Høysangen 2:8
Hør min elskedes røst! Se, han kommer, hoppende over fjellene, springende over høydene.
Hør min elskedes røst! Se, han kommer, hoppende over fjellene, springende over høydene.
Hør, det er min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over haugene.
Hør! Det er min kjæreste! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over haugene.
Hør! Det er min elskede! Se, der kommer han, hoppende over fjellene, springende over åsene.
Hør, min elskedes stemme! Se, der kommer han, som danser over fjellene, hopper over haugene.
Min elskedes stemme! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over høydene.
Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, sprattende på åsene.
Det er min elskedes stemme; se, han kommer, hoppende over fjellene, springende over høydene.
Hør! Det er min elskedes stemme! Se, han kommer, hoppende over fjellene, springende over høydene.
Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, sprangende over høydene.
Hør stemmen til min elskede! Se, han kommer og hopper over fjellene, spretter over åsene.
Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, sprangende over høydene.
The voice of my beloved! Behold, he comes, leaping over the mountains, bounding over the hills.
Hør, min elskede! Se, han kommer, hoppende over fjellene, sprangende over høydene.
(Det er) min Kjærestes Røst; see, han kommer, springende over Bjergene, hoppende over Høiene.
The voice of my beloved! behold, he cometh leaping upon the mountains, skipping upon the hills.
Hør, min elskedes stemme! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over høydene.
The voice of my beloved! Behold, he comes leaping upon the mountains, skipping upon the hills.
The voice of my beloved! behold, he cometh leaping upon the mountains, skipping upon the hills.
Lyden av min elskede! Se, han kommer, hoppende over fjellene, springende på høydene.
Hør min elskedes røst! Se, der kommer han, hoppende over fjellene, dansende over høydene.
Det er min kjære stemme! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over høydene.
Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, løpende over åsene.
The voice of my beloved! behold, he cometh, Leaping upon the mountains, Skipping upon the hills.
Me thynke I heare the voyce of my beloued: lo, there commeth he hoppinge vpon ye mountaynes, and leapinge ouer the litle hilles.
It is the voyce of my welbeloued: beholde, hee commeth leaping by the mountaines, and skipping by the hilles.
I charge you (O ye daughters of Hierusalem) by the roes and hindes of the fiede, that ye wake not vp my loue, nor touche her, tyll she be content her selfe.
¶ The voice of my beloved! behold, he cometh leaping upon the mountains, skipping upon the hills.
The voice of my beloved! Behold, he comes, Leaping on the mountains, Skipping on the hills.
The voice of my beloved! lo, this -- he is coming, Leaping on the mountains, skipping on the hills.
The voice of my beloved! behold, he cometh, Leaping upon the mountains, Skipping upon the hills.
The voice of my beloved! behold, he cometh, Leaping upon the mountains, Skipping upon the hills.
The voice of my loved one! See, he comes dancing on the mountains, stepping quickly on the hills.
The voice of my beloved! Behold, he comes, leaping on the mountains, skipping on the hills.
The Arrival of the LoverThe Beloved about Her Lover: Listen! My lover is approaching! Look! Here he comes, leaping over the mountains, bounding over the hills!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Min elskede ligner en gasell, eller en ung hjort. Se, han står bak vår mur, ser inn gjennom vinduene, gløtter gjennom gitterverket.
10Min elskede svarte og sa til meg: "Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!"
11For se, vinteren er omme, regnet er forbi, har gått sin vei.
12Blomstene viser seg på jorden, sangens tid er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
13Fikentreet har fått sine første frukter, og vinrankene blomstrer og sprer sin duft. Reis deg, min kjæreste, min skjønne, og kom!
14Min due i klippens gjemmer, på det hemmelige sted, la meg få se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt og ditt ansikt er vakkert.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme; la meg få høre det!
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en hjortekalv på de krydderduftende fjell.
16Min elskede er min, og jeg er hans, han som beiter blant liljene.
17Inntil dagen blir sval og skyggene flykter, vend tilbake, min elskede, vær som en gasell eller som en ung hjort på Betherfjellene.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller markens hindin, at dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten før den selv vil.
2La meg stå opp, jeg vil gå omkring i byen, på gatene og i torgene, og jeg vil søke ham som min sjel elsker; jeg søkte ham, men fant ham ikke.
3Vekterne som går omkring i byen fant meg. Har dere sett ham som min sjel elsker?
4Knapt hadde jeg gått fra dem, før jeg fant ham som min sjel elsker; jeg grep ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham til min mors hus, til rommet der hun som unnfanget meg lå.
5Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markens rådyr: Ikke vekk eller oppvekk kjærligheten før den selv vil.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lik røkelsessøyler, parfymert med myrra og røkelse, fra alle krydderhandlerens pulver?
5Dine to bryster er som to tvillingkalver av en gasell som beiter blant liljene.
6Inntil dagen blir kjølig og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til virakshøyden.
7Alt ved deg er vakkert, min kjære, og det er ingen lyte hos deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon. Se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra panterfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fanget mitt hjerte med ett blikk av dine øyne, med ett smykke av halsbåndene dine.
1Jeg har kommet til min hage, min søster, brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner, drikk og bli beruset, elskede!
2Jeg sover, men mitt hjerte er våkent. Hør, min elskede banker: "Åpne for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne, for mitt hode er dekket av dugg, mine lokker av nattens dråper."
10Og din gane som den beste vin, som går ned rett til min elskede, og glir over leppene til de sovende.
11Jeg er min elskedes, og mot meg er hans lengsel.
12Kom, min elskede, la oss gå ut i markene, la oss overnatte i landsbyene.
13Min elskede er som en myrpung for meg som hviler mellom mine bryster.
14Min elskede er for meg en kloster av henna blant En Gedis vingårder.
15Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker, dine øyne er som duer.
16Se, du er vakker, min elskede, også behagelig; ja, vår seng er grønn.
16Hans munn er full av sødme, og hele han er full av behag. Slik er min elskede, og slik er min venn, Jerusalems døtre.
1Hvor har din elskede gått, du vakre blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
2Min elskede har gått ned til sin hage, til de duftende bedene, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min, han som vokter blant liljene.
4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som hærer med banner.
4Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før den selv vil.
5Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Under epletreet vakte jeg deg, der din mor fødte deg, der hun fødte deg.
6Ditt hode på deg som Karmel, og ditt bølgende hår som purpur; en konge holdt fanget i hårfletningene.
1Se, du er vakker, min kjære, se, du er vakker. Øynene dine er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk med geiter som kommer ned fra Gileads fjell.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din elskede framfor en annen elsket, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede framfor en annen elsket, siden du har bedt oss så?
10Min elskede er strålende og rød, utmerket blant ti tusen.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar hvile ved middagstid; for hvorfor skulle jeg være som en som er dekket ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, gå ut på sporene etter flokken, og gjet dine geitekillinger ved gjeters teltene.
9Til min hoppe blant faraos vogner sammenligner jeg deg, min elskede.
6Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Min sjel gikk ut ved hans ord. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
16Våkn opp, nordenvind, og kom, sønnavind. Blås på hagen min, så dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme til sin hage og spise av dens utvalgte frukter.
3Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant de unge menn. I hans skygge ønsket jeg å sitte, og hans frukt var søt for min gane.
4Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss glede oss og fryde oss i deg; vi vil prise din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.
1Jeg vil synge nå for min kjære en sang om min elskedes vingård; en vingård hadde min kjære på en fruktbar høyde.