Ruts bok 2:10
Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, slik at du tar hensyn til meg, enda jeg er en fremmed?'
Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, slik at du tar hensyn til meg, enda jeg er en fremmed?'
Da kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, siden du legger merke til meg, jeg som er en fremmed?
Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg til bakken og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, enda jeg er en fremmed?'
Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg til bakken og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet velvilje i dine øyne, så du legger merke til meg, jeg som er en fremmed?»
Rut bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du vil legge merke til meg som er en fremmed?'
Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg til jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, slik at du legger merke til meg, selv om jeg er en fremmed?»
Da falt hun ned på ansiktet og bøyde seg til jorden, og sa til ham: "Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, at du kjenner meg, jeg som er en fremmed?"
Ruth falt på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, siden du bryr deg om meg, når jeg er en fremmed?
Da falt hun ned på ansiktet, bøyde seg til jorden og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, slik at du bryr deg om meg, en fremmed?'
Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: "Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, enda jeg er en fremmed?"
Da falt hun ned på sitt ansikt og bøyde seg, og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, at du tar deg tid til å kjenne meg, når jeg er en fremmed?»
Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: "Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, enda jeg er en fremmed?"
She bowed down with her face to the ground and said to him, "Why have I found such favor in your eyes that you notice me—a foreigner?"
Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg mot jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, så du tar hensyn til meg, en fremmed?»
Da faldt hun paa sit Ansigt og bøiede sig ned til Jorden; og hun sagde til ham: Hvorfor har jeg fundet Naade for dine Øine, at du kjender mig, og jeg er fremmed?
Then she fell on her face, and bowed herself to the ground, and said unto him, Why have I found grace in thine eyes, that thou shouldest take knowledge of me, seeing I am a stranger?
Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, at du tar hensyn til meg, siden jeg er en fremmed?
Then she fell on her face, and bowed herself to the ground, and said to him, Why have I found favor in your eyes, that you should take notice of me, seeing I am a stranger?
Then she fell on her face, and bowed herself to the ground, and said unto him, Why have I found grace in thine eyes, that thou shouldest take knowledge of me, seeing I am a stranger?
Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet velvilje for dine øyne, siden jeg er en fremmed?
Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg til jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, slik at du legger merke til meg, en fremmed?»
Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg mot jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, selv om jeg er en fremmed?
Da bøyde hun seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, siden jeg er en fremmed?
Then fell she downe vpon hir face, and bowed hir self downe to the earth, and sayde vnto him: How haue I founde this fauoure in yi sighte, that thou woldest knowe me, which am yet a straunger?
Then shee fell on her face, and bowed her selfe to the ground, and said vnto him, How haue I found fauour in thine eyes, that thou shouldest know me, seeing I am a stranger?
Then she fell on her face, and bowed her selfe to the ground, and sayde vnto him: Howe is it that I haue founde grace in thyne eyes, & that thou shouldest knowe me, seing I am an aliaunt?
Then she fell on her face, and bowed herself to the ground, and said unto him, Why have I found grace in thine eyes, that thou shouldest take knowledge of me, seeing I [am] a stranger?
Then she fell on her face, and bowed herself to the ground, and said to him, Why have I found favor in your sight, that you should take knowledge of me, seeing I am a foreigner?
And she falleth on her face, and boweth herself to the earth, and saith unto him, `Wherefore have I found grace in thine eyes, to discern me, and I a stranger?'
Then she fell on her face, and bowed herself to the ground, and said unto him, Why have I found favor in thy sight, that thou shouldest take knowledge of me, seeing I am a foreigner?
Then she fell on her face, and bowed herself to the ground, and said unto him, Why have I found favor in thy sight, that thou shouldest take knowledge of me, seeing I am a foreigner?
Then she went down on her face to the earth, and said to him, Why have I grace in your eyes, that you give attention to me, seeing I am from a strange people?
Then she fell on her face, and bowed herself to the ground, and said to him, "Why have I found favor in your sight, that you should take knowledge of me, since I am a foreigner?"
Ruth knelt before him with her forehead to the ground and said to him,“Why are you so kind and so attentive to me, even though I am a foreigner?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Boas svarte henne: 'Det er blitt fortalt meg alt hva du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du forlot din far og din mor og ditt fødeland og dro til et folk du ikke kjente før.'
12Måtte Herren belønne din gjerning, og måtte din lønn bli fullkommen fra Herren, Israels Gud, under hvis vinger du har kommet for å søke ly.'
13Hun sa: 'Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.'
14Da det ble tid for måltid, sa Boas til henne: 'Kom hit og spis av brødet, og dypp stykket ditt i eddiken.' Så satte hun seg ved siden av høstarbeiderne, og han lot henne få ristet korn, som hun spiste og ble mett av, og hun hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å plukke mer, ga Boas sine tjenere ordre og sa: 'La henne plukke mellom kornbåndene, og ikke si noe til henne.'
1Naomi hadde en slektning etter sin mann, en mektig mann av Elimeleks slekt, ved navn Boas.
2Da sa Rut moabittinnen til Naomi: 'La meg få gå ut i marken og plukke aks etter noen som lar meg finne nåde.' Og hun sa til henne: 'Gå, min datter.'
3Så gikk hun av sted og kom til et stykke av en åker som tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt, og begynte å plukke aks etter høstarbeiderne.
4Se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: 'Herren være med dere.' Og de svarte ham: 'Herren velsigne deg.'
5Da spurte Boas sin tjener, den som var satt over høstarbeiderne: 'Hvem er denne unge kvinnen?'
6Tjeneren, som var satt over høstarbeiderne, svarte: 'Hun er en ung kvinne fra Moab, som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.'
7Hun sa: 'La meg få plukke og samle aksene mellom kornbåndene etter høstarbeiderne.' Hun kom og har holdt seg her fra morgenen og til nå, bortsett fra en kort pause inne i huset.
8Da sa Boas til Rut: 'Lytt, min datter, gå ikke for å plukke aks på en annen mark, men bli her hos mine tjenestepiker.'
9'Hold øye med marken de høster på, og følg etter dem. Jeg har befalt tjenerne å ikke røre deg. Og når du tørster, kan du gå til karene og drikke av det tjenerne har dratt opp.'
18Hun tok det med seg og gikk inn i byen. Hennes svigermor så hva hun hadde plukket, og Rut tok frem og ga henne noe av det hun hadde til overs etter å ha spist seg mett.
19Da sa hennes svigermor til henne: 'Hvor har du plukket i dag? Hvor har du arbeidet? Måtte den som la merke til deg, være velsignet.' Da fortalte Rut sin svigermor hvor hun hadde arbeidet, og sa: 'Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag er Boas.'
20Naomi sa til sin svigerdatter: 'Måtte han være velsignet av Herren, som ikke har sviktet sin godhet mot de levende og de døde!' Og Naomi fortsatte: 'Mannen er vår nærmeste slektning, en av våre løsnere.'
21Rut moabittinnen sa: 'Han sa også til meg: Bli nær mine tjenestemenn til de har fullført hele innhøstingen min.'
22Naomi sa til sin svigerdatter Rut: 'Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så du ikke blir overfalt på en annen mark.'
23Så holdt hun seg nær Boas' tjenestepiker for å plukke aks, til både bygg- og hveteinnhøstingen var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
5Hun sa til henne: "Alt hva du sier, vil jeg gjøre."
6Hun gikk da ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde befalt henne.
7Da Boas hadde spist og drukket, og hans hjerte var oppløftet, gikk han for å legge seg ved enden av korntanken. I stillhet kom hun inn, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
8Midt på natten ble mannen skremt og vred seg rundt, og se, en kvinne lå ved hans føtter.
9Han sa: "Hvem er du?" Hun svarte: "Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre ut kappen din over din tjenestekvinne, for du er en løsningsmann."
10Da sa han: "Velsignet er du av Herren, min datter! Din siste troskap er større enn den første, siden du ikke har gått etter de unge menn, enten fattige eller rike.
11Nå, min datter, vær ikke redd. Alt hva du sier, vil jeg gjøre for deg, for hele folkets port vet at du er en hederlig kvinne.
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært på treskeplassen."
15Han sa: "Gi meg kappen som du har på deg, og hold den oppe." Da hun holdt den, målte han seks mål med bygg og la det på henne. Så gikk han inn i byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: "Hvordan gikk det med deg, min datter?" Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: "Disse seks målene med bygg ga han meg, for han sa: 'Gå ikke tomhendt til din svigermor.'"
1Da sa Noomi, hennes svigermor, til henne: "Min datter, skal jeg ikke søke et hjem for deg, så det kan gå deg godt?"
2Og nå, er ikke Boas, vår slektning, han som du har vært sammen med i hans tjenestepiker? Se, i natt kaster han bygg på treskeplassen.
3Vask deg da, salv deg, kle på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen. Men gjør deg ikke kjent for mannen før han har spist og drukket.
9Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Og hun kysset dem. Da løftet de sine stemmer og gråt.
10Men Jakob sa: "Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd; for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har akseptert meg.
48Så bøyde jeg meg og tilba Herren. Jeg priset Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette vei, så jeg kunne føre min herres brors datter til hans sønn.
18Hun sa: 'Måtte din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne.' Deretter gikk hun sin vei, spiste igjen, og hennes ansikt var ikke lenger nedtrykt.
4Tekoitkvinnen gikk til kongen, falt på ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp meg, konge!»
22Joab falt med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Han sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre og konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.»
6Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro ut fra stedet hvor hun hadde vært, sammen med sine to svigerdøtre, og de gikk på veien for å vende tilbake til Judas land.
15Da sa hun: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder; vend også du tilbake etter din svigerinne.»
3Han sa: "Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
14Dersom jeg sier til en ung kvinne: Senk krukken din så jeg kan få drikke, og hun svarer: Drikk, og kamelene dine vil jeg også gi å drikke, da er hun den du har utvalgt for din tjener Isak. Gjennom henne skal jeg vite at du har vist min herre godhet.
19«Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å redde livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for da innhenter ulykken meg, og jeg dør.
41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Her er din tjenestekvinne, rede til å vaske føttene på min herres tjenere.'
17Da sa han til ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
14Da sa kvinnene til Noomi: 'Velsignet være Herren, som ikke lot deg være uten en løser i dag! Måtte hans navn bli kjent i Israel.
11Alt folket i porten og de eldste sa: 'Vi er vitner. Måtte Herren la kvinnen som kommer inn i ditt hus, bli som Rakel og Lea, de som begge bygde Israels hus. Måtte du gjøre det vel i Efrata og bli berømt i Betlehem.