Høysangen 5:2
Jeg sover, men mitt hjerte er våkent. Hør, min elskede banker: "Åpne for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne, for mitt hode er dekket av dugg, mine lokker av nattens dråper."
Jeg sover, men mitt hjerte er våkent. Hør, min elskede banker: "Åpne for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne, for mitt hode er dekket av dugg, mine lokker av nattens dråper."
Jeg sover, men mitt hjerte våker. Det er min elskedes røst som banker og sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjære, min due, min udadlelige! For mitt hode er fylt av dugg, og lokkene mine av nattens dråper.
Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Hør! Min kjæreste banker på: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fylt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
Jeg sover, men hjertet mitt er våkent. Hør! Min kjære banker: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fullt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
Hør! Min elskede banker på. 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min skjønne! Håret mitt er fuktig av dugg, og lokkene mine er gjennomtrukket av nattens dråper.'
Jeg sover, men hjertet mitt våker: Det er lyden av min elskede som banker, og sier: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min rene; for hodet mitt er fylt av dugg, og lokkene mine med nattens dråper.
jeg sover, men hjertet mitt er våkent: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min uåpnet: for mitt hode er fylt med dugg, og håret mitt med dråpene fra natten.
Jeg sov, sier hun, men mitt hjerte var våkent. Det er min elskedes stemme som banker: Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For mitt hode er fylt av dugg, mitt hår av nattens dråper.
Jeg sov, men mitt hjerte våket. Hør, min elskede banker: 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min fullkomne, for mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.'
Jeg sover, men hjertet mitt våker: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne opp for meg, min søster, min kjære, min due, min uplettede; for mitt hode er fylt med dugg, og mine krøller med nattens dråper.
Jeg sover, men hjertet mitt våkner; det er min elskedes røst som banker og sier: Åpne for meg, min søster, min elskede, min due, min uplettede; for hodet mitt er fullt av dugg, og lokkene mine er dekket av nattens dråper.
Jeg sover, men hjertet mitt våker: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne opp for meg, min søster, min kjære, min due, min uplettede; for mitt hode er fylt med dugg, og mine krøller med nattens dråper.
I was sleeping, but my heart was awake. I heard the sound of my beloved knocking: "Open to me, my sister, my darling, my dove, my perfect one, for my head is drenched with dew and my hair with the dampness of the night."
Jeg sov, men mitt hjerte våket. Hør, min kjære banker: 'Lukk opp for meg, min søster, min elskede, min due, min fullkomne; for mitt hode er fylt med dugg, mine lokker med nattens dråper.'
Jeg sov, (siger hun), men mit Hjerte vaagede; (det er) min Kjærestes Røst, som banker, (sigende): Lad op for mig, min Søster, min Veninde, min Due, min Fuldkomne! thi mit Hoved er fuldt af Dug, mine Lokker af Nattens Draaber.
I sleep, but my heart waketh: it is the voice of my beloved that knocketh, saying, Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled: for my head is filled with dew, and my locks with the drops of the night.
Jeg sover, men hjertet mitt våker. Det er min elskedes stemme som banker, og sier: Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min ulastelige. For mitt hode er fylt med dugg, og mitt hår med nattens duggdråper.
I sleep, but my heart wakes: it is the voice of my beloved that knocks, saying, Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled; for my head is filled with dew, and my locks with the drops of the night.
I sleep, but my heart waketh: it is the voice of my beloved that knocketh, saying, Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled: for my head is filled with dew, and my locks with the drops of the night.
Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Det er min elskedes stemme som banker: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min uplettede; for hodet mitt er fylt med dugg, håret mitt med nattens fuktighet.
Jeg sov, men hjertet mitt våknet: Lyden av min elskede som banker! ‘Åpne for meg, min søster, min venn, min due, min fullkomne, for mitt hode er fylt med dugg, mine lokker med nattens dråper.’
Jeg sov, men hjertet mitt var våkent: Det er min elskedes stemme som banker, sier: Åpne for meg, min søster, min elskede, min due, min lytefrie; For mitt hode er dekket av dugg, mitt hår av nattens dråper.
Jeg sover, men hjertet mitt er våkent; det er lyden av min elskede ved døren, som sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min veldig vakre; hodet mitt er vått av dugg, og håret mitt med nattens dråper.
As I was a slepe, & my hert wakynge, I herde the voyce of my beloued, wha he knocked. Open to me (sayde he) o my sister, my loue, my doue, my derlinge: for my heade is full of dew, and ye lockes of my hayre are full of the night droppes.
I sleepe, but mine heart waketh, it is the voyce of my welbeloued that knocketh, saying, Open vnto mee, my sister, my loue, my doue, my vndefiled: for mine head is full of dewe, and my lockes with the droppes of the night.
I am a sleepe, but my heart is waking: I heare the voyce of my beloued when he knocketh, saying, Open to me O my sister, my loue, my doue, my dearling: for my head is full of deawe, and the lockes of my heere are full of the nyght doppes.
¶ I sleep, but my heart waketh: [it is] the voice of my beloved that knocketh, [saying], Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled: for my head is filled with dew, [and] my locks with the drops of the night.
I was asleep, but my heart was awake. It is the voice of my beloved who knocks: Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled; For my head is filled with dew, My hair with the dampness of the night.
I am sleeping, but my heart waketh: The sound of my beloved knocking! `Open to me, my sister, my friend, My dove, my perfect one, For my head is filled `with' dew, My locks `with' drops of the night.'
I was asleep, but my heart waked: It is the voice of my beloved that knocketh, `saying', Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled; For my head is filled with dew, My locks with the drops of the night.
I was asleep, but my heart waked: It is the voice of my beloved that knocketh, [saying], Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled; For my head is filled with dew, My locks with the drops of the night.
I am sleeping, but my heart is awake; it is the sound of my loved one at the door, saying, Be open to me, my sister, my love, my dove, my very beautiful one; my head is wet with dew, and my hair with the drops of the night.
I was asleep, but my heart was awake. It is the voice of my beloved who knocks: "Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled; for my head is filled with dew, and my hair with the dampness of the night."
The Trials of Love: The Beloved’s Dream of Losing Her LoverThe Beloved about Her Lover: I was asleep, but my mind was dreaming. Listen! My lover is knocking at the door! The Lover to His Beloved:“Open for me, my sister, my darling, my dove, my flawless one! My head is drenched with dew, my hair with the dampness of the night.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg har kommet til min hage, min søster, brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner, drikk og bli beruset, elskede!
3Jeg har tatt av meg kjortelen, hvordan kan jeg ta den på igjen? Jeg har vasket mine føtter, hvordan kan jeg gjøre dem skitne?
4Min elskede rakte sin hånd gjennom hullet, og mitt indre ble beveget for ham.
5Jeg sto opp for å åpne for min elskede, og mine hender dryppet av myrra, mine fingrer av flytende myrra, over låsens håndtak.
6Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Min sjel gikk ut ved hans ord. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
7Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din elskede framfor en annen elsket, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede framfor en annen elsket, siden du har bedt oss så?
6Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller markens hindin, at dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten før den selv vil.
8Hør min elskedes røst! Se, han kommer, hoppende over fjellene, springende over høydene.
9Min elskede ligner en gasell, eller en ung hjort. Se, han står bak vår mur, ser inn gjennom vinduene, gløtter gjennom gitterverket.
10Min elskede svarte og sa til meg: "Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!"
12En lukket hage er du, min søster, min brud, en lukket kilde, en forseglet brønn.
9Jeg sa: 'Jeg vil stige opp i palmetreet, ta tak i dets grener.' Må dine bryster være som druer på vinstokken, og duften av din nese som epler.
10Og din gane som den beste vin, som går ned rett til min elskede, og glir over leppene til de sovende.
11Jeg er min elskedes, og mot meg er hans lengsel.
12Kom, min elskede, la oss gå ut i markene, la oss overnatte i landsbyene.
1På mitt leie om nettene søkte jeg ham som min sjel elsker; jeg søkte ham, men fant ham ikke.
2La meg stå opp, jeg vil gå omkring i byen, på gatene og i torgene, og jeg vil søke ham som min sjel elsker; jeg søkte ham, men fant ham ikke.
3Vekterne som går omkring i byen fant meg. Har dere sett ham som min sjel elsker?
4Knapt hadde jeg gått fra dem, før jeg fant ham som min sjel elsker; jeg grep ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham til min mors hus, til rommet der hun som unnfanget meg lå.
5Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markens rådyr: Ikke vekk eller oppvekk kjærligheten før den selv vil.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lik røkelsessøyler, parfymert med myrra og røkelse, fra alle krydderhandlerens pulver?
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fanget mitt hjerte med ett blikk av dine øyne, med ett smykke av halsbåndene dine.
10Hvor vakre er dine kjærligheter, min søster, min brud. Hvor mye bedre er dine kjærligheter enn vin, og duften av dine salver enn alle krydder.
13Fikentreet har fått sine første frukter, og vinrankene blomstrer og sprer sin duft. Reis deg, min kjæreste, min skjønne, og kom!
14Min due i klippens gjemmer, på det hemmelige sted, la meg få se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt og ditt ansikt er vakkert.
13Min elskede er som en myrpung for meg som hviler mellom mine bryster.
14Min elskede er for meg en kloster av henna blant En Gedis vingårder.
15Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker, dine øyne er som duer.
15En kilde i hagene, en brønn med levende vann, som strømmer fra Libanon.
16Våkn opp, nordenvind, og kom, sønnavind. Blås på hagen min, så dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme til sin hage og spise av dens utvalgte frukter.
3Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
4Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før den selv vil.
5Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Under epletreet vakte jeg deg, der din mor fødte deg, der hun fødte deg.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar hvile ved middagstid; for hvorfor skulle jeg være som en som er dekket ved flokkene til dine venner?
1Hvor har din elskede gått, du vakre blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
2Min elskede har gått ned til sin hage, til de duftende bedene, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min, han som vokter blant liljene.
6Inntil dagen blir kjølig og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til virakshøyden.
16Min elskede er min, og jeg er hans, han som beiter blant liljene.
17Inntil dagen blir sval og skyggene flykter, vend tilbake, min elskede, vær som en gasell eller som en ung hjort på Betherfjellene.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme; la meg få høre det!
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en hjortekalv på de krydderduftende fjell.
1Se, du er vakker, min kjære, se, du er vakker. Øynene dine er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk med geiter som kommer ned fra Gileads fjell.
2Må han kysse meg med kyssene fra sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
16Hans munn er full av sødme, og hele han er full av behag. Slik er min elskede, og slik er min venn, Jerusalems døtre.
5Vend dine øyne bort fra meg, for de overvelder meg. Ditt hår er som en flokk av geiter som kommer ned fra Gilead.
4Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss glede oss og fryde oss i deg; vi vil prise din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.