Romerbrevet 14:6
Den som legger vekt på en viss dag, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren, og takker Gud.
Den som legger vekt på en viss dag, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren, og takker Gud.
Den som holder en dag i ære, gjør det for Herren; den som ikke gjør det, gjør det også for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som lar være å spise, lar være for Herren og takker Gud.
Den som legger vekt på en dag, gjør det for Herren; og den som ikke legger vekt på en dag, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke holder den, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren, og han takker Gud.
Den som ærer dagen, ærer den for Herren; og den som ikke ærer dagen, ærer den ikke for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren og takker Gud.
Den som tenker på dagen, tenker på Herren; den som ikke tenker på dagen, tenker ikke på Herren. Den som spiser, spiser for Herren og takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren, og takker Gud.
Den som ærer dagen, gjør det for Herren; og den som ikke ærer dagen, gjør det heller ikke for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren og gir Gud takk; og den som ikke spiser, gjør det ikke for Herren og gir også Gud takk.
Den som bryr seg om dagen, gjør det for Herren, og den som ikke bryr seg om dagen, gjør det og for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud, og den som ikke spiser, gjør det også for Herren og takker Gud.
Den som akter på dagen, akter på den for Herren; og den som ikke akter på dagen, han akter ikke på den for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, han spiser for Herren, og han takker Gud.
Den som holder en dag i akt, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren og gir Gud takk. Den som ikke spiser, lar være for Herrens skyld og gir Gud takk.
Den som anser en dag som hellig, gjør det for Herrens skyld, og den som ikke gjør det, forholder seg ikke til Herren. Den som spiser, spiser for Herrens skyld, for han takker Gud, og den som ikke spiser, spiser heller ikke for Herrens skyld, men takker Gud.
Den som akter på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke akter på dagen, gjør også det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som unnlater å spise, gjør det for Herren, og takker Gud.
Den som akter på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke akter på dagen, gjør også det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som unnlater å spise, gjør det for Herren, og takker Gud.
Whoever regards one day as special does so to the Lord. Whoever eats does so to the Lord, for they give thanks to God; and whoever abstains does so to the Lord and gives thanks to God.
Den som tenker på en bestemt dag, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren, og han takker Gud.
Hvo, som gjør sig Mening om Dagen, mener det for Herren; og hvo, som ikke gjør sig Mening om Dagen, han gjør det ogsaa for Herren. Hvo, som æder, gjør det for Herren, thi han takker Gud; og hvo, som ikke æder, gjør det ogsaa for Herren og takker Gud.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
Den som ærer en dag, ærer den for Herren; og den som ikke ærer dagen, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren og takker Gud. Den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
He who regards the day, regards it to the Lord; and he who does not regard the day, to the Lord he does not regard it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks; and he who does not eat, to the Lord he does not eat, and gives God thanks.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
Den som holder en dag i akt, holder den til Herren, og den som ikke bryr seg om dagen, gjør det til Herren. Den som spiser, spiser til Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det til Herren og takker Gud.
Den som respekterer en dag, gjør det for Herren, og den som ikke respekterer dagen, gjør det også for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder dagen høyt, gjør det for Herren, og den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, avstår for Herren, og han takker Gud.
Den som holder en dag høyt, gjør det for Herren; og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det også for Herren og takker Gud.
He that regardeth{G5426} the day,{G2250} regardeth{G5426} it unto the Lord:{G2962} and{G2532} he that eateth,{G2068} eateth{G2068} unto the Lord,{G2962} for{G1063} he giveth{G2168} God{G2316} thanks;{G2168} and{G2532} he that eateth{G2068} not,{G3756} unto the Lord{G2962} he eateth{G2068} not,{G3756} and{G2532} giveth{G2168} God{G2316} thanks.{G2168}
He that regardeth{G5426}{(G5723)} the day{G2250}, regardeth{G5426}{(G5719)} it unto the Lord{G2962}; and{G2532} he that regardeth{G5426}{(G5723)} not{G3361} the day{G2250}, to the Lord{G2962} he doth{G5426} not{G3756} regard{G5426}{(G5719)} it. He that eateth{G2068}{(G5723)}, eateth{G2068}{(G5719)} to the Lord{G2962}, for{G1063} he giveth God{G2316} thanks{G2168}{(G5719)}; and{G2532} he that eateth{G2068}{(G5723)} not{G3361}, to the Lord{G2962} he eateth{G2068}{(G5719)} not{G3756}, and{G2532} giveth God{G2316} thanks{G2168}{(G5719)}.
He that observeth one daye more then another doth it for ye LORdes pleasure. And he that observeth not one daye moare then another doeth it to please ye LORde also. He that eateth doth it to please the LORde for he geveth god thankes.
He that putteth difference in the daye, doth it vnto the LORDE: & he that putteth no differece in the daye, doth it vnto ye LORDE also. He yt eateth, eateth vnto the LORDE, for he geueth God thakes:
He that obserueth the day, obserueth it to the Lord: and he that obserueth not the day, obserueth it not to the Lorde. He that eateth, eateth to the Lord: for he giueth God thankes: and he that eateth not, eateth not to the Lord, and giueth God thankes.
He that esteemeth the day, esteemeth it vnto ye Lorde: And he that esteemeth not the day to the Lorde, he doeth not esteeme it. He that eateth, eateth to the Lorde, for he geueth God thankes: And he that eateth not, eateth not to the Lorde, and geueth God thankes.
He that regardeth the day, regardeth [it] unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard [it]. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He who observes the day, observes it to the Lord; and he who does not observe the day, to the Lord he does not observe it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks. He who doesn't eat, to the Lord he doesn't eat, and gives God thanks.
He who is regarding the day, to the Lord he doth regard `it', and he who is not regarding the day, to the Lord he doth not regard `it'. He who is eating, to the Lord he doth eat, for he doth give thanks to God; and he who is not eating, to the Lord he doth not eat, and doth give thanks to God.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He who keeps the day, keeps it to the Lord; and he who takes food, takes it as to the Lord, for he gives praise to God; and he who does not take food, to the Lord he takes it not, and gives praise to God.
He who observes the day, observes it to the Lord; and he who does not observe the day, to the Lord he does not observe it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks. He who doesn't eat, to the Lord he doesn't eat, and gives God thanks.
The one who observes the day does it for the Lord. The one who eats, eats for the Lord because he gives thanks to God, and the one who abstains from eating abstains for the Lord, and he gives thanks to God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Ta imot den som er svak i troen, uten å ta til uenigheter om meninger.
2 Noen har tro til å spise alt, mens den som er svak spiser bare grønnsaker.
3 Den som spiser skal ikke se ned på den som ikke spiser, og den som ikke spiser skal ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
4 Hvem er du som dømmer andres tjener? For sin egen herre står eller faller han, og han skal stå, for Gud har kraft til å sikre hans fall.
5 Én setter én dag høyere enn en annen dag, mens en annen holder alle dager like. La enhver være fullt overbevist om sitt eget sinn.
7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8 For dersom vi lever, lever vi for Herren, og dersom vi dør, dør vi for Herren. Så enten vi lever eller dør, tilhører vi Herren.
16 La derfor ingen dømme dere i spørsmål om mat eller drikke, eller med hensyn til høytid, nymåne eller sabbat.
7 Men ikke alle har denne kunnskapen: noen, på grunn av bevisstheten om avguden, spiser fortsatt som om det er mat ofret til avguder, og deres samvittighet, svak som den er, blir besmittet.
8 Men mat bringer oss ikke nærmere Gud: verken om vi spiser eller lar være å spise, får vi noen fordel eller ulempe.
25 Alt det som blir solgt på torget, kan dere spise uten å spørre av samvittighetshensyn.
26 For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.
27 Hvis en av de ikke-troende inviterer dere, og dere vil gå, så spis hva som settes fram uten å spørre av samvittighetshensyn.
28 Men hvis noen sier til dere: 'Dette er offer til avguder,' da la være å spise det, for hans skyld som sa det, og for samvittighetens skyld.
29 Jeg mener ikke din egen samvittighet, men den andres. For hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
30 Hvis jeg deltar med takk, hvorfor skulle jeg da bli talt dårlig om for det jeg takker for?
31 Enten dere spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære.
12 Så skal da hver av oss avlegge regnskap for seg selv for Gud.
13 Derfor, la oss ikke mer dømme hverandre, men døm heller dette: La oss ikke legge noe til anstøt eller snublestein for vår bror.
14 Jeg vet og er overbevist i Herren Jesus at ingenting er urent i seg selv, men for den som anser noe som urent, for ham er det urent.
15 Hvis din bror bedrøves for matens skyld, går du ikke mer etter kjærlighetens vei. Ødelegg ikke med maten din han som Kristus døde for.
16 La da ikke det gode dere har bli til å bli snakket ille om.
17 For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd.
18 Den som tjener Kristus i disse ting, er velbehagelig for Gud og godkjent av mennesker.
19 La oss da forfølge det som tjener fredens sak, og det som er til oppbyggelse for hverandre.
20 Ødelegg ikke Guds verk for matens skyld. Alt er rent, men det er ondt for det menneske som spiser og blir en snublestein.
21 Det er godt å ikke spise kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe som får din bror til å snuble eller bli forarget eller svak.
22 Har du tro? Ha den for deg selv for Gud. Salig er den som ikke behøver å dømme seg selv for det han har godkjent.
23 Men den som tviler, hvis han spiser, er fordømt, fordi det ikke er av tro; for alt som ikke er av tro, er synd.
3 De forbyr å gifte seg og å avstå fra mat som Gud har skapt til å nytes med takksigelse av dem som tror og har erkjent sannheten.
4 For alt det Gud har skapt er godt, og ingenting skal forkastes når det tas imot med takksigelse.
29 For den som eter og drikker uten å skjelne Herrens legeme, spiser og drikker dom over seg selv.
30 Det skal spises samme dag; dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen. Jeg er Herren.
12 Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt for meg, men jeg skal ikke la meg beherskes av noe.
13 Maten er for magen, og magen for maten, men Gud skal gjøre ende på begge deler. Men legemet er ikke for hor, men for Herren, og Herren for legemet.
15 Kjøttet av takkoffergaven hans, skal spises samme dag som det ofres; det skal ikke settes igjen noe av det til morgen.
16 Men hvis ofringen hans er et løfte eller et frivillig offer, skal det spises samme dag han frembærer det; og det som er igjen av det skal spises dagen etter.
17 Og hva dere enn gjør i ord eller gjerning, gjør alt i Herren Jesu navn, idet dere takker Gud Faderen ved ham.
34 Om noen er sulten, la ham ete hjemme, for at deres sammenkomster ikke skal bli til dom for dere. Og de andre tingene skal jeg ordne når jeg kommer.
13 Derfor, hvis mat fører min bror til fall, vil jeg aldri igjen spise kjøtt, for at jeg ikke skal føre ham til fall.
7 Tjen med velvilje, som for Herren og ikke for mennesker.
8 For vit at hva enn en mann gjør godt, det vil han få igjen fra Herren, enten han er slave eller fri.
17 For du gir takket være nok, men den andre blir ikke bygd opp.
4 Når det gjelder maten ofret til avguder, vet vi at en avgud ikke er noe i verden og at det ikke finnes noen Gud utenom én.
8 I seks dager skal du spise usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være en høytidssamling for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid.
21 for hver og en går foran med sitt eget måltid, én er sulten og en annen er full.
29 Se, Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli derfor værende hvor dere er. Ingen må gå ut fra sitt sted på den sjuende dagen.»
10 For hvis noen ser deg, som har kunnskap, sitte til bords i et avgudstempel, vil ikke hans samvittighet, svak som den er, bli tilskyndet til å spise mat ofret til avguder?
6 I sju dager skal du spise usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være en høytid for Herren.
10 Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor ser du ned på din bror? For vi skal alle stå frem for Guds domstol.