Høysangen 6:12
Jeg visste ikke at min egen sjel hadde satt meg i mitt edle folks vogner.
Jeg visste ikke at min egen sjel hadde satt meg i mitt edle folks vogner.
Før jeg visste av det, satte min sjel meg i Amminadibs vogner.
Før jeg visste av det, satte min lengsel meg på mitt edle folks vogner.
Før jeg visste av det, satte min lengsel meg på vognene til mitt edle folk.
Jeg visste det ikke, men sjelen min førte meg til min folks kongevogn.
Før jeg visste ordet av det, førte min sjel meg til Amminadibs vogner.
Før jeg visste ordet av det, førte sjelen min meg liksom vognene til Amminadib.
Før jeg visste ordet av det, satte min sjel meg på vognen blant folkets hærer.
Uten å være klar over det satte min sjel meg på folkets ridders vogner.
Før jeg var klar over det, satte min sjel meg som vognene til Amminadib.
Om jeg noen gang var oppmerksom, gjorde min sjel meg lik Amminadibs stridsvogner.
Før jeg var klar over det, satte min sjel meg som vognene til Amminadib.
Before I realized it, my desire set me among the chariots of my noble people.
Før jeg visste ordet av det, satte min lengsel meg blant mitt folks kongelige vogner.
Førend jeg vidste det, satte mig min Sjæl paa mit frivillige Folks Vogne.
Or ever I was aware, my soul made me like the chariots of Amminadib.
Før jeg visste ordet av det, satte min sjel meg mellom Amminadibs vogner.
Before I was aware, my soul set me among the chariots of Amminadib.
Or ever I was aware, my soul made me like the chariots of Amminadib.
Uten å vite det, plasserte lengselen meg blant mitt kongelige folks vogner.
Jeg visste ikke selv, men det gjorde meg til vogner av mitt folk, Nadib.
Før jeg visste det, hadde sjelen min satt meg blant vognene til mitt fyrstelige folk.
Før jeg visste ordet av det...
Then the charettes of the prynce of my people made me sodenly afrayed.
I knewe nothing, my soule set me as the charets of my noble people.
I knewe not that my soule had made me the charyot of the people that be vnder tribute.
Or ever I was aware, my soul made me [like] the chariots of Amminadib.
Without realizing it, My desire set me with my royal people's chariots. Friends
I knew not my soul, It made me -- chariots of my people Nadib.
Before I was aware, my soul set me `Among' the chariots of my princely people.
Before I was aware, my soul set me [Among] the chariots of my princely people.
Before I was conscious of it, ...
Without realizing it, my desire set me with my royal people's chariots. Friends
I was beside myself with joy! There please give me your myrrh, O daughter of my princely people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss glede oss og fryde oss i deg; vi vil prise din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.
5Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
6Ikke se på meg fordi jeg er mørk, for solen har brent meg. Min mors sønner var sinte på meg, de satte meg til å vokte vinmarkene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar hvile ved middagstid; for hvorfor skulle jeg være som en som er dekket ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, gå ut på sporene etter flokken, og gjet dine geitekillinger ved gjeters teltene.
9Til min hoppe blant faraos vogner sammenligner jeg deg, min elskede.
10Hvem er hun som kommer til syne som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som hærer med banner?
11Jeg gikk ned til nøttehagen for å se på de spirende vekstene i dalen, for å se om vintreet hadde blomstret, om granatepletrærne hadde fått knopper.
1På mitt leie om nettene søkte jeg ham som min sjel elsker; jeg søkte ham, men fant ham ikke.
2La meg stå opp, jeg vil gå omkring i byen, på gatene og i torgene, og jeg vil søke ham som min sjel elsker; jeg søkte ham, men fant ham ikke.
3Vekterne som går omkring i byen fant meg. Har dere sett ham som min sjel elsker?
4Knapt hadde jeg gått fra dem, før jeg fant ham som min sjel elsker; jeg grep ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham til min mors hus, til rommet der hun som unnfanget meg lå.
5Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markens rådyr: Ikke vekk eller oppvekk kjærligheten før den selv vil.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lik røkelsessøyler, parfymert med myrra og røkelse, fra alle krydderhandlerens pulver?
6Inntil dagen blir kjølig og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til virakshøyden.
10Og din gane som den beste vin, som går ned rett til min elskede, og glir over leppene til de sovende.
11Jeg er min elskedes, og mot meg er hans lengsel.
12Kom, min elskede, la oss gå ut i markene, la oss overnatte i landsbyene.
6Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Min sjel gikk ut ved hans ord. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
7Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
1Hvor har din elskede gått, du vakre blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
2Min elskede har gått ned til sin hage, til de duftende bedene, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min, han som vokter blant liljene.
4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som hærer med banner.
5Vend dine øyne bort fra meg, for de overvelder meg. Ditt hår er som en flokk av geiter som kommer ned fra Gilead.
12Mens kongen var ved sitt bord, utsendte min nard sitt duft.
13Min elskede er som en myrpung for meg som hviler mellom mine bryster.
14Min elskede er for meg en kloster av henna blant En Gedis vingårder.
16Min elskede er min, og jeg er hans, han som beiter blant liljene.
17Inntil dagen blir sval og skyggene flykter, vend tilbake, min elskede, vær som en gasell eller som en ung hjort på Betherfjellene.
10Min elskede svarte og sa til meg: "Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!"
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme; la meg få høre det!
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en hjortekalv på de krydderduftende fjell.
6Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller markens hindin, at dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten før den selv vil.
8Hør min elskedes røst! Se, han kommer, hoppende over fjellene, springende over høydene.
1Jeg har kommet til min hage, min søster, brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner, drikk og bli beruset, elskede!
2Jeg sover, men mitt hjerte er våkent. Hør, min elskede banker: "Åpne for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne, for mitt hode er dekket av dugg, mine lokker av nattens dråper."
6Ditt hode på deg som Karmel, og ditt bølgende hår som purpur; en konge holdt fanget i hårfletningene.
3Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant de unge menn. I hans skygge ønsket jeg å sitte, og hans frukt var søt for min gane.
4Han førte meg til vinens hus, og hans banner over meg var kjærlighet.
4Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før den selv vil.
5Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Under epletreet vakte jeg deg, der din mor fødte deg, der hun fødte deg.
10Jeg er en mur, og mine bryster er som tårn. Da fant jeg fred for hans øyne.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fanget mitt hjerte med ett blikk av dine øyne, med ett smykke av halsbåndene dine.
1Å, om du var som en bror for meg, som får die ved min mors bryst! Da ville jeg finne deg ute, kysse deg, og ingen ville forakte meg.
2Jeg ville lede deg, ta deg med til min mors hus, der du ville lære meg. Jeg ville gi deg krydret vin å drikke, saften av mine granatepler.
26Da våknet jeg opp og så; min søvn hadde vært søt for meg.