Sakarja 2:8
Og han sa til ham: Løp og si til den unge mannen der: Jerusalem skal ligge åpen uten murer, på grunn av mengden mennesker og husdyr midt iblant henne.
Og han sa til ham: Løp og si til den unge mannen der: Jerusalem skal ligge åpen uten murer, på grunn av mengden mennesker og husdyr midt iblant henne.
For så sier Herren, hærskarenes Gud: Etter herligheten har han sendt meg til de folkeslagene som plyndret dere, for den som rører dere, rører ved hans øyensten.
Han sa til ham: Løp, si til den unge mannen: Jerusalem skal ligge åpen, uten murer, på grunn av den store mengden mennesker og fe i den.
Han sa til ham: Løp og si til den unge mannen der: Jerusalem skal ligge åpen, uten murer, på grunn av mengden av mennesker og dyr i den.
Den andre engelen sa til ham: 'Spring og tal til den unge mannen der, og si: Jerusalem skal bli som en ubefestet by, fylt med mennesker og dyr, som vil bosette seg der.'
For slik sier Herren, hærskarenes Gud: Etter ære har han sendt meg til de nasjonene som plyndret dere, for den som rører deg, rører ved hans øyesten.
For slik sier Herren over hærer; Etter sin herlighet har han sendt meg til nasjonene som har plyndret dere; for den som berører dere, berører noe kostbart i hans øye.
Han sa til ham: 'Løp og si til denne unge mannen: Jerusalem skal befolkes som åpne byer på grunn av mengden av mennesker og dyr i den.'
Denne sa til ham: "Løp og snakk til den unge mannen der og si: Jerusalem skal være uten murer på grunn av mengden av mennesker og dyr i den."
For slik sier Herren, hærskarenes Gud: Etter herligheten har han sendt meg til folkene som plyndret dere, for den som rører dere, rører hans øyesten.
For slik sier Herren for hærskarene: Etter at hans herlighet var, har han sendt meg til de nasjoner som har plyndret dere; for den som berører dere, berører øyepæren hans.
For slik sier Herren, hærskarenes Gud: Etter herligheten har han sendt meg til folkene som plyndret dere, for den som rører dere, rører hans øyesten.
He said to him, 'Run and tell that young man: Jerusalem will be inhabited as a city without walls because of the multitude of people and livestock in it.'
Han sa til ham: ‘Løp og si til den unge mannen der: Jerusalem skal bo som åpne landsbyer på grunn av mengden av mennesker og dyr som er i den.’
Og han sagde til ham: Løb, tal til denne unge Karl og siig: Jerusalem skal beboes (som) ubefæstede Byer for Menneskers og Qvægs Mangfoldighed, (som skal være) midt i den.
For thus saith the LORD of hosts; After the glory hath he sent me unto the nations which spoiled you: for he that toucheth you toucheth the apple of his eye.
For slik sier Herren over hærskarene: Etter herligheten har han sendt meg til nasjonene som plyndret dere, for den som rører dere, rører ved hans øyesten.
For thus says the LORD of hosts: After the glory has He sent me to the nations which plundered you: for he who touches you touches the apple of His eye.
For thus saith the LORD of hosts; After the glory hath he sent me unto the nations which spoiled you: for he that toucheth you toucheth the apple of his eye.
For så sier hærskarenes Herre: 'Til ære har han sendt meg til de folkene som plyndret dere; for den som rører dere, rører min øyensten.
For slik sier Herren over Hærskarene: 'Etter ære har han sendt meg til de nasjoner som plyndrer dere, for den som rører dere, rører ved hans øyensten.'
For så sier hærskarenes Herre: Etter herlighet har han sendt meg til de folkene som plyndret dere; for den som rører ved dere, rører ved hans øyens lys.
Han sa til ham: Skynd deg og si til denne unge mannen: Jerusalem vil bli en by uten murer på grunn av det store antallet mennesker og buskap der.
for thus saieth the LORDE of hoostes: With a glorious power hath he sent me out to the Heithe, which spoyled you: for who so toucheth you, shal touche the aple of his owne eye.
For thus saith the Lord of hostes, After this glory hath hee sent me vnto the nations, which spoyled you: for he that toucheth you, toucheth the apple of his eye.
For thus saith the Lorde of hoastes, After this glory hath he sent me out to the heathen which spoyled you: for who so toucheth you, shal touche the apple of his owne eye.
For thus saith the LORD of hosts; After the glory hath he sent me unto the nations which spoiled you: for he that toucheth you toucheth the apple of his eye.
For thus says Yahweh of hosts: 'For honor he has sent me to the nations which plundered you; for he who touches you touches the apple of his eye.
For thus said Jehovah of Hosts: After honour He hath sent me unto the nations who are spoiling you, For he who is coming against you, Is coming against the daughter of His eye.
For thus saith Jehovah of hosts: After glory hath he sent me unto the nations which plundered you; for he that toucheth you toucheth the apple of his eye.
For thus saith Jehovah of hosts: After glory hath he sent me unto the nations which plundered you; for he that toucheth you toucheth the apple of his eye.
Said to him, Go quickly and say to this young man, Jerusalem will be an unwalled town, because of the great number of men and cattle in her.
For thus says Yahweh of Armies: 'For honor he has sent me to the nations which plundered you; for he who touches you touches the apple of his eye.
For the LORD of Heaven’s Armies says to me that for his own glory he has sent me to the nations that plundered you– for anyone who touches you touches the pupil of his eye.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Og jeg vil være en ildmur rundt henne, sier Herren, og jeg vil være hennes herlighet midt iblant henne.
10"Ve, ve! Flykte fra landet i nord, sier Herren, for jeg har spredt dere som de fire vinder fra himmelen", sier Herren.
11"Ve, Sion, redd deg selv, du som bor med datteren Babel!"
7Og se, engelen som talte med meg gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
1Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom til meg og sa:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er nidkjær for Sion med stor nidkjærhet, og med stor vrede er jeg nidkjær for henne.
14Så sier Herren om alle de onde naboene som rører ved arven jeg ga mitt folk Israel i arv: Se, jeg vil dra dem opp fra landet deres, og jeg vil dra Judas hus ut fra blant dem.
8Se, Herrens øyne er rettet mot det syndige riket. Jeg vil utslette det fra jordens overflate, men ikke helt ødelegge Jakobs hus, sier Herren.
8Fordi du plyndret mange folkeslag, skal alt folket som er igjen plyndre deg, for blodet du utøste, volden mot landet, byen og alle som bor i den.
14Engelen som talte med meg sa: 'Rop ut og si: Så sier Herren over hærskarene: Jeg er meget nidkjær for Jerusalem og for Sion med stor iver.
15Og med stor vrede er jeg vred på de sorgløse nasjonene, for jeg var litt vred, men de økte ulykken.'
1Se, en dag kommer for Herren når ditt bytte blir fordelt i din midte.
5Dere skal se det med egne øyne og si: 'Herren er stor også utenfor Israels grenser.'
7se, jeg vil føre fremmede over deg, de fryktinngytende blant nasjonene, og de skal trekke sine sverd mot din visdoms prakt og vanhellige din herlighet.
8Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
9«Serubabels hender har lagt grunnsteiner til dette huset, og hans hender skal fullføre det. Da skal du forstå at Herren over hærskarene har sendt meg til dere.»
10For hvem har foraktet den dagen med små begynnelser? For de skal glede seg når de ser blyloddets stein i Serubabels hånd. Syv — de er Herrens øyne som farer omkring på hele jorden.»
16Derfor skal alle som fortærer deg bli fortært, og alle dine fiender skal gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal selv bli plyndret, og alle som raner deg, vil jeg gi til rov.
12Alle nasjoner skal kalle dere velsignet, for dere skal være et land som alle gleder seg over, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Så sier Herren over hærskarene: 'Grip tak i Israels rest som en vine, snu som en plukkende over vinrankene.
9Da rakte Herren ut sin hånd og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: «Se, jeg har lagt mine ord i din munn.»
2Ødeleggeren har kommet opp mot ditt ansikt. Vakt posten, styrk din festning, se veien, spenn dine krefter, styrk deg meget.
16Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg under min hånds skygge, for å plant himmelen, grunnlegge jorden og si til Sion: Du er mitt folk.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Jeg vil ta meg av mine fiender, og hevne meg på mine motstandere.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem. Han overlot dem til redsler, forferdelse og hån, slik dere selv ser.
6Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om dette synes umulig for restene av dette folket i de dagene, skal det også synes umulig for meg? sier Herren, hærskarenes Gud.
11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg; de sier: 'Måtte hun bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.'
7Jeg vil riste alle nasjonene, og skattene fra alle nasjoner skal komme, og jeg vil fylle dette huset med herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.
8Sølvet er mitt, og gullet er mitt, sier Herren, hærskarenes Gud.
7På den tiden skal en gave bli brakt til Herren over hærskarene fra et høyt og glatt folk, et fryktet folk, langt borte, hvis land elvene har delt opp, til Herrens navn på Sions berg.
4Den dagen skal de bære frem en spott over dere og jamre en klagesang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Min folks arv er blitt skiftet om, hvordan tok han fra meg våre marker, han deler dem ut!
3Israel var helliget Herren, hans førstegrøde. Alle som åt av det, måtte bøte; ulykke kom over dem, sier Herren.
5For dere har tatt mitt sølv og mitt gull, og ført mine dyrebare skatter til deres templer.
23Den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ta deg, Serubabel, Sjealtiels sønn, min tjener, sier Herren, og jeg vil gjøre deg til en signetring, for jeg har valgt deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
5Se, jeg er imot deg, sier Herren over hærskarene. Jeg vil trekke opp skjørtene dine over ansiktet ditt og vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.
15Hva mener dere med å knuse mitt folk og male ansiktene til de fattige til støv?» sier Herren, hærskarenes Gud.
11Men nå er det ikke som i tidligere dager overfor resten av dette folket, sier Herren, hærskarenes Gud.
14For så sier Herren, hærskarenes Gud: Likesom jeg hadde fastsatt å gjøre ondt mot dere da deres fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret,
18Deres hjerte ropte til Herren: Muren til datter Sion, la dine tårer renne som en bekk både dag og natt. Gi deg selv ingen hvile, la ikke øyets eple roe seg.
8Og hele folket skal vite det, Efraim og Samarias innbyggere, i stolthet og med hovmod i hjertet sier de:
7Deres tunge er som en skarp pil, taler bedrageri. Med munnen taler de fred med sin neste, men i hjertet legger de en felle for ham.
4Om de går i fangenskap foran sine fiender, vil jeg befale sverdet å drepe dem der; jeg vil rette mine øyne mot dem til det onde, ikke til det gode.
4Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til hele den bortførte flokken som jeg har bortført fra Jerusalem til Babylon:
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
18Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom til meg og sa:
15For se, jeg har gjort deg liten blant folkene, foraktet blant menneskene.
8Derfor, vent på meg, sier Herren, til den dagen jeg reiser meg til å vitne. For min dom er å samle nasjonene, å føre sammen rikene, for å utøse min harme over dem, all min intense vrede. For i min sjalusiens ild skal hele jorden fortæres.
12Og det skal skje når Herren har fullført alt sitt arbeid på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg hjemsøke kongen av Assyria for hans hovmodige hjerte, og for hans stolte blikk.
9Dere driver kvinner av mitt folk ut fra deres hjem som de elsker, fra deres barn tar dere min herlighet for alltid.
8For Jerusalem har falt, og Juda har stupt, fordi deres ord og gjerninger er imot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.