Ruts bok 1:21
Med fullt liv dro jeg bort, men Herren har latt meg vende tilbake tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi når Herren har vitnet mot meg og den Allmektige har latt det gå meg ille?»
Med fullt liv dro jeg bort, men Herren har latt meg vende tilbake tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi når Herren har vitnet mot meg og den Allmektige har latt det gå meg ille?»
Jeg dro ut med fulle hender, men Herren har ført meg tomhendt tilbake. Hvorfor kaller dere meg da Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har rammet meg?
Rik dro jeg ut, tomhendt har Herren ført meg tilbake. Hvorfor kaller dere meg No'omi når Herren har vitnet imot meg og Den Allmektige har gjort meg ondt?
Rik dro jeg bort, tomhendt har Herren ført meg tilbake. Hvorfor kaller dere meg Noomi når Herren har vitnet mot meg og Den Allmektige har latt ulykken ramme meg?
Jeg dro ut full, men Herren har ført meg tilbake tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi? Siden Herren har vitnet imot meg, og Den Allmektige har ført ulykker over meg.»
Jeg dro ut full, og Herren har ført meg hjem igjen tom: hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og den Allmektige har plaget meg?
Jeg dro ut full, og Herren har brakt meg hjem igjen tomhendig: hvorfor kaller dere meg Naomi, siden Herren har vitnet imot meg, og Den Allmektige har plaget meg?
Jeg dro bort full, men Herren har ført meg tom tilbake. Hvorfor skal dere kalle meg Noomi når Herren har vitnet mot meg, og den Allmektige har mishandlet meg?»
Full dro jeg bort, men tom har Herren ført meg tilbake. Hvorfor kalle meg Noomi, når Herren har vitnet imot meg og den Allmektige har latt det gå meg ille?»
«Jeg dro ut full, men Herren har ført meg hjem igjen tom. Hvorfor kaller dere meg da Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har brakt vanskeligheter over meg?»
Jeg dro ut med alt, men HERREN førte meg hjem tomhendt. Hvorfor kaller dere meg da Naomi, når HERREN har vitnet mot meg og den Allmektige har plaget meg?
«Jeg dro ut full, men Herren har ført meg hjem igjen tom. Hvorfor kaller dere meg da Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har brakt vanskeligheter over meg?»
I went away full, but the LORD has brought me back empty. Why call me Naomi? The LORD has afflicted me; the Almighty has brought misfortune upon me.
Full dro jeg bort, men tom har Herren latt meg vende tilbake. Hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg og den Allmektige har latt det gå meg ille?»
Jeg, jeg gik fuld bort, men Herren har ført mig tom tilbage; hvi skulde I kalde mig Noomi, efterdi Herren har svaret imod mig, og den Almægtige handlet ilde med mig?
I went out full, and the LORD hath brought me home again empty: why then call ye me Naomi, seeing the LORD hath testified against me, and the Almighty hath afflicted me?
Jeg dro bort full, men Herren har ført meg hjem igjen tom. Hvorfor kalle meg Noomi når Herren har vitnet mot meg og Den Allmektige har latt det gå meg ille?
I went out full, and the LORD has brought me back empty: why then call me Naomi, seeing the LORD has testified against me, and the Almighty has afflicted me?
I went out full, and the LORD hath brought me home again empty: why then call ye me Naomi, seeing the LORD hath testified against me, and the Almighty hath afflicted me?
Jeg dro bort med mye, og Herren har ført meg hjem igjen tom; hvorfor kaller dere meg Noemi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har påført meg lidelse?"
Jeg dro bort full, men tom har Herren latt meg vende tilbake. Hvorfor kalle meg Noomi når Herren har vitnet mot meg og Den Allmektige har brakt ulykke over meg?»
Jeg dro bort i overflod, men Herren har ført meg hjem igjen tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har plaget meg?
Jeg dro ut full, men Herren har latt meg vende tilbake tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og den Allmektige har latt det gå meg ille?»
I departed full, but the LORDE hath brought me home agayne emptye. Why call ye me then Naemi? wha the LORDE hath broughte me lowe, and the Allmightie hath made me sory?
I went out full, and the Lorde hath caused me to returne emptie: why call ye me Naomi, seeing the Lord hath humbled me, and the Almightie hath brought me vnto aduersitie?
I went out full, and the Lorde hath brought me home agayne emptie: Why then call ye me Naomi, seying, the Lord hath humbled me, & the almightie hath brought me vnto aduersite?
I went out full, and the LORD hath brought me home again empty: why [then] call ye me Naomi, seeing the LORD hath testified against me, and the Almighty hath afflicted me?
I went out full, and Yahweh has brought me home again empty; why do you call me Naomi, seeing Yahweh has testified against me, and the Almighty has afflicted me?"
I went out full, and empty hath Jehovah brought me back, why do ye call me Naomi, and Jehovah hath testified against me, and the Almighty hath done evil to me?'
I went out full, and Jehovah hath brought me home again empty; why call ye me Naomi, seeing Jehovah hath testified against me, and the Almighty hath afflicted me?
I went out full, and Jehovah hath brought me home again empty; why call ye me Naomi, seeing Jehovah hath testified against me, and the Almighty hath afflicted me?
I went out full, and the Lord has sent me back again with nothing; why do you give me the name Naomi, seeing that the Lord has given witness against me, and the Ruler of all has sent sorrow on me?
I went out full, and Yahweh has brought me home again empty; why do you call me Naomi, since Yahweh has testified against me, and the Almighty has afflicted me?"
I left here full, but the LORD has caused me to return empty-handed. Why do you call me‘Naomi,’ seeing that the LORD has opposed me, and the Sovereign One has caused me to suffer?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
19Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, ble hele byen rørt over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
20Da sa hun til dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
22Så vendte Noomi tilbake, og sammen med henne Rut, moabittinnen, hennes svigerdatter, som vendte tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem da byggkornhøsten begynte.
1I de dager da dommerne styrte, ble det en hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro da for å bo midlertidig i Moabs land, sammen med sin kone og sine to sønner.
2Mannen het Elimelek, hans kone het Noomi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon. De var Efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der.
3Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun ble igjen med sine to sønner.
4De tok seg moabittiske koner, den ene het Orpa og den andre het Rut. De bodde der omkring ti år.
5Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
6Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro ut fra stedet hvor hun hadde vært, sammen med sine to svigerdøtre, og de gikk på veien for å vende tilbake til Judas land.
8Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: «Dra tilbake, hver til sin mors hus! Måtte Herren vise dere godhet, likesom dere har vist mot de døde og mot meg.
9Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Og hun kysset dem. Da løftet de sine stemmer og gråt.
10Og de sa til henne: «Vi vil vende tilbake med deg til ditt folk.»
11Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor skulle dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt morsliv, som kunne bli deres menn?
12Vend tilbake, mine døtre, og gå! Jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg sa at jeg hadde håp, og til og med fikk en mann i natt og også fødte sønner,
13skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere stanse for å ikke bli gift? Nei, mine døtre, for det går meg verre enn dere, for Herrens hånd har rammet meg.»
14Da løftet de sine stemmer og gråt igjen. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut holdt fast ved henne.
15Da sa hun: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder; vend også du tilbake etter din svigerinne.»
16Men Rut sa: «Ikke tving meg til å forlate deg eller vende tilbake fra deg, for dit du går vil jeg gå, og der du bor vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
1Naomi hadde en slektning etter sin mann, en mektig mann av Elimeleks slekt, ved navn Boas.
2Da sa Rut moabittinnen til Naomi: 'La meg få gå ut i marken og plukke aks etter noen som lar meg finne nåde.' Og hun sa til henne: 'Gå, min datter.'
3Så gikk hun av sted og kom til et stykke av en åker som tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt, og begynte å plukke aks etter høstarbeiderne.
4Se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: 'Herren være med dere.' Og de svarte ham: 'Herren velsigne deg.'
5Da spurte Boas sin tjener, den som var satt over høstarbeiderne: 'Hvem er denne unge kvinnen?'
6Tjeneren, som var satt over høstarbeiderne, svarte: 'Hun er en ung kvinne fra Moab, som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.'
7Hun sa: 'La meg få plukke og samle aksene mellom kornbåndene etter høstarbeiderne.' Hun kom og har holdt seg her fra morgenen og til nå, bortsett fra en kort pause inne i huset.
14Da sa kvinnene til Noomi: 'Velsignet være Herren, som ikke lot deg være uten en løser i dag! Måtte hans navn bli kjent i Israel.
1Da sa Noomi, hennes svigermor, til henne: "Min datter, skal jeg ikke søke et hjem for deg, så det kan gå deg godt?"
2Og nå, er ikke Boas, vår slektning, han som du har vært sammen med i hans tjenestepiker? Se, i natt kaster han bygg på treskeplassen.
18Hun tok det med seg og gikk inn i byen. Hennes svigermor så hva hun hadde plukket, og Rut tok frem og ga henne noe av det hun hadde til overs etter å ha spist seg mett.
19Da sa hennes svigermor til henne: 'Hvor har du plukket i dag? Hvor har du arbeidet? Måtte den som la merke til deg, være velsignet.' Da fortalte Rut sin svigermor hvor hun hadde arbeidet, og sa: 'Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag er Boas.'
20Naomi sa til sin svigerdatter: 'Måtte han være velsignet av Herren, som ikke har sviktet sin godhet mot de levende og de døde!' Og Naomi fortsatte: 'Mannen er vår nærmeste slektning, en av våre løsnere.'
21Rut moabittinnen sa: 'Han sa også til meg: Bli nær mine tjenestemenn til de har fullført hele innhøstingen min.'
22Naomi sa til sin svigerdatter Rut: 'Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så du ikke blir overfalt på en annen mark.'
23Så holdt hun seg nær Boas' tjenestepiker for å plukke aks, til både bygg- og hveteinnhøstingen var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: "Hvordan gikk det med deg, min datter?" Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: "Disse seks målene med bygg ga han meg, for han sa: 'Gå ikke tomhendt til din svigermor.'"
11Boas svarte henne: 'Det er blitt fortalt meg alt hva du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du forlot din far og din mor og ditt fødeland og dro til et folk du ikke kjente før.'
16Ta ikke din tjenestekvinne for en ubrukelig kvinne, for jeg har talt ut fra min store sorg og pine.'
21og sa: «Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, og Herren tok, velsignet være Herrens navn.»
3Boas sa til gjenløseren: 'Noomi, som har vendt tilbake fra Moabs land, selger det stykket jord som tilhørte vår bror Elimelek.
13Hun sa: 'Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.'
10Da sa han: "Velsignet er du av Herren, min datter! Din siste troskap er større enn den første, siden du ikke har gått etter de unge menn, enten fattige eller rike.
19To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
9Boas sa til de eldste og alle folket: 'I dag er dere vitner på at jeg har kjøpt alt som var Elimeleks, Kiljons og Mahlons fra Noomis hånd.
12Bryr dere dere om alt dere som går forbi? Se og merk dere om det er noen smerte som min, den som Herren har påført meg på hans vrede dag.
18Hun sa: 'Måtte din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne.' Deretter gikk hun sin vei, spiste igjen, og hennes ansikt var ikke lenger nedtrykt.
15Da hun reiste seg for å plukke mer, ga Boas sine tjenere ordre og sa: 'La henne plukke mellom kornbåndene, og ikke si noe til henne.'
16Noomi tok barnet og la det i fanget sitt og ble dets fostermor.