Johannes' åpenbaring 6:10
Og de ropte med høy røst og sa, Hvor lenge, hellige og sanne Herre, dømer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa, Hvor lenge, hellige og sanne Herre, dømer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
De ropte med høy røst: Hvor lenge, du hellige og sanne Herre, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og de ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy stemme og sa: "Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, o Herre, hellige og sannheten, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannferdige, hvor lenge vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst: «Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod over dem som bor på jorden?»
De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
They cried out with a loud voice, 'How long, Sovereign Lord, holy and true, until You judge the inhabitants of the earth and avenge our blood?'
Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, hellige og sanne Herre, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de raabte med høi Røst og sagde: Herre, du den Hellige og Sanddrue! hvor længe tøver du at dømme og hevne vort Blod paa dem, som boe paa Jorden?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
Og de ropte med høy røst, og sa: Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal det vare før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, do you not judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
De ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, hellig og sann, vil du vente før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
and they cryed with a lowde voyce sayinge: How loge tariest thou LORde holy and true to iudge and to avenge oure bloud on them that dwell on the erth?
and they cryed with a lowde voyce sayege: How loge tariest thou LORDE holy and true, to iudge & to auenge oure bloude on them that dwell on the earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, Lord, which art holie and true! doest not thou iudge and auenge our blood on them that dwell on the earth?
And they cryed with a loude voyce, saying: Howe long taryest thou Lorde, holy and true, to iudge and to auenge our blood on the that dwell on ye earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
They cried with a loud voice, saying, "How long, Master, the holy and true, until you judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?"
and they were crying with a great voice, saying, `Till when, O Master, the Holy and the True, dost Thou not judge and take vengeance of our blood from those dwelling upon the land?'
and they cried with a great voice, saying, How long, O Master, the holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
and they cried with a great voice, saying, How long, O Master, the holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
And they gave a great cry, saying, How long will it be, O Ruler, holy and true, before you take your place as judge and give punishment for our blood to those on the earth?
They cried with a loud voice, saying, "How long, Master, the holy and true, until you judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?"
They cried out with a loud voice,“How long, Sovereign Master, holy and true, before you judge those who live on the earth and avenge our blood?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og da Lammet åpnet det fjerde seglet, hørte jeg stemmen til den fjerde skapningen si, Kom og se.
8Og jeg så, og se, en blekgrønn hest. Han som satt på den, navnet hans var Døden, og Dødsriket fulgte med ham. Det ble gitt dem makt over en fjerde del av jorden, til å drepe med sverd, med sult, med pest og ved dyrene på jorden.
9Og da Lammet åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ords skyld og for vitnesbyrdet de hadde båret.
11Og det ble gitt hver av dem en hvit kappe, og de ble sagt at de skulle hvile ennå en liten stund, inntil tallet var fullt av deres medtjenere og brødre som skulle bli drept som dem.
12Og jeg så da Lammet åpnet det sjette seglet, og se, et stort jordskjelv skjedde; solen ble svart som sekkestrie, og månen ble som blod.
5Og jeg hørte vannets engel si: Rettferdig er du, Herre, som er og som var, du hellige, for du har dømt slik.
6De har utøst de helliges og profetenes blod, og du har gitt dem blod å drikke, for de er verdige.
7Og jeg hørte alteret si: Ja, Herre Gud, Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.
10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
18Folkene var raserte, men din vrede er kommet, tiden for de døde til å bli dømt, og for å gi lønn til dine tjenere, profetene og de hellige, og dem som frykter ditt navn, små og store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.
1Etter dette hørte jeg en mektig stemme fra en stor folkemengde i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen, æren og makten tilhører vår Gud!
2For sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store skjøgen som ødela jorden med sitt horeri, og han har hevnet blodet til sine tjenere på henne.
3Og igjen sa de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
16Og de sa til fjellene og klippene, Fall over oss og skjul oss fra ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra Lammets vrede.
17For den store dagen for hans vrede er kommet, og hvem kan da stå?
10Hvorfor skulle hedningene si: «Hvor er deres Gud?» La det bli kjent for våre øyne blant hedningene at du hevner blodet av dine tjenere som er utøst.
4Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og dommen ble gitt dem. Og sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og ikke hadde mottatt merket på deres panne eller på deres hånd, de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år.
24Og i henne ble funnet blod av profetene og hellige, og blodet av alle de som er blitt drept på jorden.
13Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene, hvem er de, og hvor kommer de fra?
14Jeg sa til ham: Herre, du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.
15Derfor er de foran Guds trone, og de tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen vil oppslå sitt telt over dem.
18Jord, dekk ikke mitt blod, og la det ikke være et sted for mitt rop.
6De har makt til å lukke himmelen, så det ikke faller regn i deres profetidager, og de har makt over vannene til å forvandle dem til blod og til å slå jorden med alle plager så ofte de vil.
7Når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp av avgrunnen, føre krig mot dem, beseire dem og drepe dem.
6Og jeg så kvinnen drukket av de helliges blod og av Jesu vitners blod. Jeg undret meg stort da jeg så henne.
8Da han hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet; de hadde hver sin harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
9Og de sang en ny sang og sa: "Du er verdig til å ta boken og åpne dens segl, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du oss til Gud fra hver stamme og språk og folk og nasjon.
10Og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden."
11Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; og deres antall var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen.
12Og de sa med høy røst: "Verdig er Lammet som ble slaktet til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning."
13Den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte en stemme fra de fire hornene på det gylne alteret foran Gud,
7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.
2Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst: "Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?"
6Og jeg hørte lyden av en stor skare, og som lyden av mange vann og som lyden av sterke tordener som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, Den Allmektige, har tatt kongedømmet.
1Og jeg hørte en høy røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og tøm skålene med Guds vrede ut over jorden.
3Og han ropte med høy røst, lik en løve brøler. Og da han ropte, talte de sju tordener med sine stemmer.
7Og et av de fire levende vesenene ga de syv englene syv gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i evigheters evighet.
6Dere har dømt og drept den rettferdige; han står ikke imot dere.
10Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: «Nå er frelsen og makten og riket tilhører vår Gud, og myndigheten tilhører hans Kristus. For anklageren er kastet ut, han som dag og natt anklaget våre søsken for Gud.»
11Og de har seiret over ham ved Lammets blod og ved sitt vitnesbyrds ord. De hadde ikke livet kjært, selv ikke i møte med døden.
7Skal ikke da Gud gi sine utvalgte rett når de roper til ham dag og natt? Vil han holde seg tilbake for dem?
5Og engelen som jeg hadde sett stående på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
3Og de sang Moses' sang, Guds tjeners sang, og Lammets sang, og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du konge over alle folkeslag.
11De spottet himmelens Gud for sin smerte og sine byller, men de vendte ikke om fra sine gjerninger.
10Herren sa: 'Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.'
11Røken av deres pine stiger opp i evigheters evigheter, og de har ingen hvile, dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hvem som helst som tar dets navn på seg.
20Vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod fløt ut av vinpressen, så høyt som hestenes bissel, over en avstand av tusen sekshundre stadier.
15Den sjuende engelen blåste i basunen, og det lød store røster i himmelen som sa: 'Verdens riker er blitt vår Herre og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet.'
15En annen engel kom ut fra tempelet, ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Send sigden din og høst, for høstens tid på jorden er kommet.
3De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og det er ingen til å begrave dem.