Johannes' åpenbaring 7:11
Og alle englene sto rundt tronen, og rundt de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned foran tronen på sine ansikter og tilba Gud,
Og alle englene sto rundt tronen, og rundt de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned foran tronen på sine ansikter og tilba Gud,
Alle englene sto omkring tronen og omkring de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud,
Alle englene sto omkring tronen og de eldste og de fire livsvesener; de falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livsvesenene. De falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
Og alle englene sto rundt tronen, og rundt de eldgamle og de fire skapningene, og de falt ned på ansiktet for tronen og tilbad Gud.
Og alle englene omringet tronen, og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på ansiktene foran tronen og tilbad Gud,
Og alle englene stod rundt tronen, og rundt de eldste, og de fire skapningene, og falt ned foran tronen på sine ansikter, og tilbad Gud,
Og alle englene stod rundt tronen og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud og sa:
Og alle englene stod omkring tronen og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på sitt ansikt for tronen og tilbad Gud,
Og alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilbad Gud,
Og alle englene stod rundt tronen, og omkring de eldste og de fire skapningene, og falt ned for tronen på sine ansikter, og tilba Gud,
Alle englene sto rundt tronen, sammen med de eldre og de fire levende vesen, og de falt ned for tronen med ansiktet mot jorden og tilba Gud.
Og alle englene stod omkring tronen, og omkring de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på sitt ansikt foran tronen og tilba Gud,
Og alle englene stod omkring tronen, og omkring de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på sitt ansikt foran tronen og tilba Gud,
And all the angels stood around the throne, the elders, and the four living creatures. They fell facedown before the throne and worshiped God,
Alle englene stod rundt tronen og de eldste og de fire levende skapningene. De falt ned på ansiktet foran tronen og tilbad Gud,
Og alle Englene stode omkring Thronen og om de Ældste og om de fire Dyr, og faldt ned for Thronen paa deres Ansigt, og tilbade Gud og sagde:
And all the angels stood round about the throne, and about the elders and the four beasts, and fell befo the throne on their faces, and worshipped God,
Og alle englene stod omkring tronen, de eldste og de fire skapningene, og falt ned på ansiktene sine for tronen og tilbad Gud.
And all the angels stood around the throne, and around the elders and the four living creatures, and fell before the throne on their faces, and worshiped God,
And all the angels stood round about the throne, and about the elders and the four beasts, and fell before the throne on their faces, and worshipped God,
Alle englene stod rundt tronen, de eldste, og de fire levende skapningene, og de falt på sine ansikter foran tronen og tilbad Gud,
Og alle englene sto omkring tronen og de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned på ansiktet foran Gud og tilba,
Og alle englene sto rundt tronen og eldste og de fire skapningene, og de falt ned foran tronen på ansiktet, og tilba Gud,
Alle englene stod rundt tronen, de eldste og de fire vesener, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud,
And all the angelles stode in the compase of the seate and of the elders and of the iiii. bestes and fel before the seat on their faces and worshipped god
And all the angels stode in the compase of the seate, and of the elders and of the foure beastes, and fell before ye seat on their faces, and worshipped God,
And all the Angels stoode rounde about the throne, and about the Elders, and the foure beastes, and they fell before the throne on their faces, and worshipped God,
And all the angels stoode in the compasse of the throne, and of the elders, & of the foure beastes, and fell before the throne on their faces, and worshypped God,
And all the angels stood round about the throne, and [about] the elders and the four beasts, and fell before the throne on their faces, and worshipped God,
All the angels were standing around the throne, the elders, and the four living creatures; and they fell on their faces before his throne, and worshiped God,
And all the messengers stood around the throne, and the elders and the four living creatures, and they fell upon their face, and bowed before God,
And all the angels were standing round about the throne, and `about' the elders and the four living creatures; and they fell before the throne on their faces, and worshipped God,
And all the angels were standing round about the throne, and [about] the elders and the four living creatures; and they fell before the throne on their faces, and worshipped God,
And all the angels were round about the high seat, and about the rulers and the four beasts; and they went down on their faces before the high seat, and gave worship to God, saying,
All the angels were standing around the throne, the elders, and the four living creatures; and they fell on their faces before his throne, and worshiped God,
And all the angels stood there in a circle around the throne and around the elders and the four living creatures, and they threw themselves down with their faces to the ground before the throne and worshiped God,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Den sjuende engelen blåste i basunen, og det lød store røster i himmelen som sa: 'Verdens riker er blitt vår Herre og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet.'
16De tjuefire eldste som sitter på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud,
17og de sa: 'Vi takker deg, Herre, Gud den Allmektige, som er og som var, fordi du har tatt din store makt og har hersket.'
4De tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud, som sitter på tronen, og sa: Amen, Halleluja!
5Og en stemme kom fra tronen som sa: Lovpris vår Gud, alle hans tjenere, både små og store, som frykter ham!
4Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær. På hodene hadde de kroner av gull.
5Fra tronen kom det lyn, røster og torden, og syv flammende lamper brant foran tronen. Dette er de syv Guds ånder.
6Foran tronen var det noe som lignet et hav av glass, som krystall. Rundt om tronen og midt i tronen var det fire livsvesener, fullt av øyne både foran og bak.
7Det første livsvesenet var som en løve, det andre livsvesenet var som en okse, det tredje livsvesenet hadde et ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet lignet en flyvende ørn.
8Og de fire livsvesenene hadde hver seks vinger og var fulle av øyne rundt om og under vingene. Dag og natt sier de uten å stanse: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og er og som kommer.
9Og når livsvesenene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i evigheters evighet,
10fall de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evigheters evighet. De kaster kronene sine foran tronen og sier:
11Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få æren, prisen og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje er de til og ble de skapt.
11Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; og deres antall var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen.
12Og de sa med høy røst: "Verdig er Lammet som ble slaktet til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning."
13Og hver skapning som er i himmelen, og på jorden, og under jorden, og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: "Den som sitter på tronen, og Lammet, tilhører lovprisning og ære og herlighet og makt i all evighet!"
14Og de fire skapningene sa: "Amen!" Og de tjuefire eldste falt ned og tilba den som lever i evighetens evigheter.
12og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og kraften og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.
13Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene, hvem er de, og hvor kommer de fra?
9Etter dette så jeg, og se, en stor skare som ingen kunne telle, av alle nasjoner, stammer, folk og språk, sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kapper, og med palmegrener i hendene.
10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
15Derfor er de foran Guds trone, og de tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen vil oppslå sitt telt over dem.
8Jeg, Johannes, er den som så og hørte dette. Og da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
9Men han sa til meg: Se til at du ikke gjør det! Jeg er en medtjener med deg og dine brødre profetene og dem som holder fast på ordene i denne boken. Tilbe Gud!
8Da han hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet; de hadde hver sin harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
2Og jeg så de sju englene som sto for Guds ansikt, og det ble gitt dem sju basuner.
3En annen engel kom og stilte seg ved alteret, med en gyllen røkelseskar. Det ble gitt ham mye røkelse, for at han skulle legge det til alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen.
4Og røyken fra røkelsen steg opp foran Gud fra engelens hånd, sammen med de helliges bønner.
4Hvem vil ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig; for alle folk skal komme og tilbe for deg, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.
5Og etter dette så jeg, og se, tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet.
6Og de syv englene som hadde de syv plagene, gikk ut av tempelet, kledd i rent, skinnende lin og med gyldne belter om brystet.
7Og et av de fire levende vesenene ga de syv englene syv gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i evigheters evighet.
1Etter dette så jeg fire engler som sto ved de fire hjørnene av jorden, og holdt de fire vindene fra jorden, slik at ingen vind skulle blåse verken på jorden, eller på havet eller på noe tre.
2Og jeg så en annen engel stige opp fra øst, med den levende Guds segl; og han ropte med høy røst til de fire englene som det var gitt å skade jorden og havet,
6Og jeg så midt mellom tronen og de fire skapningene, og midt mellom de eldste, et Lam stående som var slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder utsendt til hele jorden.
2Og straks ble jeg i ånden, og se, det sto en trone i himmelen, og en satt på tronen.
7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.
9Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, hans hår som ren ull. Hans trone var flammer av ild, dens hjul en brennende ild.
10En elv av ild fløt og gikk ut fra hans nærvær. Tusen på tusen tjente ham, og ti tusener på ti tusener sto foran ham. Domstolen satte seg, og bøker ble åpnet.
6Og når han igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: «La alle Guds engler tilbe ham.»
7Om englene sier han: «Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild.»
11Og jeg så en stor, hvit trone og han som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det finnes ikke et sted for dem.
10Og jeg falt ned for å tilbe ved hans føtter. Men han sa til meg: Gjør det ikke. Jeg er en medtjener med deg og dine brødre som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud, for Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.
5I midten var det en form som fire levende skapninger, og dette var deres utseende: De hadde et menneskes form.
5Og engelen som jeg hadde sett stående på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
1Etter dette hørte jeg en mektig stemme fra en stor folkemengde i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen, æren og makten tilhører vår Gud!
3Alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet hvilte over templet. De bøyde seg ned med ansiktet mot bakken på den flisebelagte golvflaten, tilbad og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
3De ropte til hverandre og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Hele jorden er full av hans herlighet.»
8Under vingene hadde de menneskehender på alle fire sider, og alle fire hadde sine egne ansikter og vinger.
13Den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte en stemme fra de fire hornene på det gylne alteret foran Gud,