Høysangen 4:6
Inntil dagen blir kjølig og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til virakshøyden.
Inntil dagen blir kjølig og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til virakshøyden.
Til dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelseshøyden.
Til dagen blåser svalt og skyggene forsvinner, går jeg til myrraberget og til røkelseshøyden.
Til dagen blir sval og skyggene flykter, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
Før lyset fra morgenens gry begynner å skinne og skyggene forsvinner, vil jeg dra til myrrh og røkelse.
Inntil dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
Inntil dagen gryr, og skyggene forsvinner, vil jeg gå til myrramontene og til røkelsehaugen.
Til dagen brister fram og skyggene flyr, vil jeg gå til myrraens fjell og til røkelsens høyde.
Før dagen kryper fram og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelsens høyde.
Inntil dagen gryr, og skyggene flykter, vil jeg dra til myrraens fjell og til røkelsens høyde.
Inntil daggryet, og skyggene forsvinner, skal jeg vandre til myrrefjellet og til røkelsesbakkene.
Inntil dagen gryr, og skyggene flykter, vil jeg dra til myrraens fjell og til røkelsens høyde.
Until the day breathes and the shadows flee, I will go to the mountain of myrrh and the hill of frankincense.
Før dagen svaler og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelses høy.
Indtil Dagen bliver luftig, og Skyggerne flye bort, vil jeg gaae til Myrrha-Bjerg og til Viraks-Høi.
Until the day break, and the shadows flee away, I will get me to the mountain of myrrh, and to the hill of frankincense.
Til dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til olibanhaugen.
Until the day breaks, and the shadows flee away, I will go to the mountain of myrrh, and to the hill of frankincense.
Until the day break, and the shadows flee away, I will get me to the mountain of myrrh, and to the hill of frankincense.
Inntil dagen blir sval og skygger flykter bort, vil jeg gå til myrraberget, til røkelseshøyden.
Før dagen bryter fram, og skyggene flykter bort, vil jeg dra til myrra-fjellet og til røkelses-haugen.
Inntil dagen blir kjølig og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelsesbakken.
Før kvelden kommer, og himmelen langsomt blir mørk, vil jeg gå til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
Until the day be cool, and the shadows flee away, I will get me to the mountain of myrrh, And to the hill of frankincense.
Until the day break, and the shadows flee away, I will get me to the mountain of myrrh, and to the hill of frankincense.
O that I might go to the mountayne of Myrre, and to the hyll of frankynsense: till the daye breake, and till the shadowes be past awaye.
Vntill the day breake, and the shadowes flie away, I wil go into the mountaine of myrrhe and to the mountaine of incense.
O that I might go to the mountaine of myrre, and to the hil of frankencense, til the day breake, and til the shadowes be past away.
Until the day break, and the shadows flee away, I will get me to the mountain of myrrh, and to the hill of frankincense.
Until the day is cool, and the shadows flee away, I will go to the mountain of myrrh, To the hill of frankincense.
Till the day doth break forth, And the shadows have fled away, I will get me unto the mountain of myrrh, And unto the hill of frankincense.
Until the day be cool, and the shadows flee away, I will get me to the mountain of myrrh, And to the hill of frankincense.
Until the day be cool, and the shadows flee away, I will get me to the mountain of myrrh, And to the hill of frankincense.
Till the evening comes, and the sky slowly becomes dark, I will go to the mountain of myrrh, and to the hill of frankincense.
Until the day is cool, and the shadows flee away, I will go to the mountain of myrrh, to the hill of frankincense.
Until the dawn arrives and the shadows flee, I will go up to the mountain of myrrh, and to the hill of frankincense.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Min elskede er min, og jeg er hans, han som beiter blant liljene.
17Inntil dagen blir sval og skyggene flykter, vend tilbake, min elskede, vær som en gasell eller som en ung hjort på Betherfjellene.
5Dine to bryster er som to tvillingkalver av en gasell som beiter blant liljene.
12Mens kongen var ved sitt bord, utsendte min nard sitt duft.
13Min elskede er som en myrpung for meg som hviler mellom mine bryster.
14Min elskede er for meg en kloster av henna blant En Gedis vingårder.
4Knapt hadde jeg gått fra dem, før jeg fant ham som min sjel elsker; jeg grep ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham til min mors hus, til rommet der hun som unnfanget meg lå.
5Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markens rådyr: Ikke vekk eller oppvekk kjærligheten før den selv vil.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lik røkelsessøyler, parfymert med myrra og røkelse, fra alle krydderhandlerens pulver?
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en hjortekalv på de krydderduftende fjell.
6Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller markens hindin, at dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten før den selv vil.
8Hør min elskedes røst! Se, han kommer, hoppende over fjellene, springende over høydene.
9Min elskede ligner en gasell, eller en ung hjort. Se, han står bak vår mur, ser inn gjennom vinduene, gløtter gjennom gitterverket.
10Min elskede svarte og sa til meg: "Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!"
10Og din gane som den beste vin, som går ned rett til min elskede, og glir over leppene til de sovende.
11Jeg er min elskedes, og mot meg er hans lengsel.
12Kom, min elskede, la oss gå ut i markene, la oss overnatte i landsbyene.
7Alt ved deg er vakkert, min kjære, og det er ingen lyte hos deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon. Se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra panterfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fanget mitt hjerte med ett blikk av dine øyne, med ett smykke av halsbåndene dine.
10Hvor vakre er dine kjærligheter, min søster, min brud. Hvor mye bedre er dine kjærligheter enn vin, og duften av dine salver enn alle krydder.
1Hvor har din elskede gått, du vakre blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
2Min elskede har gått ned til sin hage, til de duftende bedene, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min, han som vokter blant liljene.
4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som hærer med banner.
6Ditt hode på deg som Karmel, og ditt bølgende hår som purpur; en konge holdt fanget i hårfletningene.
7Hvor vakker og hvor skjønn du er, kjærlighet, fylt av delikatesser.
8Ditt utsende er som et palmetre, og dine bryster som drueklaser.
13Fikentreet har fått sine første frukter, og vinrankene blomstrer og sprer sin duft. Reis deg, min kjæreste, min skjønne, og kom!
14Min due i klippens gjemmer, på det hemmelige sted, la meg få se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt og ditt ansikt er vakkert.
1Jeg har kommet til min hage, min søster, brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner, drikk og bli beruset, elskede!
2Jeg sover, men mitt hjerte er våkent. Hør, min elskede banker: "Åpne for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne, for mitt hode er dekket av dugg, mine lokker av nattens dråper."
4Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før den selv vil.
5Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Under epletreet vakte jeg deg, der din mor fødte deg, der hun fødte deg.
3Din dufts oljer er gode, navnet ditt er som olje som er øst ut. Derfor elsker unge kvinner deg.
4Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss glede oss og fryde oss i deg; vi vil prise din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar hvile ved middagstid; for hvorfor skulle jeg være som en som er dekket ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, gå ut på sporene etter flokken, og gjet dine geitekillinger ved gjeters teltene.
9Til min hoppe blant faraos vogner sammenligner jeg deg, min elskede.
17Jeg har parfymert min seng med myrra, aloetre og kanel.
18Kom, la oss drikke av kjærligheten til morgenen, la oss fryde oss i kjærlighet.
15En kilde i hagene, en brønn med levende vann, som strømmer fra Libanon.
16Våkn opp, nordenvind, og kom, sønnavind. Blås på hagen min, så dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme til sin hage og spise av dens utvalgte frukter.
10Hvem er hun som kommer til syne som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som hærer med banner?
13Hans kinn er som krydderbed, voller av duftstoffer; hans lepper er liljer, dryppende flytende myrra.
3Din navle er som en rund skål, som aldri mangler krydret vin. Din mage er som en haug av hvete, omkranset av liljer.
12En lukket hage er du, min søster, min brud, en lukket kilde, en forseglet brønn.
13Dine planter er en pomegranatehage med de mest utsøkte frukter, henna med nardusplanter.
2La meg stå opp, jeg vil gå omkring i byen, på gatene og i torgene, og jeg vil søke ham som min sjel elsker; jeg søkte ham, men fant ham ikke.