Høysangen 8:7
Mektige vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke oversvømme den. Om noen gir alt sitt gods for kjærligheten, vil han bare bli hånet.
Mektige vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke oversvømme den. Om noen gir alt sitt gods for kjærligheten, vil han bare bli hånet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke drukne den. Om en mann gav all sin rikdom i sitt hus for kjærligheten, ville det bli fullstendig foraktet.
Mektige vann kan ikke slokke kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Om en mann gav alt han eide for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Om en mann ga hele sin eiendom for kjærligheten, ville han bli dypt foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke skylle den bort. Hvis noen gir alt han eier for kjærlighet, vil han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, heller ikke kan flommene drukne den: om en mann ga all sin rikdom for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, og strømmene kan ikke drukne den; hvis en mann skulle gi alt han eier for kjærlighet, ville det bli totalt foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, heller ikke flommen drukne den; om noen ga alt han eide for kjærlighet, ville man fullstendig forakte ham.
Store vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Hvis noen ga husets rikdom for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, elver kan ikke drukne den. Om en mann skulle gi alt han eier for kjærligheten, ville han bli fullstendig foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og oversvømmelser kan heller ikke drukne den; om en mann ville gi all rikdommen i sitt hus for kjærligheten, ville han bli fullstendig foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, elver kan ikke drukne den. Om en mann skulle gi alt han eier for kjærligheten, ville han bli fullstendig foraktet.
Many waters cannot quench love, nor can rivers sweep it away. If someone were to give all the wealth of his house for love, it would be utterly despised.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Om en mann ga alt sitt gods for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange Vande kunne ikke slukke Kjærligheden, ei heller Strømme overskylle den; om Nogen vilde give alt sit Huses Gods for Kjærlighed, man skulde dog aldeles foragte ham.
Many waters cannot quench love, neither can the floods drown it: if a man would give all the substance of his house for love, it would utterly be contemned.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke drukne den: Hvis en mann skulle gi alt han eier for kjærlighet, ville det likevel bli foraktet.
Many waters cannot quench love, nor can the floods drown it: if a man would give all the wealth of his house for love, it would utterly be scorned.
Many waters cannot quench love, neither can the floods drown it: if a man would give all the substance of his house for love, it would utterly be contemned.
Mektige vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke drukne den. Gav en mann alt han eide for kjærlighet, ville det bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, elvene kan ikke skylle den bort. Om en mann ga all sin rikdom for kjærligheten, ville han bli hånet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke drukne den; hvis en mann gir alt han har i sitt hus for kjærlighet, vil han bli foraktet.
Mye vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke drukne den: om en mann ga alt han eier for kjærlighet, ville det bli ansett som en liten pris.
Many{H7227} waters{H4325} cannot{H3201} quench{H3518} love,{H160} Neither can floods{H5104} drown{H7857} it: If a man{H376} would give{H5414} all the substance{H1952} of his house{H1004} for love,{H160} He would utterly{H936} be contemned.{H936}
Many{H7227} waters{H4325} cannot{H3201}{(H8799)} quench{H3518}{(H8763)} love{H160}, neither can the floods{H5104} drown{H7857}{(H8799)} it: if a man{H376} would give{H5414}{(H8799)} all the substance{H1952} of his house{H1004} for love{H160}, it would utterly{H936}{(H8800)} be contemned{H936}{(H8799)}.
so yt many waters are not able to quench loue, nether maye ye streames drowne it. Yee yf a man wolde geue all the good of his house for loue, he shulde counte it nothinge.
Much water can not quench loue, neither can the floods drowne it: If a man should giue all the substance of his house for loue, they would greatly contemne it.
Her coales are coales of fire, and a very vehement flambe of the Lorde: so that many waters are not able to quenche loue, neither may the streames drowne it: Yea yf a man woulde geue all the good of his house for loue, he shoulde count it nothyng.
Many waters cannot quench love, neither can the floods drown it: if [a] man would give all the substance of his house for love, it would utterly be contemned.
Many waters can't quench love, Neither can floods drown it. If a man would give all the wealth of his house for love, He would be utterly scorned. Friends
Many waters are not able to quench the love, And floods do not wash it away. If one give all the wealth of his house for love, Treading down -- they tread upon it.
Many waters cannot quench love, Neither can floods drown it: If a man would give all the substance of his house for love, He would utterly be contemned.
Many waters cannot quench love, Neither can floods drown it: If a man would give all the substance of his house for love, He would utterly be contemned.
Much water may not put out love, or the deep waters overcome it: if a man would give all the substance of his house for love, it would be judged a price not great enough.
Many waters can't quench love, neither can floods drown it. If a man would give all the wealth of his house for love, he would be utterly scorned. Friends
Surging waters cannot quench love; floodwaters cannot overflow it. If someone were to offer all his possessions to buy love, the offer would be utterly despised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm, for kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen er krevende som dødsriket; dens glød er som ildens glød, en Herrens flamme.
8 Vi har en liten søster som ennå ikke har bryst. Hva skal vi gjøre med vår søster den dagen hun blir omtalt?
9 Er hun en mur, bygger vi en sølvglans på den; er hun en dør, sperrer vi henne med sedertre.
12 En lukket hage er du, min søster, min brud, en lukket kilde, en forseglet brønn.
18 Kom, la oss drikke av kjærligheten til morgenen, la oss fryde oss i kjærlighet.
2 Må han kysse meg med kyssene fra sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
3 Din dufts oljer er gode, navnet ditt er som olje som er øst ut. Derfor elsker unge kvinner deg.
4 Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss glede oss og fryde oss i deg; vi vil prise din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.
15 En kilde i hagene, en brønn med levende vann, som strømmer fra Libanon.
25 Ikke begjær hennes skjønnhet i ditt hjerte og la deg ikke fange av hennes øyelokk.
26 For en prostituert kan reduseres til et brød, men en gift kvinne jakter på det dyrebare livet.
27 Kan en mann samle ild i fanget uten å svi sine klær?
6 Overgi den ikke, så vil den bevare deg; elsk den, så vil den beskytte deg.
9 Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fanget mitt hjerte med ett blikk av dine øyne, med ett smykke av halsbåndene dine.
10 Hvor vakre er dine kjærligheter, min søster, min brud. Hvor mye bedre er dine kjærligheter enn vin, og duften av dine salver enn alle krydder.
10 Og din gane som den beste vin, som går ned rett til min elskede, og glir over leppene til de sovende.
6 Ditt hode på deg som Karmel, og ditt bølgende hår som purpur; en konge holdt fanget i hårfletningene.
18 La ditt kildevell være velsignet, gled deg ved ungdommens hustru.
19 En elskovsrik hind og en yndig fjellgeit. La hennes bryster metter deg til alle tider, vær alltid beruset av hennes kjærlighet.
20 Hvorfor skal du, min sønn, være betatt av en fremmed kvinne og omfavne en annen kvinnes barm?
1 Å, om du var som en bror for meg, som får die ved min mors bryst! Da ville jeg finne deg ute, kysse deg, og ingen ville forakte meg.
2 Jeg ville lede deg, ta deg med til min mors hus, der du ville lære meg. Jeg ville gi deg krydret vin å drikke, saften av mine granatepler.
3 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
4 Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før den selv vil.
8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9 Hva er din elskede framfor en annen elsket, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede framfor en annen elsket, siden du har bedt oss så?
4 Han førte meg til vinens hus, og hans banner over meg var kjærlighet.
12 Kom, min elskede, la oss gå ut i markene, la oss overnatte i landsbyene.
16 Skal dine kilder flyte utann gatelangs, strømmer av vann i bygatene.
4 Knapt hadde jeg gått fra dem, før jeg fant ham som min sjel elsker; jeg grep ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham til min mors hus, til rommet der hun som unnfanget meg lå.
13 Min elskede er som en myrpung for meg som hviler mellom mine bryster.
14 Min elskede er for meg en kloster av henna blant En Gedis vingårder.
9 Til min hoppe blant faraos vogner sammenligner jeg deg, min elskede.
7 Alle elver renner ut i havet, men havet blir aldri fullt. Til stedet hvor elvene begynner, vender de tilbake for å renne igjen.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller markens hindin, at dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten før den selv vil.
4 Dypt vann er ordene fra munnen til en mann, og en kilde av visdom er en strømmende bekk.
1 Jeg har kommet til min hage, min søster, brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner, drikk og bli beruset, elskede!
2 Jeg sover, men mitt hjerte er våkent. Hør, min elskede banker: "Åpne for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne, for mitt hode er dekket av dugg, mine lokker av nattens dråper."
7 Alt ved deg er vakkert, min kjære, og det er ingen lyte hos deg.
15 Den er dyrbarere enn rubiner; alle dine skatter kan ikke sammenlignes med den.
16 Hans munn er full av sødme, og hele han er full av behag. Slik er min elskede, og slik er min venn, Jerusalems døtre.
10 Min elskede svarte og sa til meg: "Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!"
25 Regnet falt, elvene flommet, og vinden blåste og slo mot dette huset, men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.
9 Men én er min due, min fullkomne, hun er den eneste for sin mor, utvalgt for henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne salig, dronninger og medhustruer sang hennes lovsang.
15 En konstant takdrypp på en regnværsdag og en kranglete kvinne er like.
16 Å holde henne tilbake er som å holde vinden, eller å gripe olje med hånden.
7 Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar hvile ved middagstid; for hvorfor skulle jeg være som en som er dekket ved flokkene til dine venner?
26 Jeg fant at kvinnen som er en felle, er bitrere enn døden. Hennes hjerte er nett og hennes armer lenker. Den som behager Gud, vil unnslippe henne, men synderen vil bli fanget av henne.
11 Vann forsvinner fra sjøen, og elven blir tom og tørr.