, av alle nasjoner, stammer, folk og språk, sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kapper, og med palmegrener i hendene.

    10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.

  • 10Og han sa til meg: Forsegl ikke profetiens ord i denne boken, for tiden er nær.

  • 69%

    2Han holdt en liten bok, som var åpnet, i hånden, og han satte sin høyre fot på havet og sin venstre på jorden.

    3Og han ropte med høy røst, lik en løve brøler. Og da han ropte, talte de sju tordener med sine stemmer.

    4Da de sju tordener hadde talt, var jeg i ferd med å skrive, men jeg hørte en stemme fra himmelen si til meg: 'Forsegl det de sju tordener har talt, og skriv det ikke ned.'

    5Og engelen som jeg hadde sett stående på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen

  • 3Salig er den som leser, og de som hører profetiens ord og holder fast ved det som er skrevet i den; for tiden er nær.

  • 1Og jeg så, og se, et Lam sto på Sions berg, og med ham hundre og førtifire tusen, med hans Fars navn skrevet på deres panner.

  • 11Og jeg så en stor, hvit trone og han som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det finnes ikke et sted for dem.

  • Åp 4:1-3
    3 vers
    68%

    1Etter dette så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen. Den første røsten, som jeg hadde hørt, var som en basun som talte med meg og sa: Stig opp hit, og jeg vil vise deg hva som må skje etter dette.

    2Og straks ble jeg i ånden, og se, det sto en trone i himmelen, og en satt på tronen.

    3Den som satt der så ut som jaspisstein og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som så ut som en smaragd.

  • 68%

    11Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest! Og han som satt på den, kalles Trofast og Sannferdig, og i rettferdighet dømmer han og fører krig.

    12Hans øyne var som ildsluer, på hans hode var mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, unntatt han selv.

  • 2Og jeg så en annen engel stige opp fra øst, med den levende Guds segl; og han ropte med høy røst til de fire englene som det var gitt å skade jorden og havet,

  • 5I deres munn ble det ikke funnet svik, for de er uten lyte foran Guds trone.

  • 14Og de fire skapningene sa: "Amen!" Og de tjuefire eldste falt ned og tilba den som lever i evighetens evigheter.

  • 20Du kjenner min vanære, min skam og mine ydmykelser; alle mine motstandere står foran deg.

  • 17For Lammet, som er midt på tronen, skal vokte dem og lede dem til levende vannkilder, og Gud vil tørke bort hver tåre fra deres øyne.

  • 7Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham. Og alle jordens folk skal sørge over ham. Ja, amen.

  • 30Jeg har søkt blant dem etter en mann som ville bygge opp muren og stå i gapet for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det, men jeg fant ingen.

  • 12Og jeg så da Lammet åpnet det sjette seglet, og se, et stort jordskjelv skjedde; solen ble svart som sekkestrie, og månen ble som blod.

  • 10fall de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evigheters evighet. De kaster kronene sine foran tronen og sier:

  • 8Og tempelet ble fylt med røyk fra Guds herlighet og makt, og ingen kunne gå inn i tempelet før de syv englers syv plager var fullendt.

  • 17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,

  • 3De sang en ny sang foran tronen, foran de fire skapningene og de eldste; ingen kunne lære den sangen utenom de hundre og førtifire tusen, de som var kjøpt fra jorden.

  • 6Foran tronen var det noe som lignet et hav av glass, som krystall. Rundt om tronen og midt i tronen var det fire livsvesener, fullt av øyne både foran og bak.

  • 17For den store dagen for hans vrede er kommet, og hvem kan da stå?

  • 66%

    13Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene, hvem er de, og hvor kommer de fra?

    14Jeg sa til ham: Herre, du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.

  • 12Boken gis også til en som ikke kan lese med ordene: "Les dette, da vel?" Men han svarer: "Jeg kan ikke lese."

  • 4Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.